De beste seriene på Netflix

Det er ikke lett å holde seg oppdatert med hva som kommer av gode serier på strømmetjenestene. Her er noen av de beste på Netflix har å by på. Lista oppdateres jevnlig.

«Away»

 

Til Netflix å være er «Away» et veldig klassisk TV-drama, men som vinner på å by det alltid fascinerende premiss – menneskets erobring av verdensrommet. Her det (i overkant) mye grining, men også spenning nok til å være gripende.

Hilary Swank spiller Emma Green, astronaut og kaptein for teamet som skal bli de første menneskene på Mars. Dette foregår i nær framtid, og Mars-ekspedisjonen er et resultat av samarbeid på tvers av supermakter og kulturer. En fin tanke, i disse dager. Kaptein Emma Green leder en russisk veterankosmonaut, en indisk pilot, en kinesisk kjemiker og en ghanesisk/engelsk/jødisk botaniker, de beste i verden på sine felt. De er strengt tatt også menneskehetens håp også, for lykkes de er sjansen for at Mars en gang kan kultiveres til en ny beboelig planet..

«Away», den beste romfartsserien som er kommet på en stund.
Foto: Netflix

På vei til Mars, Hilary Swank og et team av astronauter får en humpete ferd. Foto: Netflix

Som tittelen antyder handler serien om å reise langt og være borte fra det vante og trygge, familien, hverdagslivet og jordas overflate. Ferden mot Mars er underholdende og spennende, vel å merke for den som synes alt som har med romfart og det uendelig stille og veldige verdensrommet å gjøre.

I blant skaper alt det mellommenneskelige og familiære fokuset følelse av såpeopera in space. Samtidig er reisen spennende også, og premissene for dramatikken, teknologien som skisseres og scenarioene som skildres så fascinerende at det er verdt å bli med på hele denne turen.

«Better Call Saul»

Klar for en av de beste dramaseriene på Netflix? For den som har sett «Breaking Bad» - og det har man jo gjerne er hovedpersonen Saul -  Saul Goodman  (Bob Odenkirk) en kjent figur, advokaten som er de små og store kriminelles beste venn og fikser, tilsynelatende en mann uten skrupler.

Better Call Saul
Foto: Netflix

Advokat Jimmy McGill treffer på en rekke typer som seinere skal gjøre seg gjeldende i Walter Whites liv som narkobaron, når Jimmy selv er bedre kjent som Saul Goodman. Foto: Netflix

Dette er historien om hans livsgang fra postrommet på brorens advokatfirma til advokat på egne bein, en ferd som ikke akkurat er lett. Serien er full av gode skuespillere,  i tillegg til Odenkirk selv, blant andre Michael McKean som broren, Rhea Seehorn som støttespiller Kim Wexler og Jonathan Banks som altmuligmann Mike - kjent fra nevnte «Breaking Bad». I likhet med nevnte klassiker byr serieskaper Vince Gilligan på de flotteste bildene av New Mexicocs karrige landskap. Fem sesonger drama av ypperste klasse og menneskelig sett mørkeste sort. Neste sesong skal bli den siste i serien, og den lover ikke godt for Saul Goodman. Vi vet jo åssen det går til sist, men ferden fram er gripende og underholdende. 

«Unorthodox»

En av de klart beste seriene som er kommet på Netflix i 2020, en sterk historie som gir et sjeldent innblikk i et lukket, ekstremt reliigøst samfunn. Den er basert på boka til en kvinne som forlot et ultraortodoks jødisk samfunn i USA for å starte et nytt liv i vår moderne verden, for TV laget av blant andre tyske Anna Winge - som tidligere har stått bak spiondramaet  «Deutscland 83», som bør være kjent for NRKs dramapublikum. I hovedrollen er Ester «Esty» Shapiro som rømmer til Berlin for å unnslippe et ulykkelig liv som lydig hustru i et fundamentalistisk jødisk samfunn i New York. Hun spilles Emmy- og Golden Globe-verdig sterkt og godt av israelske Shira Haas. Hennes vevre, storøyde Esty er så uskyldig og uvitende om livet i den virkelige verden, og gjør et sterkt inntrykk på sin ferd gjennom det ultrahippe Berlin. Serieskaperne vet bedre enn å skildre de jødiske som ekstreme, mørke typer, de er mennesker de også, og den gripende historien er full av humor også. 

 

«Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga»

Will Ferrell har laget mye dårlig  komedie det siste tiåret, og kanskje lenger enn det og. Han baserer mye av komedien på sin egen fysiske framtoning, en diger, fårete gubbeframtoning med armer og bein og barnslige grimaser. Det har vært morsomt nå og da, men ikke når det utagerende kroppsspråket bare har vært brukt for å skjule syltynne manus. I denne TV-filmen er amerikaneren morsom igjen, delvis fordi han begrenser seg selv i den vanlige rollen som selvopptatt ikke altfor oppvakt original, men også fordi han har interesse og sansen for fenomenet og galskapen Eurovision Song Contest.I 2018 zoomet kameraene inn på Will Ferrell, tilstede under finalen i Lisboa, og dermed den største stjerna tilstede (til og med større enn BBCs TV-kommentator Graham Norton).

To år seinere er filmen  klar, en historie med Will Ferrells absurde signatur, og en musikalsk komedie som er mer enn glad hyllest til den mangfoldige galskapen og utspekulerte bussinessen den europeiske showforestillingen er enn slem satire.Han driver ikke gjøn, men omfavner i stedet den grenseløse eksessen og det skamløse publikumsfrieriet ESC er, kanskje inneforstått med at det er umulig å være satirisk og skarp om et fenomen som er en parodi på seg selv i utgangspunktet. At Will Ferrell selv viser en sjelden selvdisiplin gjør at rollen hans ikke er like slitsom og over the top-tulling slik han har hatt for vane å være på film og dermed gjør han denne komedien en formidabel tjeneste. Han spiller islendingen Lars Erickssong som har ELSKET Eurovision Song Contest siden han så Abba vinne finalen i 1974, en opplevelse som vekket ham som liten gutt fra sorgen over morens død.

Rachel McAdams og Will Ferrell, to islandske ESC-deltakere i Will Ferrells morsomste film på mange år.
Foto: Netlfix

Rachel McAdams og Will Ferrell som Sigrit Ericksdottir og Lars Eirickssong i filmen som antyder at Ferrell har sett en del ESC-finaler. Foto. Netflix

Siden den gang har han og bestevenninnen Sigrit  (Rachel McAdams) holdt på med musikk, drevet fram av drømmen om en gang vinne Eurovision Song Contest for island. De blir selvsagt Islands bidrag til finalen, til islandsk TVs store lettelse og Lars sin fars kjølige irritasjon. Han spilles av Pierce Brosnan, en av mange kjente skuespillere i biroller, i selskap med Mikael Persbrandt, Demi Lovato, Dan Stevens fra «Downton Abbey» som pulserende, russisk ESC-prins, samt Alexander Rybak som en av mange ESC-vinnere i rollen som seg selv (?).

 

Alexander Rybak dukker også opp i Will Ferrels ESC-komedie.
Foto: Netflix

Alexander Rybak er også med i Will Ferrells treffsikre ESC-komedie. Foto: Netflix

 

«The Umbrella Academy»

 

Orker vi enda en serie om superhelter? Ja, det gjør vi! «The Umbrella Academy» byr på et eget univers som ikke har noe med verken Marvel og DC å gjøre, men er basert på en tegneserie forfattet av vokalisten i My Chemical Romance, Gerard Way. Netflix-serien har ligget ute i over ett år, og ble fortjent en av strømmerens mest sette da den kom.

Serien handler om syv unge helter som ikke har annet til felles enn at de ble født på samme dag, av kvinner som ikke var gravide før riene satte inn. De ble adoptert av en eksentrisk milliardær, som oppdaget at de hadde spesielle krefter. På sitt helt spesielle akademi ble de oppdratt til å bli superhelter, men det  å vokse opp under en streng adoptivfar som insisterte på å gi dem nummer framfor navn har ikke gjort noen av dem spesielt godt.  

«The Umbrella Academy»
Foto: Netflix

Superhelter da de var små, ikke like supre som voksne: «The Umbrella Academy». Foto: Netflix

Til å være superhelter er de en rimelig selvopptatt sutrete gjeng, og som på toppen av alt skal få etter seg en duo morderiske typer som kommer fra en hemmelig tjeneste, blant dem den myndige Cha-Cha, spilt av Mary J. Blige.
I sesong to må de takle tidshopp, dommedag, hverandre og det som verre er - morderiske blonde agenter fra Sverige. 

 

«Never Have I Ever»

Dette er den nyeste komiserien fra Mindy Kaling, en av de mange dyktige serieskaperne USA kan by på. Etter «The Mindy Report» og den oppdaterte TV-utgaven av «Fire bryllup og en gravferd» - begge komiserier som bryter med amerikansk underholdningsbransjes tradisjon til å skildre både kjønnsroller og etnisitet med nedlatende stereotyper, har Kaling laget en tenåringskomedie om en indiskamerikansk jentes tilværelse i USA på tidlig 2000-tall. Dette er mer enn enda en amerikansk serie om tenåringer på high school, den er også en anelse historisk i den forstand at den byr på tre indisk-amerikanske kvinner i hovedrollene, og undersreker at TV-bransjen har kommet seg et stykke fra da folk fra andre enn hvitddominert amerikansk populær underholdning bød på stereotype folk fra andre kulturer type kioskeieren Apu i «The Simpsons». Devi synes moren er ufattelig gammeldags og indisk, selv føler hun seg mer amerikansk, opptatt av sånt som sin egen rolle og posisjonen i klassen og på skolen. Hun føler seg for nerdete, og bestemmer at hele venninneflokken må få seg kjærester, pronto. 

Den gamle tennisststjernen John McEnroe, som er kommentator til ett og alt som foregår i Devis hverdag, noe som er originalt og overraskende grep. Men det er som McEnroe selv sier det, at han fakttisk er med på dette kommer til å bli forklart etter hvert. Blant tenåringskomediene der ute er «Never Have I Ever» et nytt høydepunkt.

Foto: Netflix

15-åringen Devi  (Maitreyi Ramakrishnan) har det travelt med å få opplevd alt det hun mener bør oppleves her i livet, selv om hun også selv aner at hun bør tenke seg bedre om før handler. Foto: Netflix

 

«The English Game»

Oi,tenk at de spilte FA-cup i England så tidlig som i 1870-åra! Det er det første som kan slå en i møte med denne miniserien fra  «Downton Abbey»-skaper Julian Fellowes. Her har mannen bak vår tids største kostymedrama-suksess kastet sitt blikk på fotballsporten historie – fra den gang denne sporten ikke skilte seg veldig mye fra rugbyen i spillestil og filosofi. Han utfordrer ikke TV-dramaet med fortellerteknikk og dramaturgiske ingredienser denne gangen heller,. I likhet med den internasjonale mega-suksessen hans er dette matine-TV de luxe, en historie om overklasse og underklasse  som er proppa full av klisjeer, av forventede hendelser og mennesketyper, men den er underholdende likevel. Serier som krysser fotball og kostymedramaet er ikke dagligdags, og denne fortellingen tar faktisk utgangspunkt i FA-cupens virkelige historie. Serien klarer dessuten også å understreke hvorfor fotballen har vært og fortsatt er så utrolig viktig for den engelske arbeiderklassen og samfunnets underprilivegerte stand. 

Det blir hard kamp mellom Fergus Suters Darwen og Arthur Kinnairds Old Etonians i FA-cupen i denne miksen av fotballhistorie og kostymedrama.
Foto: Netflix

 

Det blir hard kamp mellom Fergus Suter (foran) og hans Darwen og Arthur Kinnairds Old Etonians i FA-cupen i denne miksen av fotballhistorie og kostymedrama. 

I «The English Game» har en fabrikkeier som vil at hans lag av arbeidere ansatt to skotske profesjonelle – blant dem den Fergus Suter, for å klare å matche overklasselaget Old Etonians i FA-cupen. Sentral på dette laget - og i denne handlingen er overklassemannen Arthur Kinnaird. Om ikke Suter og Kinnairds møter på banen er basert på faktiske hendelser, var de begge med på å påvirke fotballhistorien i sin tid. I serien blir de kamphaner på hver sin side i fotballen og i et gryende oppgjør i det klassedelte industrisamfunnet. For samtidig som denne TV-serien handler om sånt som utvikling av spillestiler og verdens vakreste sport, er den også en skarp skildring av de ekstreme forskjellene som rådet i England på denne tida.

«Sunderland 'Til I Die»

Mer fotball!  For den som savner engelsk fotball, eller bare fotball i sin alminnelighet, kanskje bare lyden av TV-kampen i helga, kan denne dokumentarserien være en skikkelig trøst. Det er den tydeligvis også, for den rykket rett inn på Netflix sin topp 10-liste da den ble lansert 1. april.  For selv om den handler om en fallert storklubb oppe i nord-England, vet dokumenttfilmskaperne bak «Sunderland’ Til i Die» å fokusere på følelsene av engasjement,  lidenskapen, begeistring, skuffelsen, spenningen, hele spekteret av emosjoner knyttet til det å heie på en fotballklubb. Og nå som all fotball er satt på pause,  spennende, hektiske innspurter på sesonger er satt på vent i mange land og seriestarten utsatt her hjemme er det å se Sunderland AFC fra innside og utsida en fin opplevelse. Den er også en påminnelse om hva fotball betyr for så mange, spesielt i det engelske arbeiderklassemiljø. 

Den første sesongen av denne serien bød på et overraskende innblikk i en stor fotballklubb indre liv. Klubben hadde rykket ned fra Premier League, og klubbledelsen hadde kanskje sluppet dokumentarteamet inn i de indre gemakker med tanke på å forevige Sunderlands vei tilbake til toppen. En triumfferd filmet for evigheten!

Her var klubbens lederlse, administrasjon, manager (-e) etter hvert oppsiktsvekkende åpenhjertige foran kameraer, på godt og vondt. Etter hvert blir det mest vondt, etter hvert som tilværelsen i klubben handler mest om å takle den ene nedturen etter den andre. Dokumentaren ble ikke en historie om en storklubbs comeback, men en lang – og for oss som ikke heier på Sunderland – fascinerende skildring av en fotballklubbs andre gedigne nedtur på to sesonger. Sunderland rykket ned til League One, fotballens tredjenivå, og  det lett å føle med klubbens ihuga supporteres smerte og spillernes skuffelse (de som brød seg). 

Skildringen av klubblivet på innsida var atskillig mer nægående enn dokumentarer fra fotballklubber på dette nivået pleier å være. Derfor er det overraskende at Sunderland AFC har sluppet dokumentaristene inn på stadion på nytt, denne gang for å skildre klubbens tilværelse i League One. Det kan ha noe med å gjøre at klubben har fått ny eier etter nedrykket i fjor, ny toppledelse og en direktør som er opptatt av å bygge varemerket Sunderland AFC opp igjen, og sørge for å bevare klubbens navn for framtida.

Foto: Netflix

Det er lett å føle Sunderland-supporternes smerte i denne serien. Sunderland-dokumentaren byr på et mindre PR-regimestyrt og nærere bilde av livet i en fotballklubb enn det  de siste årenes dokumentarer om Manchester City og Leeds United har bydd på.

 

«Altered Carbon»

Klar for to sesonger helt spaca sci-fi-opplevelse? Dette er en framtidsvisjon i cyberpunk-genren, en vill historie om udødelige mennesker, ekstreme forskjeller på fattig og gikk og IA-skapninger utstyrt med menneskelige egenskaper – ofte mer menneskelige enn sine egne skapere, skal det vise seg, for i denne verden har folk blitt gjenfødt så mange ganger gjennom århundrene at de har tatt bittelitt skade av det. I framtida en gang har vi klart å digitalisere bevisstheten vår, slik at de kan lagres på en memory-stick og lastes over i nye kunstig skapte menneskekropper – etter egne valg.

Foto: Netflix

Anthony Mackie spiller eks-soldaten Takeshi Kovacs i en framtid, langt, langt unna i denne serien. Foto. Netflix

I praksis betyr det at her kan samme karakter  spilles av vidt forskjellige skuespillere. I sesong en er det svenske Joel Kinnaman i hovedrollen som eks-soldaten Takeshi Kovacs, som vekkes opp etter lang fengselsdvale av en ekstremrik mann, som har blitt drept, og nedlastet på nytt, men som ikke husker hvem morderen var. I sesong to har Anthony Mackie («The Hurt Locker», Falcon i Marvel-filmene) overtatt rollen som Kovacs, som må løse nye utfordringer i en verden hvor alles største frykt er at noen skal tråkke på usb-pinnen hvor deres jeg er lagra – og montert, i nakken. Tidvis spennende og fascinerende, flippa virkelighetsflukt, med andre ord.

«Locke & Key»

Netflix vet å satse på ungdommen, strømmepublikummet dere for framtida, og lanserer den ene serien for ungdom etter den andre. «Etter Ragnarok» kommer denne, og i likhet med den dansknorske fiaskoen starter «Locke and Key» med at hovedpersonene er på vei til sitt nye bosted, der familien opprinnelig kommer fra, for å starte på nytt. De er familien Locke, mor, to tenåringer og en yngre, særdeles oppvakt gutt, som har forlatt Seattle for å restarte livet på stedet der ungenes avdøde far kommer fra. Han døde under dramatiske omstendigheter. De skal bo i farsslektas gamle hus, et palass i tre, som de raskt karakteriserer som skikkelig «Norman Batesk».

«Locke and Key»  - basert på en tegneserie, er en miks av oppveksthistorie, skrekk og magi, for dette huset rommer en del nøkler, som åpner dører til alle slags opplevelser, blant annet et skremmende monster, og det er selvsagt familiens yngste medlem som er førstemann til å erfare at dette huset har påvirket familien på forskjellig vis siden før den amerikanske borgerkrigen.

Dette er ungdomsdrama med erfarne film- og TV-skapere bak, blant annet Carlton Cuse – som tidligere har vært med på å lage «Lost», «The Strain» og «Tom Clancy’s Jack Ryan».  Det borger for mysterier, skrekk og action, og at serien er gjennomsyret av stemninger som skaper uro og utrygghet i sofaen har selvsagt å gjøre med at mannen bak tegneserien den er basert heter Joe Hill, sønn av Stephen King.

«The Stranger»

Advokaten Adam Price (Richard Armitage) er på fotballtrening med sønnene da en ukjent ung kvinne kommer bort til ham og sier at hun vet en hemmelighet om kona hans. Hun vet såpass om familien hans at Price konfrontererer kona, som innrømmer at hun har holdt ting skjult for ham. Det fører til at familieidyllen sprekker, men historien om advokaten er bare en av flere dramatiske ingredienser i denne egenproduksjonen av Netflix. Den eldste sønnen i huset blir involvert i en bestialsk historie med en alpakka, samtidig som den mystiske kvinnen begynner å skremme andre i lokalsamfunnet med opplysninger de ikke ønsker fram i dagen. 

 

Adam Price (Richard Armitage) får hverdagen snudd på hodet når en mystisk kvinne forteller ham ting om kona hans. (Foto: Netflix)
Foto: Netflix

Adam Price får livet snudd på hodet når en ukjent kvinne forteller ham ting om kona hans. (Foto. Netflix)

Hvis du savner en klassisk TV-thriller er denne nye Harlan Coben-serien noe for deg. «The Stranger» er en av Cobens bestselgende romaner, resultatet av en avtale spenningromamens mester har inngått med Netflix. Strømmegiganten har sikret seg en avtale om filmatiseringer av Cobens 14 thrillere - og de han måtte skrive framover. Dette mysteriet på åtte episoder er også mer spennende enn den første Coben/Netflix-historien fra to år tilbake - «Safe», som hadde Michael C. Hall i hovedrollen som desperat familiefar på jakt etter datteren, utstyrt med en bisarr engelsk aksent.

 

«Giri/Haji»

Japansk TV-krim er ikke dagligdags på våre skjermer, og drama fra solens rike pleier å være morske, svulstige og skjebnetunge opplevelser om ære og tradisjoner. Dette samarbeidet mellom BBC og Netflix er en annen historie. Serien er en levende og underholdende variant av den klassiske bror-mot-bror-historien. Serien som på norsk kan kalles «Plikt/Skam» handler om politimannen Kenzo som må til London for å finne sin kriminelle bror, yakuzamedlemmet Yuto som har rømt fra alt og alle i Japan. I London møter Kenzo politietterforskeren Sarah - glimrende spilt av Kelly Macdonald, og Rodney, halvt japansk rentboy og narkoman - en sliten, rappkjefta karakter, en Withnail for vår tid - med en overbevisende Will Sharpe i rollen.

Kenzo spilles av Takehiro Hira, som gjør politimannen Kenzo til en mer sammensatt og menneskelig karakter enn hva denne dramagenren pleier å by på. Her brukes det stadig overraskende fortellergrep og originale vendinger, som når  to eldre japanske damer bestemmer seg for å kidnappe en baby holdt fanget av den fryktede yakuzaen i Tokyo.

Kenzo får mer å styre med enn han forventet, når han må holde skjult for britisk politi at Yuto er broren hans - og må takle at datteren rømmer.

Se en japanskbritisk krim i kveld!  BBC og Netflix har laget «Giri/Haji», en veldig underholdende historie med levende typer, blant annet spilt av Kelly Macdonald og Takehiro Hira.
Foto: Netflix

Kelly Macdonald og Takehiro Hira, to av hovedpersonene i denne japanskbritiske historien fra BBC og Netflix. Foto: Netflix

Høydepunkt på NRKs nettspiller: De beste seriene på NRK

«Dracula»

Foto: Netflix

«Sherlock»-skapernes nye dramatisering av «Dracula» har danske Claes Bang rollen som den sjarmerende, men grusomt nådeløse og udøde greve i Transylvania.

BBC har latt skaperne av «Sherlock» - Mark Gattis og Steven Moffat -  gyve løs på den klassiske Dracula-historien, noe denne miniserien også bærer tydelig preg av. Serien basert på Bram Stokers opprinnelige historie om greven av Transylvania er en oppegående, morsom, veldig skummel og særs bloddryppende TV-dramatisering.

 

 

«Delhi Crime»

Mye kan sies om serieutvalget på Netflix, som bærer preg av strømmegigantens markedsstrategi heller er å gå for kvantitet enn kvalitet, men noen ganger dukker det opp høydepunkter i alt det middelmådige. «Dehli Crimei» åpenbarte seg som en ny god, indisk krimserie da den kom i 2019. Serien er virkelighetsbasert i den betydningen at den tar utgangspunkt i gjengvoldtektssaken fra New Delhi i 2012, en ugjerning så grusom i natur at rystet en hel verden. Serien følger etterforskningen av forbrytelsen, ledet av en snartenkt politisjef i en del av millionbyen. DPC CVartika Chaturvedi vet at gjerningsmennene må finnes raskt om saken skal bli løst, og tar selv ledelsen av etterforskningen. 

Drivende godt krimdrama fra Bollywoodnasjonen, uten å by på et snev av Bollywood: «Delhi Crime».
Foto: Netflix

Politisjef Vartika Chaturvedi (Shefali Shah)  tar ledelsen av etterforskningen av en gjengvoldtekt i «Delhi Crime», i forsøk på  å sikre at saken blir løst og at gjerningsmennene blir tatt. Foto: Netflix

Dette er en intens, drivende skildring av politiets etterforskning og jakt på gjerningsmennene i dette infernalske myldrende menneskehavet hvor et konstant smog-teppe av forurensning ligger over byen.  Den er laget av et indisk-canadisk team, men i likhet med «Sacred Games» er serien en påminnelse om at India er åsted for en av verdens største filmindustrier, med lange tradisjoner for å fortelle historier med levende bilder.

 

«The Crown»

Serien om dronning Elisabeth og Windsor-familien har kommet til slutten av sekstitallet og tidlig 70-tall, en periode hvor beboerne på Buckingham Palace føler på at de står svakere i befolkningen enn noen gang. Det blir ikke bedre av at prins Philip sitter i TV-studio i USA og klager over at familiens har fått så dårlig råd, og mener at kongefamilien trenger en skikkelig lønnsøkning.

I et Storbritannia som opplever tidenes økonomiske stagnasjon faller ikke det heldig ut. Dronning Elisabeth må takle en ny Labour-statsminister i Harold Wilson og hans nye anti-rojalistiske regjering.

 

Nye skuespillere har overtatt rollene i sesong tre av «The Crown», men serien er like god. Foto: Netflix

Prins Philip mener en ny dokumentarfilm som skal vise at kongefamilien er som folk flest. Det slår også feil ut. I sesong tre har Olivia Colman overtatt rollen som britenes kongelige overhode, uten at det svekker serien det grann. «The Crown» er fortsatt tidvis en interessant og underholdende historieleksjon.

Les også: De beste seriene på HBO Nordic

«The Kominsky Method»  

Michael Douglas gjør sin beste rolle siden «Falling Down», men Alan Arkin er like god i denne Netflix-komedien laget av Chuck Lorre, mannen bak blant annet «Two and a Half Men».

To gode venner: Alan Arkin og Michael Douglas er i knallform i denne sympatiske komedien fra mannen bak komiserier som «Two and a Half Men» og «The Big Bang Theory». Foto: Netflix

Michael Douglas er Sandy Kominsky, aldrende, mislykka skuespiller og evig skjørtejeger i Los Angeles som nå driver skuespillerskole sammen med datteren. Arkin er hans beste venn, den søkkrike agentbyrådirektøren Norman Newlander.

Sammen er de to seniorene komisk dynamitt, to gemyttlige gubber som aldri gir opp selv om helsa svikter, prostataen vokser, alle de kjenner går bort og ungene deres irriterer og verden generelt har gått av hengslene. Genuin gubbesjarm uten eim av kamfer.

Fra Viaplays store tilbud: De beste seriene på Viaplay

«Stranger Things»

Jenta bare kjent som Eleven må stadig til pers i kampen mot monsteret fra Upside Down-dimensjonen i «Stranger Things». Foto: Netflix

Dette var vel den første serien fra Netflix som traff virkelig bredt. I tredje sesong har serieskaperne omfavnet eventyret som  mikser åttitallsnostalgi iform av både musikk og underholdningsgenre, og tar historien med ungene (nå tenåringer) i småbyen Hawkins, Indiana som takler et monster fra en parallell dimensjon, mystiske militærmakter og kanskje like dramatisk: den sommerlige ungdomsforelskelsen.

Dette er skrekk, humor og action på en gang. Den tøffe sheriffen Hopper (David Harbour) er like kul, og Winona Ryder er dessuten fortsatt med. Men det er Priah Ferguson i rollen som lille, rappkjefta Erica som truer med å stjele hele showet i sesong tre.

Her er de beste seriene på Amazon Prime

«Black Earth Rising»

En historie om rettsoppgjøret etter folkemordet i Rwanda på nittitallet høres kanskje ikke ut som tema for et underholdningsdrama, men dette samarbeidet mellom Netflix og BBC er gripende, spennende og tankevekkende. 
Den er det nye mesterverket fra engelske Hugo Blick, mannen bak den glimrende miniserien «The Honourable Woman» som gikk på TV 2 Sumo for noen år tilbake.

Micaela Coel gjør en sterk rolle som etterforskeren Kate Ashby, selv overlevende fra Rwanda og adoptert av sin advokatmor Eva Ashby. Her har hun støtte i den amerikanske familievennen og advokaten Michael Ennis, spilt av John Goodman. 

Michaela Coel, helt rå i rollen som Kate Ashby i «Black Earth Rising». (Se henne også i hennes egenskrevne BBC-serie «I  May Destroy You »på HBO Nordic. Foto. Netflix

«Unbelievable»

Den er for rystende til å fråtse en fredagskveld, denne dramatiseringen av en virkelig historie fra USA. Den skildrer hvordan et voldtektsoffer risikerer å bli behandlet, møtt og mistrodd av omsorgsapparat, politi, folk i nærmiljøet og samfunnet for øvrig.

Skildringen av skjebner og politimetoder kan få det til å vrenge seg i magen i de første episodene, samtidig byr «Unbelieavable» på en engasjerende etterforskning av en serieovergriper, ledet av den glimrende Toni Collette som detektiv.

 

En sterk historie. Toni Collette etterforsker en serieovergriper i USA, etter at andre politifolk har avvist unge voldtektsofres forklaringer. Foto: Netflix

«Mindhunter»

Serien om de første FBI-agentene som benyttet seg av profilering som arbeidsmetode er fortsatt en av de beste Netflix har laget.  I sesong to har metodene til Holden Ford, Bill Tench og Wendy Carr fått mer anerkjennelse. Etterforskerne oppsøker seriemordere og psykopater fra virkeligheten, type Charles Manson, men historien som vekker mest oppsikt er en seriemordersak fra Atlanta – som er en effektiv kommentar til systembasert rasisme i amerikansk politi og samfunn.

Takket være forutinntatte holdninger om hvordan folk «bare er», kunne en seriemorder ta livet av rundt 30 afroamerikanske gutter uten politiet foretak seg stort annet enn å anta at ofrene hadde rømt hjemmefra.

Holden Ford (Jonathan Groff) og Wendy Carr (Anna Torv)  i sesong to av den eminente «Mindhunter». Foto: Netflix

 

«Derry Girls»

Nord-irsk humor er ikke vanlig på våre breddegrader, men det er ikke uten grunn at «Derry Girls» ble den mest sette TV-serien i nord-irsk fjernsynshistorie i fjor. Nå er to sesonger ute av komedien om Erin, familien og venninneflokkens liv preget av uro, britiske soldater og den stadige konflikten mellom katolikker og protestanter i Derry, eller Londonderry, basert på serieskaper Lisa McGees oppvekstminner tidlig på 90-tallet.

Jentenes trøblete tenåringstilværelser har et uvanlig, dramatisk og dystert bakteppe - som har fått ny aktualitet med Brexit og de nye grensemurene som kan bli etablert ved Derry. Det forhindrer ikke at dette er veldig morsomt. 

Morsom nord-irsk gjeng, «Derry Girls». Foto: Netflix

 

«Sacred Games»

Dette er førsteklasses indisk krim! Foto: Netflix

Serien følger den lite ansette politimannen Sartaj Singh som i motsetning til kollegaene ikke er korrupt. Han får beskjed fra den sagnomsuste gangsterkongen Ganesh Gaitonde at han har 25 dager på seg til å redde New Delhi fra en katastrofe. Sartaj står nesten alene i kampen.

Dette er overraskende hardkokt krim, basert på en roman, og viser at indisk drama er så mye mer enn Bollywood. Den grove munnbruken er også imponerende. To sesonger er ute.

Flere gode serier her: Det beste du ser på TV 2 Sumo

«The Good Place»

Netflix har så langt sluppet to av sesongene av denne komiserien full av Ted Danson, treffsikker komedie og moralfilosofiske punchliner. Eleanor (Kristen Bell) havner i det himmelaktige The Good Place når hun dør, til tross for at hun var en komplett egoistisk småkjeltring i live. Her blir hun mottatt av Michael, en overjordisk skikkelse spilt av Ted Danson, og Eleanor skjønner at hun må holde det for seg selv at hun har havnet på et sted hun ikke fortjener.

Hun skulle egentlig vært på det djevelske The Bad Place. Dermed må hun lide seg gjennom filosofi-timer av sin utvalgte eviglivspartner Chidi, etikk- og moralfilosofi-professor, for å lære hvordan et godt menneske tenker og oppfører seg. Morsomt, fiffig og tankevekkende på en gang. SESONG 3 kommer i september 2020.

Kristen Bell og Ted Danson i «The Good Place». Foto: Netflix

 

«Sex Education»

Tenåringen Otis er uinteressert i sex og kjønn, kanskje takket være hans åpenhjertige og selvopptatte sexolog-mor - spilt av den alltid overbevisende Gillian Anderson.

Inkluderende, sympatisk og morsomt om ungdom og seksualitet. En britisk produksjon. med andre ord  ikke amerikansk prippenpreken eller «Porky's»-rølp. Andre sesong var også veldig undehroldende, den tredje er på gang - om enn noe forsinket på grunn av korona.

Asa Butterfield og Gillian Anderson, plaget sønn og sexterapeut-mor i «Sex Education». Foto: Netflix

 

«Daredevil»

 «Daredevil» (Charlie Cox) er den beste av seriene som Netflix laget sammen med Marvel før selskapene gikk hver sin vei. Her får vi opprinnelsen til helten som i sin tid ble kalt Våghalsen på norsk, samt flere av de kjente superskurkene han fikk bryne seg på.

Sesong tre viser at en superhelt trenger en skikkelig god superskurk for at eventyr som dette skal fungere - her i formav en formidabel Vincent D'Onofrio som Kingpin. Flere gode skuespillere er med på å heve «Daredevil» godt over snittet til Marvel/Netflix-superseriene - som Rosario Dawson, Scott Glenn og John Glenthal.

 

«Bodyguard»

Dette thrillerdramaet utfordrer kanskje ikke sjangeren, men den er overraskende heftig og intens, en action med ekssoldat og politimann David Budd (Richard Madden) i begivenhetenes sentrum. Han blir livvakten til innenriksminister Julia Montague, en maktkåt, krigshissende politiker.

Jobben blir alt annet enn rutine. Her er det driv og action, som gjør «Bodyguard» medrivende nok. Nå skal det lages sesong to også. 

«Bodyguard» tilfører den klassiske britiske politiserien mer action og spenning. Foto: Netflix