Forfatter om Erdogans makt: – Som en overjordisk skikkelse

– Erdogan er en nærmest overjordisk skikkelse i Tyrkia. Han kan omtrent gjøre det han vil. Han kan for eksempel ta opp telefonen og avsette en dommer hvis han føler for det, eller han kan kvitte seg med brysomme journalister. Det er nok at Erdogan peker på en journalist, så havner vedkommende i fengsel, sier Stian Bromark til Dagsavisen.

Mandag kom Bromark med boken «Tyrkia. Landet mellom to verdener». Han forteller om et land som blir stadig mer autoritært.

Poenget med dommere og journalister nevner forfatteren også spesifikt i boken:

«Er ikke det utrolig? Du tror kanskje vi snakker om Saudi-Arabia, men nei, dette er Tyrkia. Erdogan tror han vet best, og han har forandret samfunnet slik at millioner av mennesker også tror han vet best».

Overlevde kuppforsøket

Bromark skriver at Tyrkia framstår som «et splittet land der ulike krefter kjemper om makten», men der Erdogan har klart å klore seg fast siden han kom til makten i 2003 – først som statsminister fram til 2014, deretter som president fram til dags dato.

Dette har han klart til tross for både anti-regjeringsprotester i 2013 og det mislykkede, blodige kuppforsøket i 2016. En gruppering i militæret prøvde da å ta kontroll over Ankara og Istanbul, og å ta Erdogan til fange. Kuppforsøket ble avverget av andre deler av militæret og politiet, som var lojale mot regjeringen og statslederen.

I fjor vant Erdogan igjen presidentvalget, et valg som ifølge europeiske valgobservatører forløp med uberettigede fordeler for presidenten, skriver NTB.

Stian Bromark viser til den tyrkiske statsviteren Soner Cagaptay, som deler inn Erdogans regjeringstid i tre faser:

«Den første fasen, fra 2003 til 2010, var preget av økonomisk vekst og liberaliseringsreformer, men det var også i denne perioden Erdogan konsoliderte sin makt og begynte å undergrave vitale demokratiske institusjoner. Fase to varte fram til 2018 og var dominert av polarisering og demonisering av opposisjonen, noe som styrket hans egen velgerbase. Den siste fasen pågår fortsatt, og i den har Erdogan sluttet å late som om han er demokrat. Nå gjør han som han vil».

Cagaptay har imidlertid pekt på den unge befolkningens voksende misnøye med presidentens styre som en årsak til at demokratiet etter hans syn kommer til å overleve Erdogan.

---

I april 2017 ble det avholdt folkeavstemning om å endre grunnloven i Tyrkia. Erdogan fikk støtte fra et flertall i befolkningen til å gå fra et parlamentarisk system til et presidentsystem. Det innebar at presidenten ville få en utøvende politisk makt, og ikke bare være en nøytral seremoniell figur. I dette nye systemet er statsministerposten avskaffet, og det er presidenten som utpeker og leder regjeringen. Presidenten har også makt til å utpeke sentrale dommere i rettsapparatet, og til å styre gjennom dekreter. (Store norske leksikon)

---

Siste valg for Erdogan – eller ikke?

Etter valgseieren i fjor kunne Erdogan ta fatt på en ny presidentperiode. Denne varer fram til 2028. Den siste tiden har imidlertid spekulasjonene begynt å svirre om 70-åringens framtidsplaner som statsoverhode.

Spekulasjonene har oppstått som følge av et utspill Erdogan kom med tidligere i måneden, i forbindelse med lokalvalget i landet som er 31. mars. Erdogan er opptatt av at hans parti AKP skal vinne valgene i storbyene Ankara og Istanbul. Presidenten var selv borgermester i Istanbul i perioden 1994-1998.

– Under mandatet gitt av loven, blir dette mitt siste valg, sa den tyrkiske presidenten, ifølge det statlige nyhetsbyrået Anadolu.

Med dette kan Erdogan ha signalisert at hans tid ved makten kan gå mot slutten, skriver NTB. Erdogan har aldri før snakket om når han konkret tar sikte på å gi seg som president, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Stian Bromark tror imidlertid at presidenten blir sittende.

Forfatteren poengterer at Erdogan også tidligere har kommet med lignende uttalelser, men at presidenten hver gang har pekt på ordlyden i lovverket som årsak – noe 70-åringen også gjorde denne gangen. Han utelukker ikke at Erdogan kan få gjennom endringer i grunnloven som lar ham fortsette i rollen.

– Skal jeg prøve å se inn i krystallkulen, tror jeg derfor at Erdogan fortsatt sitter ved makten etter 2028. Gjennom hans tid som statsoverhode har vi ikke sett ham løfte fram eller bygge opp en etterfølger, ei heller i den inneværende perioden. Så jeg tror ikke han gir seg med dette, sier han.

Tidsskriftet Foreign Affairs skriver at hvis Erdogans parti får et fordelaktig resultat i lokalvalget, kan det føre til at han sikter mot en ny grunnlovsreform som gjør at hans tid ved makten kan forlenges.

Erdogans tre faser

Den anerkjente Russland-eksperten Mark Galeotti har overfor Dagsavisen pekt på at jo lengre en autokrat sitter ved makten, og jo eldre vedkommende blir, jo mindre fleksibel blir han gjerne. Galeotti bruker Russlands president Vladimir Putin som eksempel på dette.

– Jeg tror Vladimir Putin har brukt opp sin kapasitet til positiv vekst. Kleptokrater har en tendens til å bli karikaturer av seg selv over tid, sa briten.

Stian Bromark tror dette poenget til dels også gjelder Erdogan.

– Erdogan vil ikke gi fra seg makten, og i hvert fall ikke til opposisjonen.

Dette handler ikke nødvendigvis så mye om ettermæle, forklarer forfatteren.

– For Erdogan har fått til mye av det han ønsket politisk, sier Bromark.

På høyden av sin suksess kunne Erdogan vise til langvarig og stabil økonomisk vekst og økende levestandard for Tyrkias vel 85 millioner innbyggere. Erdogan har dessuten brutt med den tyrkiske republikkens sekulære historie ved å gi islam større plass i politikken. Erdogan har også spredt velstand til et bredere lag av befolkningen enn tidligere statsledere i landet har klart.

---

Det mest vanlige kallenavnet til Erdogan, som brukes av presidentens tilhengere, er «Reis», som propagandafilmen fra 2016 også het. «Reis» betyr sjef, overhode eller leder, men i Tyrkia har det en mer spesifikk betydning hvis konteksten er politisk. «Reis» er nemlig det pan-tyrkiske nasjonalister kaller sin leder. Deler av denne bevegelsen er knyttet til kriminelle nettverk, og lederen der vil bli kalt «reis», en slags mafiaboss. (Utdrag fra Stian Bromarks bok «Tyrkia. Landet mellom to verdener»)

---

Les også: Medvedev med «fredsplan» for Ukraina: – En bevisst hånlig tone

Putin-parallell

Gjennom historien er flere lederskikkelser i Tyrkia blitt drept eller straffeforfulgt etter å ha gått av, sier Bromark til Dagsavisen.

– Med dette i bakhodet uroer president Erdogan seg nok over hva som vil kunne skje dersom han faktisk gir seg.

Også der er Bromark med på Putin-parallellen som Galeotti trekker.

– Putin kunne jo ha valgt en etterfølger nå, men så blir spørsmålet «kan jeg egentlig stole på denne etterfølgeren?». Da blir løsningen i stedet å holde seg ved makten. «Bare et år til. Og et år til». Og så videre, sa Galeotti.

Stian Bromark peker på at statsledere som Erdogan, Putin og ekspresident Donald Trump i USA har mye til felles.

– De har felles verdier. Og de spiller samme spill – et uforutsigbart spill. Denne uforutsigbarheten gjør at det ikke bare er respekt, men også uro over hva de andre kan finne på. Jeg tror for eksempel Erdogan har latt seg uroe av Putins krig i Ukraina. Erdogan ser at Putin faktisk kan invadere land i sin nærhet.

Les også: Advarer mot «eksistensiell trussel» fra Russland

President og pragmatiker

Likevel skiller Erdogan seg også fra Putins styresett, påpeker Bromark.

– Erdogan har ikke tatt i bruk samme type virkemidler – i hvert fall ikke i samme grad – som Putin. Opposisjonen er jo langt større i Tyrkia, sier forfatteren.

– Jeg tror i tillegg at Erdogan har en egen evne til å «snakke seg ut av det», for å overbevise og overtale, tilføyer Bromark.

Da alle valgurnene var åpnet i fjor, viste tallene at Erdogan hadde fått støtte fra 52,1 prosent, mens 47,9 prosent hadde samlet seg bak rivalen Kemal Kiliçdaroglu.

Også i utenrikspolitikken har Tyrkia og Erdogan en særegen rolle, blant annet som et bindeledd mellom Europa og Asia.

– Erdogan er i veldig stor grad en pragmatiker, i tyrkisk ånd. De som eventuelt trodde at han bare skulle gi tommel opp på direkten for Sveriges Nato-medlemskap, for eksempel, kan lite om tyrkisk utenrikspolitikk.

Les også: Erdogan tordner: – Vesten har skylden

F-16 og Sverige

Underveis i Sveriges Nato-prosess satte presidenten godkjenning av et salg av F-16-fly fra USA til Tyrkia som en betingelse for å gi svenskene tommelen opp.

Bromark trekker fram et sitat som eksempel på denne pragmatismen i sin ferske bok. Sitatet kom fra Tyrkias tidligere president Sami Süleyman Demirel.

«Det er vanskelig å forstå tyrkisk politikk uten å kjenne til betydningen av Demirels berømte sitat «I går er i går, i dag er i dag». Uttrykket siktet til tyrkernes omskiftelige pragmatisme og dreier seg om å velge allierte og posisjoner ut fra hva som passer der og da. En sannhet er bare gyldig til det kommer en ny. Så hvis noen sier noe som er i strid med hva de sa i går, er det siste utsagn som gjelder. Dermed trenger ikke politikere i Tyrkia å forklare seg hvis de ombestemmer».

Les også: Tyrkias president sammenligner Netanyahu med Hitler

Vest og Øst – Tyrkias rolle

Russlands president Putin tilskrev for øvrig Recep Tayyip Erdogans seier i fjor til hans «uavhengige utenrikspolitikk».

«Få tror at Erdogan, som lenge har ridd på flere politiske hester samtidig, vil legge fra seg salen med det første», skrev NTB etter valget.

– Ytterligere fem år med Erdogan betyr mer av den geopolitiske balansegangen mellom Russland og Vesten, skrev stipendiat Galip Dalay ved tankesmia Chatham House da, ifølge nyhetsbyrået.

– Tyrkia og Vesten vil ha et transaksjonelt samarbeid hvor enn Tyrkias interesser tilsier det, og det vil sette forholdet i bås, fastslo Dalay.

For ordens skyld: Forfatter Stian Bromark er spaltist i Dagsavisen en gang i måneden.

Har du sett denne? Bildet som kan få Ungarns jernmann til å skjelve

Les også: Eks-general advarer: – Ukraina taper denne krigen

Les også: Bildt om Putins krig: – Sannhetens øyeblikk for Europa

---

Fakta om Recep Tayyip Erdogan

• Født 26. februar 1954 i Istanbul.
• Aktiv i det islamistiske Velferds- og dydspartiet, som ble forbudt og oppløst på slutten av 1990-tallet.
• Ordfører i Istanbul fra 1994 til 1998, da han ble avsatt og dømt til fire måneders fengsel etter å ha lest et kontroversielt dikt høyt.
• Leder for det moderate islamistiske Rettferds- og utviklingspartiet (AKP) fra starten i 2001.
• Statsminister i Tyrkia fra 2003 til 2014, president siden 10. august 2014.
• Gjenvalgt i 2023 for en ny presidentperiode som varer fram til 2028.
• Gift med Emine Gülbaran. Paret har to sønner.

(Kilde: NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen