Det knytter seg stor spenning til hvorvidt USA vil fortsette sin militære og økonomiske støtte til Ukraina i krigen mot russerne og Vladimir Putin, spesielt hvis ekspresident Donald Trump vinner presidentvalget i november.
Flere eksperter har advart mot konsekvensene for ukrainerne hvis støtten uteblir. Det samme gjør Sveriges tidligere statsminister.
– Skulle amerikanerne svikte, blir det virkelig et sannhetens øyeblikk for Europa, sier Carl Bildt i et ferskt intervju med svensk TV 4.
Dagsavisen har tidligere omtalt eksperter som oppfordrer til «Donald Trump-sikring av Europa», i frykt for at Putin og Russland kan få langt enklere arbeidsforhold i Ukraina hvis ekspresident Trump vender tilbake til maktens korridorer i Washington D.C.
– Kan EU bli «Trump-sikret»? Det gjenstår å se, men det er viktig å tenke nøye gjennom dette spørsmålet, har Carl Bildt selv tidligere uttalt.
Avhengig av USA i kampen om Putin – enn så lenge
Bildt er nå medformann i tankesmia European Council on Foreign Relations (ECFR), og følger europeisk politikk og krigen i Ukraina svært tett. Han brukes ofte som ekspert i både svenske og utenlandske medier.
Bildt svarer TV 4 på om han tror Europa er rustet for en situasjon der USA stanser Ukraina-støtten.
– Nei, men det betyr ikke at Europa ikke kan ruste seg for dette. Ammunisjonsproduksjonen i Norden mangedobles for å kunne støtte Ukraina – og for å ivareta egne behov. Så det skjer mye, men enn så lenge er avhengigheten av USA stor. Det er et plagsomt, men uunngåelig faktum, sier han.
Trumps syn på Europa
Fiona Hill har vært inne på samme spor som Bildt. Britisk-amerikanske Hill, tidligere rådgiver til Donald Trump, anses for å være en av verdens ledende eksperter på sikkerhetspolitikk og Russland. 58-åringen er forskningsleder ved den anerkjente tenketanken Brookings Institution i USA.
Hill mener personlig at det er på høy tid at Europa tenker – og bruker – mer tid og penger på egen sikkerhet. Tiden er definitivt inne for mer autonomi i Europa, sa hun til Dagsavisen nylig.
– Da Donald Trump var president, tenkte han konstant på hvor mye penger Tyskland brukte, hvor mye Japan brukte, hvor mye Sør-Korea brukte, og så videre. Så det er ikke bare USAs allierte i Nato det dreier seg om. Trump har et veldig forretningsmessig syn på verden. Han ser på en måte på deler av Europa som et sameie – og på seg selv som huseieren der. «Hvis du ikke betaler, får du ikke beskyttelse». Det er akkurat den måten han tenker på, forklarte Hill.
Les også: Ekspert: – Putin er en redd, gammel mann
Oppsiktsvekkende Russland-utspill
Uttalelsene kom i kjølvannet av Trumps kontroversielle uttalelser om at han ikke vil forsvare Nato-allierte dersom de «ikke har betalt regningen».
– Jeg ville ikke ha beskyttet dere. Tvert imot, ville jeg heller oppfordret Russland til å gjøre hva faen de ville. Dere er nødt til å betale, sa Trump at han fortalte en ikke-navngitt president i et større Nato-land.
– Trump forteller oss noe her, og vi har sett en rekke eksempler på det før. Tidligere har han riktignok ikke sagt rett ut at Russland kan få gjøre som de vil, men han har konstant påstått at de europeiske Nato-landene har «svindlet» USA ved å ikke bruke nok penger på forsvar, sa Fiona Hill.
Også den amerikanske generalen Ben Hodges mener Ukraina kommer til å slite i sin kamp mot Putin hvis Trump vinner valget og deretter stanser støtten fra USA. Men også Europa og USA kommer til å lide som følge av det, sier han i et ferskt intervju med den finske kringkasteren Yle.
– Internasjonalt er det verste som kan skje at Kina, Russland og Iran ser at ingen har respekt for Trumps USA, og at relasjonene mellom USA og Europa er svekket. Da kjenner de seg mer frie til å gjøre som de vil, sier Hodges, tidligere befalhavende for USAs styrker i Europa.
På målingene i USA er det svært jevnt mellom sittende president Joe Biden og ekspresident Trump. Torsdag skrev NTB at Biden leder med et knapt flertall på landsbasis, men at Trump har festet et lite grep i de sju jevneste vippestatene som avgjorde 2020-valget.
Har du sett denne? Eks-general advarer: – Ukraina taper denne krigen
Les også: Advarer mot «eksistensiell trussel» fra Russland
Les også: Amerikansk general: – Dette kan stoppe Putin
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
- Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
- Ukrainas uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
- Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
- Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
- FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
- 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.
(Kilder: FN, The New York Times, FN)
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor
Les også: Medvedev med «fredsplan» for Ukraina: – En bevisst hånlig tone
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene (+)
Les også: Professor: – Det er knapt verdt å kommentere slik galskap