Forsiden - Dagsavisen

Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei sier i en tale til nasjonen at Israel har gjort en stor feil med å angripe Iran og at Israel vil bli straffet.

– Folk vil ikke glemme blodet fra martyrene og angrepene på vårt territorium, heter det i en uttalelse fra ayatollaen som ble lest opp på iransk TV onsdag. Forrige gang ayatollaen kom med en uttalelse, var etter de første israelske angrepene fredag.

Khamenei advarer også USAs president Donald Trump og sier at alle som kjenner Irans historie, bør vite at de ikke liker trusler. Trump oppfordret tirsdag Iran til å overgi seg ubetinget.

– De skal vite at Iran ikke kommer til å overgi seg, sier han og fortsetter:

– Amerikanerne bør vite at enhver militær innblanding fra USA vil ha alvorlige uopprettelige konsekvenser, sier han ifølge det iranske nyhetsbyrået Tasnim.

Verken påtvunget krig eller fred er noe Iran kommer til å godta, sier Khamenei.

(NTB)

Iran vil svare på israelske angrep «bestemt og uten å holde igjen», sier Irans ambassadør til FN i Genève.

– Vi vil ikke vise noen tilbakeholdenhet når det gjelder å forsvare vårt folk, vår sikkerhet og vårt land. Vi vil svare bestemt, uten tilbakeholdenhet, sa Ali Bahreini, Irans ambassadør til FN i Genève, til journalister.

Bahreini anklaget samtidig USA for å la Israel operere uten konsekvenser, og hevdet at europeiske land forsøker å rettferdiggjøre israelske angrep med «grunnløse påstander».

– Dette er en aggresjonshandling begått av Israel, som har angrepet landet vårt uten grunn, uttalte ambassadøren.

Han anklaget også Israel for «blindt å ha angrepet befolkede områder uten forvarsel», og la til:

– Vi har gitt tydelig beskjed til USA: Vi kommer til å svare svært bestemt.

Ambassadøren varslet også at USA kan bli et mål for Iran.

– Hvis vi konkluderer med at USA er direkte involvert i angrepene mot Iran, vil vi rette vårt svar mot USA, sier Bahreini.

(NTB)

Antallet straffereaksjoner i Norge fortsatte å gå ned i fjor, men den samlede mengden fengselsstraffer økte.

Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I fjor ble det registrert litt over 15.000 straffereaksjoner ilagt av domstolene, en nedgang på 1 prosent fra året før og 10 prosent færre enn i 2019.

Antallet dommer på ett års fengsel eller mer økte med nesten 6 prosent.

SSB påpeker at nedgangen i antall dommer de siste 20 årene særlig skyldes færre dommer for eiendomstyveri og annet vinningslovbrudd, samt færre dommer for narkotikalovbrudd de siste ti årene.

I 2024 var det imidlertid en svak økning av eiendomstyveri, for første gang på over ti år, opplyser SSB.

Totalt ble det registrert nesten 273.500 rettskraftige straffereaksjoner i det norske rettsvesenet i 2024. Av disse var nærmere 217.000 forenklede forelegg, hovedsakelig for trafikkovertredelser.

(NTB)

Militæret i Israel (IDF) sier de har bombet iranske anlegg for produksjon av våpenkomponenter og utstyr for anriking av uran.

Flere enn 50 israelske kampfly skal ha deltatt i operasjonen tidlig onsdag morgen.

– Flere anlegg for våpenproduksjon ble rammet i angrepsbølgen, står det i uttalelsen fra IDF.

Blant målene skal det ha vært anlegg for produksjon av råmaterialer og komponenter til missiler.

I tillegg hevder IDF å ha truffet anlegg for produksjon av sentrifuger. Etter alt å dømme sikter IDF til sentrifuger som brukes til anriking av uran.

Anriket uran kan brukes i kjernekraftverk eller atombomber, avhengig av anrikingsgraden.

(NTB)

Temperaturen i permafrosten i de sveitsiske Alpene har steget med 0,8 grader de siste ti årene. Aldri før er det målt så høye temperaturer i permafrosten.

I fjor ble det målt temperaturstigninger ved over 80 prosent av borehullene, viser en ny rapport fra Det sveitsiske akademiet for naturvitenskap. De har målt temperaturen i permafrosten siden 2000.

– I løpet av de siste ti årene har det vært en generell økning i temperaturen på 0,8 grader ved 10 meters dybde. Det har ført til nye rekorder i 2024, skriver forskerne.

Noe av forklaringen på den høye temperaturen i fjor er at snøen kom tidlig og la seg som et isolerende teppe, som fanget varme i bakken.

Permafrost er jord eller annen grunn som er konstant frossen over en periode på minst to år. I Europa finner man permafrost primært i Arktis, men også i høytliggende fjellområder. I Sveits finnes permafrost for det meste på høyder over 2500 meter.

Når permafrosten smelter, kan det utløse jord- og steinskred.

For mindre enn en måned siden ble landsbyen Blatten i Sveits begravet i et jordskred som skjedde fordi Birch-breen kollapset. Lederen for breovervåkingen i Sveits, Matthias Huss, sa senere at kollapsen kunne henge sammen med at permafrosten var smeltet på fjellet Kleines Nesthorn.

(NTB)

Tre erfarne østerrikske turfolk mistet livet da de ble truffet av lyn i et plutselig tordenvær i Alpene i Tyrol i helgen, opplyser politiet.

Lynet slo ned da et ektepar på 60 og en 62 år gammel slektning var på vei ned fra fjellet Mittagspitze i nærheten av landsbyen Flirsch.

– På grunn av et brått væromslag begynte de nedstigningen rundt klokken 12.30, men de kom aldri tilbake, sier politiet i en uttalelse.

Turfølget på tre befant seg på rundt 2270 meters høyde da de ble truffet av lynet. Redningsmannskaper fant de tre døde ved stien, sier en talsperson for det lokale politiet til AFP.

Myndighetene sier slike hendelser er ekstremt sjeldne.

(NTB)

I løpet av to dager er to kvinnelige ordførere drept i Mexico. Martha Laura Mendoza i delstaten Michoacan ble det andre offeret tirsdag.

Mendoza, som var ordfører i Tepalcatepec og tilhørte samme parti som president Claudia Sheinbaum, ble skutt og drept sammen med ektemannen, opplyser påtalemyndigheten i delstaten.

De ga ingen nærmere opplysninger om dobbeltdrapet, men sa det skjedde i byen.

Tidligere ordfører Guillermo Valencia, som nå leder opposisjonspartiet PRI i Michoacan, skriver på X at hans kilder sier Mendoza og mannen hennes ble angrepet da de forlot hjemmet sitt.

Drapene skjer bare to dager etter at ordfører Lilia Garcia i San Mateo Pinas og en av hennes ansatte ble drept. Det skjedde i delstaten Oaxaca lenger sør i landet.

Kriminell vold, i all hovedsak knyttet til narkotikasmugling, har kostet rundt 480.000 mennesker livet siden myndighetene startet sin krig mot narkokartellene i 2006.

(NTB)