Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

– Krim er spesiell for Russland og president Putin på flere måter, innleder Russland-kjenneren Pål Kolstø til Dagsavisen.

Han er professor i russlandsstudier ved Universitetet i Oslo (UiO), og snakker til Dagsavisen om da russerne tok Krim-halvøya for ganske nøyaktig ti år siden.

Han viser til det som skjedde mellom Ukraina og Russland etter februar 2014. Da det ukrainske parlamentet hadde avsatt den russiskvennlige presidenten Viktor Janukovitsj, ble Krim invadert av Russland. Åtte år senere kulminerte konflikten i president Putins fullskala invasjon av Ukraina.

Under påskudd av militærøvelse sendte Putin spesialstyrker til halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister», skriver NTB.

Flertall av etniske russere

En svært omdiskutert folkeavstemning 16. mars 2014 endte med flertall for gjenforening med Russland, og 18. mars erklærte Putin-regimet Krim som en del av Russland. Norge var et av mange land som fordømte dette, med henvisning til at det var i strid med folkeretten, ifølge nyhetsbyrået.

I kjølvannet av annekteringen tok russerne kontroll over flere områder Øst i Ukraina, og etter å ha organisert en folkeavstemning proklamerte opprørerne uavhengighet for regionene Donetsk og Luhansk i mai 2014. Offisielt sett anerkjente ikke Kreml at de gikk inn i regionene, men gruppen Forensic Architecture konkluderte i 2019 med at faktisk russiske styrker, ikke bare såkalte prorussiske separatister, var tungt inne i Øst-Ukraina i 2014, noe medier som The Guardian og NRK også har omtalt.

Ifølge Forensic Architecture var rundt 300 russiske militære kjøretøyer og stridsvogner inne i Ukraina i avgjørende deler av konflikten etter at den startet i 2014, både i og rundt Donetsk og lengre nordøst, rundt Luhansk.

Sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har tidligere uttalt til Dagsavisen at russiske styrker led betydelige tap i Øst-Ukraina i 2014 og 2015, men at Kreml stort sett holdt dette skjult for den russiske befolkningen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

«Varm» konflikt i Ukraina i ti år

Professor Pål Kolstø tror en del nordmenn kanskje ikke er helt bevisste på at krigen i Ukraina startet for ti år siden.

– Krigen startet i 2014, ikke i 2022. Det var ikke noen «frossen konflikt» eller «sovende krig» mellom 2014 og fram til fullskala-invasjonens begynnelse i 2022. Rundt 10.000 døde de to første årene etter 2014, etter at Russland tok Krim og områder i Øst-Ukraina, og mellom 2016 og 2022 døde rundt 3.000 til. Det er ganske mange liv, det også. Så det har vært en «varm» konflikt hele veien, påpeker han.

Ukrainske myndigheter krever stadig å få tilbake alt av territorium som Russland har tatt siden 2014 – ikke bare i Øst, men også Krim-halvøya. Kolstø tror imidlertid at Krim kan være en mulig forhandlingsbrikke for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i framtiden.

– Prinsipielt sett handler Ukrainas krav om at et annet land ikke bare skal kunne få «forsyne seg» av et annet lands territorium, slik Russland har gjort. Det bør man selvfølgelig ikke kunne gjøre heller, og det er nok en del på Krim som vil tilbake under Ukraina. Men jeg tror det også kan handle om at Zelenskyj vil kunne si så lenge som mulig at han «vil ha tilbake alt». Så kan han heller si «Krim kan vi gi oss på» den dagen han eventuelt sitter ved forhandlingsbordet, sier Kolstø.

En ukrainsk folkestudie fra 2001 viste at 58 prosent av befolkningen var etnisk russisk, 24 prosent etnisk ukrainsk og 12 prosent muslimske krimtatarer. UiO-professor Kolstø sier Krim skiller seg fra resten av Ukraina for russernes del:

– Jeg har vært på Krim et par ganger selv. Flertallet i befolkningen der er jo etniske russere. Krim har militærstrategisk betydning, ja, men er også viktig for Russland av identitetsmessige grunner. Stemningen der i 2014 var for tilknytning til Russland, blant annet på grunn av muligheten for høyere lønninger og bedre pensjon. Etter min mening var det mindre «juks» i prosessen (med folkeavstemning, journ. anm.) enn det var i de øvrige annekterte områdene, sier Kolstø.

Har du sett denne? Putins krig: – Sannhetens øyeblikk for Europa

Putins «Krim-mareritt»

Kolstø understreker likevel at det sannsynligvis forekom det han beskriver som «arm twisting», altså forsøk på å påvirke utfallet av folkeavstemningen, fra russiske myndigheters side. Men han tror det var enklere å få til på Krim.

– Når det gjelder annekterte områder som Donetsk og Luhansk, er det all grunn til å tro at stemningen blant befolkningen er mer blandet enn på Krim. Og i fylkene Kherson og Zaporizjzja – regioner som ble ulovlig annektert i fjor, men som ikke er fullstendig under russisk kontroll – er det grunn til å tro at kun et lite mindretall ønsker å være russiske, poengterer professoren.

Forfatter, statsviter og samfunnsdebattant Sylo Taraku har tidligere uttalt seg om Krims betydning til Dagsavisen. Han jobber i Tankesmien Agenda og kom i høst med boken Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen. Taraku uttalte seg om situasjonen på halvøya etter at den russiske marinebasen i Sevastopol var blitt angrepet av Ukraina i oktober.

– Russlands og Vladimir Putins mareritt har vært at Krim skulle bli angrepet. At Sevastopol skulle bli angrepet. Nå rammes nettopp Krim og Sevastopol av ukrainske raketter, eller vestlige raketter som Ukraina bruker, sa Taraku da.

– Dette (ukrainske angrep på Krim, journ.anm.) er problemet med en «forkjøpskrig-tankegang» som den Putin har – at man rammes av nettopp det man prøver å forhindre, la han til.

Les også: Putin-alliert kaller utspill om Ukraina «ekstremt farlig»

Ukraina med framgang mot Putin og Russland i Svartehavet

Helt siden 1700-tallet hadde den russiske svartehavsflåten hatt sin base i Sevastopol på Krim. Den 26.000 kvadratkilometer store halvøya på nordkysten av Svartehavet ble første gang okkupert av russerne i 1771, under Katarina den store.

I 1954 ble halvøya formelt overført fra Sovjetunionen til den daværende sovjetrepublikken Ukraina. Halvøya forble en del av ukrainsk territorium etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, før Putins grep i 2014.

– I 2014 var det flere norske kommentatorer, særlig med militær bakgrunn, som mente at Krim var viktigst militærstrategisk og ikke hadde så mye med identitet å gjøre, sier UiO-professor Kolstø og fortsetter:

– Russernes marinebase i Sevastopol er fortsatt viktig, men Ukraina har i en tid lyktes med sine operasjoner i Svartehavet, noe som gjør at Sevastopol-basen nå er svært utrygg for Russland.

Ukrainske militærmyndigheter hevder å ha ødelagt eller senket over to dusin russiske krigsskip siden krigen begynte i februar 2022. Senest i forrige uke skal en militær patruljebåt ha blitt senket, skriver NTB.

– Dessuten er det grunn til å tro at ukrainerne snart vil få raskere missiler med økt rekkevidde fra Vesten. Dermed har den russiske militærledelsen måttet flytte skip fra Sevastopol til Novorossijsk lenger nord og til Adsjaria, den ene av to autonome delrepublikker i Georgia, forklarer Pål Kolstø.

Les også: Meningsmåling: Putin kan få 82 prosent av stemmene i presidentvalget

Taraku om Putins Krim-tale

I så måte, hvis man tenker militærstrategisk, så har Krim om noe blitt litt mindre viktig, mener professoren.

– Men identitetsmessig er situasjonen en annen. Vladimir Putin og Kreml har sagt at Krim har en spesiell plass i russisk historie og i ortodoksien, sier Kolstø.

Forfatter Sylo Taraku går også inn på identitet og Krim i sin bok Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen. Der viser Taraku blant annet til en av president Putins taler om annekteringen, hvor presidenten sa at «I hjertene og i menneskers sinn har Krim alltid vært og forblir en integrert del av Russland».

UiO-professor Kolstø er selv kilde i Tarakus bok. Kolstø forklarer i boken hvordan Vladimir Putin i forbindelse med annekteringen av Krim har ridd to hester samtidig: Presidenten framstilte annekteringen som «en tilbakeføring av russiske landområder til en sterk russisk stat, og samtidig som et forsvar av etniske russere utenfor landets grenser».

Les også: Putins mektige rådgiver fnyser av Vestens «urealistiske planer»

Krim og Vladimir den store

Sylo Taraku viser dessuten til The New Russian Nationalism av forsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), der Blakkisrud påpeker at innlemmelsen av Krim i Den russiske føderasjon ble legitimert på to grunnleggende måter: For det første som en handling for å rette opp historiske urettferdigheter, og for det andre at Krim ble betraktet som «ur-russisk jord» og Sevastopol som en russisk by.

«Nå ble de etniske russerne - sammen med de lokale ukrainerne og krimtatarene - ønsket velkommen tilbake til hjemlandet», skriver Blakkisrud om annekteringen i 2014.

Pål Kolstø peker i tillegg på hvordan Putin spesifikt ser til Kyivs tidligere storfyrste, Vladimir den store, som en del av annekteringen av Krim og det Putin peker på som russisk identitet der.

– Vladimir den store (956–1015), som innførte den ortodokse kristendommen i Russland, ble selv kristnet på Krim. Det knyttes da til kristning av Rus-riket, som er det gamle fellesnavnet på Russland, Hviterussland og Ukraina. Så dette handler om mer enn bare strategi, sier Kolstø til Dagsavisen.

Vladimir den store var Kyiv-rikets største statsmann. Det er statuer av ham både i Kyiv og Moskva, men den siste lot Putin oppføre først etter annekteringen av Krim, ifølge NTB.

Har du sett denne? Professor: – Det er knapt verdt å kommentere slik galskap

Les også: General: – To ting kan få Putin til forhandlingsbordet

Les også: Ekspert: – Putin er en redd, gammel mann

---

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
• I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene.
• 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner.
• Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.

(Kilder: NTB, AFP)

---

Les også: Tror på konflikt mellom Russland og Nato hvis Ukraina taper krigen

Les også: Historiker: – Russland trenger revolusjon