Mindreårig skal ha fått voldsalarm for å beskytte seg mot elev på samme skole

Dagsavisen har gjentatte ganger vært i kontakt med Oslo politidistrikt for å få avklart flere detaljer i saken, men politiet er svært tilbakeholdne med informasjon av hensyn til de involverte, deres alder og politiets taushetsplikt.

• Ifølge kilder Dagsavisen har snakket med ble to gutter i 15-årsalderen tidligere i år ilagt besøksforbud mot to mindreårige jenter som begge var elever ved samme ungdomsskole i Oslo som dem selv.
• En av de to mindreårige jentene skal etter det Dagsavisen kjenner til, også ha fått utdelt voldsalarm fra politiet til egen beskyttelse. Voldsalarmen var kun aktiv i en kort periode, og er ikke lenger aktiv.

Om besøksforbud og voldsalarm, se egen faktaramme nederst.

Les også: Mobbingen øker - tiltak hjelper ofte ikke

Lukkede dører

Etter det Dagsavisen kjenner til skal begge de to guttene, som ble ilagt besøksforbud, ha vært innblandet i knivstikkingen på Grønland i Oslo tirsdag 6. februar i år, der en slåsskamp mellom fem til ti personer endte med at en mann sent i tenårene ble skadet.

Oslo-politiet bruker voldsalarm og besøksforbud for mindreårige under 18 år i veldig få tilfeller, men det forekommer.

—  Håvard Sharma-Sundheim leder forebyggende seksjon ved enhet sentrum i Oslo-politiet.

Etter knivstikkingen identifiserte politiet tre mulige gjerningspersoner:

Den ene ble tatt vare på av barnevernet fordi han var under 15 år. De to andre guttene, som begge var 15 år, ble varetektsfengslet senere samme uke av hensyn til etterforskningen.

Da varetektsfengsling for de to 15-åringene ble behandlet i Oslo tingrett, gikk sakene for lukkede dører. I en av sakene fikk pressen heller ikke være til stede selv med referatforbud og taushetsplikt.

Etter det Dagsavisen erfarer er det disse to guttene som skal ha blitt ilagt besøksforbud mot to jenter på omtrent samme alder på en ungdomsskole i Oslo.

Dagsavisen vet hvilken skole dette gjelder, men ønsker å anonymisere skolen av hensyn til de involverte.

Les også: Kraftig økning i vold og trusler mot ansatte i Osloskolen

Under etterforskning

Dagsavisen har vært i kontakt med Brit Kjelleberg, som er advokat for en av de to 15-åringene. Hun ønsker ikke å kommentere Dagsavisens opplysninger:

– Dette har jeg ikke noen kommentar til, sier hun.

Det har ikke lykkes Dagsavisen å komme i kontakt med advokaten til den andre 15-åringen.

Politiadvokat og påtaleansvarlig Hanna Kaplon, sier i en e-post til Dagsavisen:

– Saken er under etterforskning. Av hensyn til de involverte, og de involvertes alder og politiets taushetsplikt, er ikke dette en sak politiet kan gi ytterligere detaljer i.

Ifølge politiet er terskelen for å gi mindreårige under 18 år voldsalarm, høy:

– Når det gjelder voldsalarm er det generelt slik at mindreårige ikke skal være ansvarlige for sin egen sikkerhet. Andre tiltak må vurderes. Det blir en helhetsvurdering hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige når det kommer til den enkelte sak, sier Hanna Kaplon til Dagsavisen.

Hvilke tiltak som iverksettes vurderes løpende. Konkret gjøres det en vurdering av om tiltakene er forholdsmessige og fungerer etter intensjonen.

– Det er derfor kun unntaksvis at det utstedes mobil voldsalarm (MVA.) til mindreårige, fastslår Kaplon.

Les også: Rangerer hverandre som A-, B- og C-elever

Siste utvei

Overfor Dagsavisen bekrefter Politidirektoratet at mobil voldsalarm skal være absolutt siste utvei i saker der det er snakk om mindreåriges trygghet:

– Det er de samme vurderingene som skal gjøres når den trusselutsatte er under 18 år, men i tillegg må politiet sikre at også andre tiltak virker trygghetsskapende. Tiltaket vil være kortvarig hvis det blir innvilget, sier Janne Stømner, politiinspektør i Politidirektoratet til Dagsavisen.

Fagansvarlig for voldsalarmer i Politidirektoratet anslår overfor Dagsavisen at det på landsbasis er snakk om cirka 20 saker årlig der mobil voldsalarm gis til mindreårige. Politiets register gir ikke noen umiddelbar oversikt over alderen på dem som tildeles alarm.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Bekrefter inngripende tiltak

• Politiet i Oslo bekrefter nå overfor Dagsavisen at det er tilfeller der mindreårige elever i Osloskolen har fått besøksforbud mot andre elever.
• De bekrefter også at mindreårige skoleelever er tildelt voldsalarm for sin egen sikkerhets skyld.

Det er svært alvorlig hvis elever må ha voldsalarm på skolen for å beskytte seg mot elever på samme skole.

—  Rune Gulbrandsen, seniorrådgiver hos Barneombudet

Håvard Sharma-Sundheim leder forebyggende seksjon ved enhet sentrum i Oslo-politiet. Han ønsker ikke å oppgi nøyaktige tall for aktiv bruk av disse svært inngripende tiltakene per i dag, men sier:

– Oslo-politiet bruker voldsalarm og besøksforbud for mindreårige i veldig få tilfeller, men det forekommer. Det er rundt 20 saker i landet hvor dette brukes i det alderssegmentet vi her snakker om. Oslo politidistrikt har ikke flere tilfeller enn landet for øvrig, sier Sharma-Sundheim til Dagsavisen.

Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet

Taushetskultur

Ifølge seksjonslederen er politiet bekymret for saker og hendelser blant unge som involverer vold og trusler, og den taushetskulturen som ofte følger i etterkant:

– Dette er merkbart i avhør. Vi opplever tilfeller der barn, unge og foreldre unnlater å melde ifra om lovbrudd begått av unge mot unge i frykt for represalier. I slike tilfeller er det spesielt viktig at politiet kobles på, sier Sharma-Sundheim.

Han forteller at politiet er spesielt bekymret for en trend der foreldrene ikke melder fra:

– Dette kan bidra til å normalisere kriminaliteten. Dersom politiet ikke får informasjon om lovbruddene som begås, får vi heller ikke brukt verktøykassa vår, understreker seksjonsleder Håvard Sharma-Sundheim.

Det viktigste for oss er å ivareta både elever og ansatte på best mulig måte.

—  Rektor på en ungdomsskole i Oslo der besøksforbud og voldsalarm skal være tatt i bruk som tiltak for mindreårige.

Han sier det er viktig for politiet å presisere at det er foreldre, skolen og kommunen som i første omgang har ansvar for å ivareta et godt skolemiljø og å rydde opp i konflikter før de går for langt.

– Politiet skal kun varsles og involveres i de mest alvorlige tilfellene og der det begås lovbrudd. Da etterforsker vi sakene og iverksetter personorienterte tiltak. Vi kan også involveres der vi ser at skole og foreldre har behov for råd og veiledning, sier Håvard Sharma-Sundheim, leder forebyggende seksjon ved enhet sentrum i Oslo-politiet.

Les også: Elev skal ha blitt truet med skytevåpen

Rektor taus

Dagsavisen har snakket med rektor ved den aktuelle ungdomsskolen der besøksforbud og voldsalarm skal være tatt i bruk for en mindreårig elev.

– Av hensyn til de som er involvert, kan jeg ikke si noe om denne konkrete saken. Generelt har vi gode rutiner for hva vi skal gjøre hvis det oppstår hendelser på skolen, skriver rektoren i en sms til Dagsavisen.

Hvis elever må benytte voldsalarm på skolen, så er det åpenbart at de ikke har det trygt.

—  Rune Gulbrandsen, seniorrådgiver hos Barneombudet.

Rektor viser videre til at det er utarbeidet en god beredskapsplan gjennom SALTO – som er Oslo kommune og Oslo politidistrikt sin samarbeidsmodell for å koordinere og samordne det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge.

Planen beskriver blant annet tiltak, hvem som skal involveres, ansvar og evaluering etter hendelsen.

– Det viktigste for oss er å ivareta både elever og ansatte på best mulig måte, og sørge for at alle får god informasjon, sier rektoren til Dagsavisen.

Les også: Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet

Barneombudet reagerer

Rune Gulbrandsen er seniorrådgiver hos Barneombudet. Han reagerer kraftig på Dagsavisens opplysninger:

– Det er svært alvorlig hvis elever må ha voldsalarm på skolen for å beskytte seg mot elever på samme skole, sier Gulbrandsen, som understreker at Barneombudet ikke kjenner til denne konkrete saken, og derfor uttaler seg på generelt grunnlag.

– Retten til å ha det trygt og godt på skolen er den viktigste retten elever har på skolen. Alle barn og unge må gå på skolen, derfor er det skolens ansvar å sørge for at de har det bra i skoletiden.

– Hvis elever må benytte voldsalarm på skolen, så er det åpenbart at de ikke har det trygt. Da må skolen finne egnede tiltak som sikrer elevens skolemiljø, sier Rune Guldbrandsen i en e-post til Dagsavisen.

Les også: Professor om voldelige klasserom: – Barnemishandling å tvinge barna til å være der

– Tvangsflytting bør vurderes

Han påpeker hvordan Opplæringsloven gir hjemmel for å tvangsflytte elever til en annen skole for å sikre andre elevers rett til et trygt skolemiljø. Hvorvidt det har vært aktuelt i denne saken, har det ikke lykkes Dagsavisen å få endelig bekreftet.

– Det skal være en høy terskel for å tvangsflytte elever, men i saker som involverer alvorlige trusler og vold bør det vurderes, understreker seniorrådgiveren.

I likhet med politiet mener han vold og trusler om vold på skolen må forebygges gjennom systematisk arbeid med rutiner både i kommunen og på den enkelte skole.

– Slike situasjoner ødelegger skolehverdagen for både elever og lærere. Elever som er involvert må følges opp og tiltak som settes inn skal evalueres, understreker Rune Gulbrandsen hos Barneombudet.

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

– Skolebytte, en mulighet

Dagsavisen har stilt Utdanningsetaten i Oslo kommune noen sentrale spørsmål til saken.

– Hva kan dere si om problematikken besøksforbud, voldsalarm og kontaktforbud for elever på samme eller nærliggende skoler i Oslo?

– Vi har elever i Osloskolen med besøksforbud og voldsalarm.

– Alle elever skal få et skoletilbud hos oss. Vi er opptatt av å finne gode løsninger i disse sakene, og har tett dialog med elever og foresatte. Dersom elevene som er involvert går på samme skole kan skolebytte være en aktuell løsning, svarer divisjonsdirektør Marianne Mette Stenberg i en e-post til Dagsavisen.

– Når sånne ting som dette skjer, hva gjør dere – hvilke tiltak iverksettes?

– Vi støtter skolene i disse prosessene, for å sammen sørge for at alle elever får et skoletilbud. PPT-tjenesten, læringsmiljøteamet og juristene våre kan ofte være involvert. Vi er opptatt av at elevene selv skal bli hørt i disse prosessene, og at vi har et samarbeid med aktører utenfor skolen, som bydel og politi, uttaler Marianne Mette Stenberg i Utdanningsetaten.

Hun ønsker ikke å kommentere Dagsavisens øvrige opplysninger om den konkrete saken ved en av Oslos ungdomsskoler.

Les også: Oslo-rektor om elever som bankes opp på skoleveien: – Dette hører vi jo om nesten hver dag

Les også: Hun elsket læreryrket. Plutselig skjer det. Hun er sikker på at de skal bli skutt

Les også: Forsker om vold mot lærere: – Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet

---

FAKTA

Mobil voldsalarm:

• Voldsalarmen ser ut som en mobiltelefon. Hvis alarmen utløses er det en app på telefonen som setter deg i direkte kontakt med politiets operasjonssentral. Politiet ser nøyaktig hvor du er, og vil umiddelbart vurdere behovet for å rykke ut.
• Politiet kan gi deg en mobil voldsalarm for tre måneder av gangen. Hvis du har behov for å forlenge perioden, får du nye tre måneder etter en politifaglig vurdering.

Besøksforbud og kontaktforbud:

• Når noen har fått et forbud mot å besøke eller kontakte deg er det også et tiltak for å beskytte deg mot vold og trusler. Forbudene betyr at vedkommende som får forbudet ikke kan besøke, forfølge, eller på noen måte kontakte deg.
• Selve ordlyden i hva et besøksforbud og et kontaktforbud innebærer, er lik. Forskjellen ligger i hvilken lovhjemmel som benyttes og hvem som kan beslutte tiltaket.
• Politiet kan gi besøksforbud, som varer i inntil ett år av gangen. Domstolen beslutter kontaktforbud. Dette kan vare så lenge behovet er der.

Kilde: Politiet

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen