Hudløst og vakkert fra ULD  

Så lydhør har vi aldri opplevd Sofienbergparken, og så stille har vel aldri en festival vært. Oslo-trioen ULD kom hjem til sine egne under Piknik i Parken, med sine skjøre, stillfarne og samtidig kraftfulle sanger som er til å gråte både av og til. Det var på et vis på denne festivalen det startet for trioen for akkurat et år siden. De hadde stått på en og annen scene før, men det var da ryktet begynte å løpe for alvor om dette bandet, som med en enkel kombinasjon av lyriske tekster, jazz, folkemusikk og visepop, hadde evnen til å stanse tiden.

I fjor spilte gruppa i Sofienberg kirke litt sånn «off» Piknik i Parken-festivalen, og like etter kom den første singelen, «Fra en annen virkelighet», som senere på året ble tittelen på debut-EP-en. Det førte blant annet til at de fikk åpne Bylarm-festivalen, noe som mildt sagt ble som å kaste perler for svin, på en ståkete Blå-utescene for et bransjetungt og feststemt publikum som ikke kunne brydd seg mindre.

Det var en helt annen lydhørhet og andektighet som møtte dem i Sofienbergparken torsdag ettermiddag. Det ble akkurat slik som Jon Fosse sier i den nevnte sangen, eller diktet som for øvrig Andreas Utnem opprinnelig har tonesatt: «Inst inni meg der eg stille stille lyttar/Inst inni deg der du stille stille ser/Der finst ein vind som så stille stille andar».