Verden

General: – To ting kan få Putin til forhandlingsbordet

Trusler og tvang er det eneste som kan få Vladimir Putin til å forhandle i krigen i Ukraina, ifølge amerikansk general. Han støttes av forsker ved Nupi.

Russlands president Vladimir Putin, som ble gjenvalgt i helgen, gikk til fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022.
Jørn H. Skjærpe Journalist og frontsjef i Dagsavisen
Publisert Sist oppdatert

Ben Hodges, tidligere befalhavende for USAs styrker i Europa, sier i et intervju med den finske kringkasteren Yle at det må vises styrke hvis krigen skal slutte.

– Kun bruk av makt eller trusler om maktbruk kan stoppe Vladimir Putin. Ingenting skjer før Putin ser at han faktisk kan tape, mener Hodges.

– Skal veldig mye til før Putin vil forhandle

Først da vil Russlands president, som ble gjenvalgt etter helgens omstridte valg, se seg om etter et forhandlingsresultat som kan bevare hans posisjon og makt, mener generalen.

Han støttes av seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Hodges har rett. Det skal veldig mye til før Putin vil forhandle. Militære tap er trolig det eneste som kan trigge det – om i det hele tatt, skriver Friis i en e-post til Dagsavisen.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Les også: Tsjekkias president åpner for «nye løsninger» i krigen

Hodges: Kan få Russland til å tenke på alternativer

Ifølge Ben Hodges handler poenget om tvang og maktbruk ikke om et direkte angrep på Russland, men heller å vise styrke gjennom fortsatt støtte til Ukraina og ukrainske styrkers kamp på bakken, samt å tvinge Russland til å følge internasjonale avtaler.

Commanding General Ben Hodges, United States Army Europe (USAREUR) attends a press conference at the headquarter of the military air base in Papa, Hungary on February 26, 2015. Between 22 February and 3 March, more than 750 Hungarian and American troops are participating in a joint tactical-level exercise, which is combined with airdrop operations and live firing. AFP PHOTO / ATTILA KISBENEDEK
Den amerikanske generalen Ben Hodges.

Generalen viser videre til utspill fra Frankrikes president Emmanuel Macron den siste tiden. Macron har ikke utelukket at Nato-styrker kan gå inn i Ukraina, til tross for at generalsekretær Jens Stoltenberg har avvist denne muligheten. Hodges mener Macrons utspill er av taktisk art.

– En slik «strategisk uklarhet», altså muligheten for Nato-styrker i Ukraina, kan få Russland til å tenke på ulike alternativer og trusselbilder, poengterer Hodges til Yle.

Putin har selv kommentert utspillene fra Macron.

– Det kan føre verden til randen av tredje verdenskrig, sa Putin på spørsmål fra en Reuters-journalist på en pressekonferanse søndag kveld.

– Det er åpenbart for alle at dette kommer til å være ett steg unna en fullskala tredje verdenskrig. Jeg tror knapt noen som helst vil være interessert i det, sa Russlands president.

Har du sett denne? – Erdogan, Putin og Trump spiller samme spill

Les også: Bildet som kan få Ungarns jernmann til å skjelve

Les også: Eks-general advarer: – Ukraina taper denne krigen

FILE – Russian President Vladimir Putin meets with servicemen at the Kremlin in Moscow, Russia, on Tuesday, June 27, 2023. Putin is poised to sweep to another six-year term in the March 15-17 presidential election, relying on his rigid control of Russia established during his 24 years in power — the longest Kremlin tenure since Soviet leader Josef Stalin. (Mikhail Tereshchenko, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP, File)
Vladimir Putin ble gjenvalgt med over 87 prosent av stemmene i det russiske presidentvalget.

Fakta om Vladimir Putin

  • Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
  • Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
  • Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
  • Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
  • I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
  • I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
  • Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
  • En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
  • I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
  • I valget sist helg ble Putin gjenvalgt med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.

(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Historiker: – Russland trenger revolusjon

Les også: Putins krig: – Sannhetens øyeblikk for Europa

Les også: Advarer mot «eksistensiell trussel» fra Russland

Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

Jørn H. Skjærpe
Jørn H. Skjærpe
Journalist og frontsjef
vladimir putin krig i ukraina nato russland nyheter verden
Powered by Labrador CMS