Putin sier at vestlige styrker i Ukraina kan utløse risiko for tredje verdenskrig

– Dette kan føre verden til randen av tredje verdenskrig, sa Putin på spørsmål fra en Reuters-journalist på en pressekonferanse søndag kveld etter presidentvalget.

Frankrikes president Emmanuel Macron har flere ganger de siste ukene sagt at han ikke utelukker at vestlige bakkestyrker kan utplasseres i Ukraina på et senere tidspunkt. Uttalelsene er avvist av en rekke vestlige land, mens land i Øst-Europa er mer positive.

Reuters spurte Putin om Macrons uttalelser, samt risiko og sannsynlighet for en konflikt mellom Russland og Nato.

– Alt er mulig i den moderne verdenen, svarte han.

– Det er åpenbart at dette blir ett steg unna en fullskala tredje verdenskrig. Jeg tror knapt noen vil være interessert i det, sa Putin.

Putin hevdet også at militært personell fra Nato allerede er i Ukraina. Russland har snappet opp både engelsk og fransk tale på slagmarken, sa presidenten.

– Det kommer ikke noe godt ut av slikt, først og fremst for dem selv, fordi de dør der og i stort antall, sa Putin om det som ikke er Nato-styrker, men frivillige fra forskjellige land.

Buffersone ved grensen

Ukraina-krigen har utløst den største krisen i Moskvas forhold til Vesten siden Cuba-krisen i 1962. Putin har ofte advart om risiko for atomkrig, men har sagt han aldri har sett det som nødvendig med atomvåpen i Ukraina.

Ukraina har den siste tiden trappet opp droneangrep på økonomiske mål i russiske grenseområder, men også langt inne i Russland, blant annet oljeraffinerier.

Putin ble spurt om han ser det som nødvendig å ta Kharkiv-regionen i Ukraina. Han svarte at hvis angrepene mot russiske mål fortsetter, kommer Russland til å etablere en buffersone på et større ukrainsk territorium for å forsvare russisk territorium.

– Jeg utelukker ikke at vi på et tidspunkt kan bli tvunget til å opprette en viss «sanitærsone» i territoriene som Kyiv-regimet i dag har, sa Putin og viste til at en slik sone i så fall må være stor nok til å utelukke at Ukraina kan bruke utenlandske våpen med nok rekkevidde til å nå russiske områder.

Saken fortsetter under faktarammen.

---

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
• I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
• En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
• I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
• I valget sist helg ble Putin gjenvalgt med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.

Kilder: NTB, AFP, The New York Times

---

– Fredsrolle

Putin beordret fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022. Angrepskrigen, som i Russland omtales som en militær spesialoperasjon, startet etter åtte år med konflikt i Øst-Ukraina mellom ukrainske styrker på den ene siden og russiskvennlige ukrainere og russiske styrker på den andre.

– Jeg har sagt det gang på gang, og jeg sier det igjen. Vi er for fredssamtaler, men ikke bare fordi fienden går tom for ammunisjon. Hvis de virkelig, på alvor, ønsker å bygge et fredelig, godt naboforhold mellom de to landene på sikt, og ikke bare ta seg en pause på halvannet til to år for å ruste opp igjen, sa Putin.

Putin sa det ikke er klart hvem de skulle snakke med om en fredsløsning i Ukraina, men antydet at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ikke er aktuell.

Russland mener regjeringen i Ukraina er nazistisk og vil heller forhandle med USA, som de mener de egentlig er i krig med.

Ingen gratulasjon fra Vesten

Da 99 prosent av stemmene fra valget var telt opp mandag, hadde Putin ifølge valgkommisjonen fått over 87 prosent.

Kinas, Irans og Nord-Koreas ledere var raskt ute med å gratulere Putin med seieren, men vestlige ledere er svært kritiske til valget, der kandidater i klar opposisjon til Putin ikke fikk delta.

Tysklands president Frank-Walter Steinmeier gjorde det klart at det ikke kommer noen tysk gratulasjon til Putin.

Den britiske forsvarsministeren Grant Shapps kaller Putin en moderne Stalin etter et valg uten en reell opposisjon, mens Det hvite hus gjør det klart at valget verken var fritt eller rettferdig.

Utenriksminister Espen Barth Eide kaller valget udemokratisk og påpeker også at det i strid med folkeretten ble gjennomført også på okkuperte områder i Ukraina.

Les også: Nå truer Orban med å «okkupere» Brussel

Ler av USAs demokrati

Putin kritiserte på pressekonferansen det amerikanske politiske systemet og det han kalte politisk motiverte saker.

Han avviste amerikansk og vestlig kritikk av valget da han ble spurt av amerikanske NBC om gjenvalget hans var demokratisk, og han slo tilbake mot USA og sa at amerikanske valg ikke er demokratiske. Han kritiserte også det han kalte amerikansk bruk av statlig makt mot Donald Trump.

– Hele verden ler av det som skjer der. Det er bare en katastrofe. Det er ikke noe demokrati. Hva i all verden er det?, sa Putin om USA.

– Er det demokratisk å bruke administrative ressurser til å angripe en av kandidatene i presidentvalget, å bruke rettsvesenet? spurte Putin med henvisning til de mange rettssakene mot Trump.

Les også: Ekspert: – Putin er en redd, gammel mann

Putin om Navalnyj: Ting skjer

Presidenten ble også spurt om skjebnen til opposisjonsleder Aleksej Navalnyj, som døde under uklare omstendigheter i en fangeleir 16. februar. Putin sa at Navalnyj simpelthen «gikk bort». Det var en av de aller første gangene at Putin offentlig har omtalt Navalnyj ved navn.

Putin sa at han flere dager før Navalnyjs dødsfall hadde sagt seg villig til å gå med på et forslag fra «visse kolleger, men ikke i presidentadministrasjonen», om en avtale om å bytte Navalnyj mot russere som sitter i fengsel i utlandet. I februar meldte Reuters at det var inngått enighet om en utvekslingsavtale for Navalnyj før han døde.

– Jeg sa at jeg støttet det. Jeg hadde én betingelse – at vi utveksler ham, men at han aldri vender tilbake til Russland, sa Putin søndag kveld.

– Når det gjelder Navalnyj, er han ikke lenger i live. Det er en trist hendelse. Men dessverre, det som skjedde, skjedde. Men ting skjer, det er ikke noe man kan gjøre med det. Slik er livet, sa Putin.

Navalnyjs enke Julia Navalnaja anklager Putin for å ha drept opposisjonslederen. Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa søndag til journalister i Moskva at denne påstanden ganske enkelt ikke stemmer.

Har du sett denne? Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

Les også: Historiker: – Russland trenger revolusjon

Les også: Medvedev med «fredsplan» for Ukraina: – En bevisst hånlig tone

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om presidentvalget i Russland

• Årets presidentvalg i Russland ble gjennomført fra fredag til søndag.
• 112,3 millioner mennesker var stemmeberettiget.
• Det inkluderer områder i Ukraina som er okkupert av russiske militære styrker, der det er i strid med folkeretten for Russland å avholde valg.
• President Vladimir Putin (71) ble gjenvalgt for en ny periode på seks år med over 87 prosent av stemmene.
• Putin har enten vært president eller statsminister sammenhengende siden 1999.
• I tillegg til Putin stilte tre kandidater til valg: kommunisten Nikolaj Kharitonov, nasjonalisten Leonid Slutskij og Vladislav Davankov fra partiet Nytt folk.
• Boris Nadezjdin, som er kritisk til Ukraina-krigen, fikk ikke lov å stille som kandidat. En rekke kritikere av Putin har de siste årene blitt fengslet, og opposisjonsleder Aleksej Navalnyj døde i februar i en straffekoloni i Sibir.
• Opposisjonen oppfordret velgere som er kritiske til Putin, til å møte fram presis klokka 12 søndag for å overbelaste valglokalene i protest mot valget og krigen i Ukraina, med lange køer som resultat mange steder.

Kilder: Reuters, AP, NTB

---