Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Mann med øks i Lørenskog
Politiet fikk onsdag kveld kontroll på en mann i Lørenskog som hadde opptrådt aggressivt og truende med øks på en bensinstasjon.
Politiet fikk melding om mannens truende atferd på en bensinstasjon på Skårer og rykket ut.
Hendelsen skal ha funnet sted inne i en bil på Esso Skårer og ble fanget opp på en livestream, skriver operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt i politiloggen.
Politipatruljen som kom til stedet fant en øks i bilen etter at de hadde fått kontroll på mannen.
(NTB)
Varmeste våren noensinne
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Britisk unntak fra Trumps ståltoll
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.
At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.
– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Stanset mat-utdeling i Gaza
Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.
En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.
Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.
GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.
Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.
Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.
Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».
GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.
– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.
– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.
FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.
Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.
En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.
FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».
Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.
Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.
Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.
Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.
Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.
(NTB)
Lover 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Marinefartøy må endre navn
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Musk langer ut mot Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enige om turistskatt
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt søk i McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD: Lavere vekst
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Politikk
Raymond Johansen om framtida som byrådsleder: – Jeg skal vite at jeg er toppmotivert
Raymond Johansens insisterer på at han ikke har skrevet en pandemibok, han vil heller ha en samtale om sosial ulikhet. Men om han skal lede byen videre? Det er han usikker på.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Forsidebilde på boka av ansiktet ditt. Er det en som har mer å si, som vil være med videre som byrådsleder, eller er det en som har sagt sitt?
– Hva tenker du? Spør byrådsleder Raymond Johansen (Ap).
– Kona mi er ikke helt fornøyd med det bildet. Jeg synes jeg ser litt morsk ut. Men, det kan jeg ikke svare på.
– Synes du det ser ut som at du har mer å si på det bildet?
– Ja… sånn ja. Ha-ha, hva skal jeg si. Jeg har lyst til å si at jeg håper at boka blir lest. Jeg mener jeg tar opp veldig mange viktige temaer. I begynnelsen blir det nok mye oppmerksomhet knyttet til konflikter med ditten og datten. Det er først og fremst en refleksjon, og jeg bruker meg selv og min erfaring. Jeg har sagt til media at når det gjelder veien videre, så har jeg ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre.
– Jeg skal svare nominasjonskomiteen rundt 1. oktober. Jeg tenker meg litt om. Det fortjener både partiet som skal velge, og jeg selv. Etter sju år så må du få lov til å kunne reflektere litt over det. Når jeg bestemmer meg, så er det enten for å si at nok er nok, eller så skal man være på topp. Hvis man svarer ja for å prøve å vinne en tredje gang, da må man kaste seg på, og da skal jeg vite at jeg både er toppmotivert og klar, sier han og trekker på det:
– Men alle sånne jobber er en livsstil. Det er mange kvelder, helger og alle de tingene som også hører med til livet som involverer andre mennesker. Det er litt det og da. Jeg skal tenke meg om.
Pandemi som forstørrelsesglass
Han har vært byrådsleder i Oslo i sju år, og mandag 22. august kom boka «Gjennom krisa», som han har skrevet sammen med taleskriver Anders Lundell.
I boka skriver Johansen om pandemihåndtering, krangler med helsemyndighetene og egen oppvekst, men også om problemene Oslo står i utenfor pandemien. Som forholdet mellom generasjoner, arbeidslivspolitikk, klasseforskjeller i Oslo og temaer han mener vi ikke snakker nok om – som ensomhet. Han insisterer på at det ikke er en pandemibok.
– Det har vært skrevet utallige saker om korona. Vi har intervjuet deg etter at koronakommisjonen kom med sin rapport i vår – assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har skrevet sin bok, hvorfor føler du at det er viktig å skrive din bok?
– Hele hensikten med denne boka er å vise at vi trenger et forstørrelsesglass på samfunnet vårt. Når pandemien er over, skrus lyset av på dette. Jeg vil skru det på igjen, så vi kan fortsette å tak i de problemene. Jeg vil ikke at den oppmerksomheten skal forsvinne, vi er nødt til å snakke om disse tingene, og vi må prøve å lære, sier han.
– Så det er heller en bok om sosial ulikhet og Arbeiderpartiets politikk enn om pandemien?
– Jeg bruker pandemien som et forstørrelsesglass, som sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen formulerte det. Partipolitikk er ikke det verdens mest interessante for meg akkurat rundt den boka, men det er å snakke om psykiatri, ensomhet, sosiale forskjeller og de langsiktige konsekvensene av en pandemi. Når en krise er over er vi så drittlei at vi kanskje ikke lærer så mye av den.
– Dette er mitt bidrag, og det er sånn jeg har sett det. Så får andre komme med sine perspektiver. Det er for å ha lært noe, for vi hopper fra krise til krise.
Usikkert grunnlag
Raymond Johansen har vært gjennom kriser tidligere. Da terrorangrepet rammet Norge 22. juli, 2011 var han partisekretær i Arbeiderpartiet. Også dette skriver han om i boka.
«Summen av mine erfaringer med krisehåndtering, hadde lært meg hvor viktig det er å kunne handle raskt. Passivitet kan være farligere enn handling.» skriver han om denne tiden.
– Er vi i en krisetid nå?
– Vi er i en annerledes krisetid, med andre kriser. Jeg er litt prega av at jeg kommer fra Ukraina i helga. Jeg var der med kolleger fra store andre byer. Man står jo i det samme selvfølgelig, med energikrise og matvarepriser som øker. Det er klart at vi er i en skjør situasjon, og fortsatt preget av pandemien, sier han.
Johansen var i Kyiv sammen med ledere fra europeiske storbyer for å møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Han ser flere sammenhenger mellom pandemien og situasjonen skapt av krigen i Ukraina.
– I likhet med under pandemien tar man beslutninger basert på litt usikker informasjon. Det er krisehåndtering. Du kan ikke regne med at du har hele bildet. Du veit en del, men ikke alt. Vi er i en krevende, men privilegert situasjon i Norge, sier Raymond Johansen.
Konflikter
En av konfliktene under pandemien han vier mest oppmerksomhet til i boka, er utspillet fra Molde-ordfører Torgeir Dahl fra Høyre. Det var også tema da koronakommisjonen la fram sin siste rapport i april i år.
De mente at en tidligere geografisk prioritering av vaksinene kunne spart landet for minst 300 innleggelser, gitt færre smittede nasjonalt, og bidratt til at regjeringen nådde egne mål. Ordføreren i Molde gikk ut i VG og rettet kritikk mot befolkningen i Oslo for den høye smitten i hovedstaden.
Han ville ikke skjevfordele vaksiner til Oslo. Senere kom det fram at ordføreren hadde hatt dialog om utspillet med en av Erna Solbergs statssekretærer. Den gangen kalte Johansen det for den største politiske skuffelsen under pandemien. I boka skriver han «Disse utspillene handlet kun om å fremme sitt eget parti, og var helt blottet for forståelse overfor befolkningen i de områdene av Norge som var hardest rammet av pandemien. Det var rett og slett hjerterått».
– Følte du deg motarbeidet da?
– Det blei vi jo, men ikke nødvendigvis fra regjeringen. Det var noen som forsøkte å stikke kjepper i hjula for å få til det jeg mente var riktig med vaksineprioritering til de områdene med høy smitte. Det var åpenbart. Men ikke fra regjeringa. Jeg skriver jo litt om det, et helt kapittel, sier han.
Oslo-eliten
Men han mener at den viktige grunnen til at han trekker fram denne episoden er for å forklare hvordan han mener Oslo brukes som et fiendebilde. Han nevner eksempler på fremstillinger av Oslo-folk som den rike, klimabevisste eliten.
«De stadige angrepene på dette oppkonstruerte «Oslo» har frustrert meg. Hvorfor kan vi ikke anerkjenne at ulikhet handler om klasseskiller, enten man bor på bygda eller i byen?» skriver han i boka.
– Har du troen på at det skal bli lettere å forsone by og land framover?
– Ja, vi er nødt til det. Jeg skjønner at mange er bekymra for og ikke liker sentralisering. Det er et helt legitimt spørsmål. Men det å tro at de store motsetningene i samfunnet går mellom by og land er helt feil. Det tilslører klassemotsetninger. I Oslo bor noen av de rikeste og de fattigste i landet. Mange ønsker å tegne et bildet av et rikt Oslo der de privilegerte folka bor. Da snakker man bare om en del av Oslo.
– Oslo er også innflytterbyen. Vi er minste felles multiplum av nordmenn og utledninger som flytter inn og blir her. Arbeiderpartiet hadde stolte tradisjoner før med «by og land – hand i hand, ikke mann mot mann». Jeg synes det er viktig å understreke at vi er gjensidig avhengige av hverandre. Landet er ikke større enn det. Jeg veit at det både forplikter og er krevende å være hovedstad, sier Raymond Johansen.
Bestemmer selv
Johansen ble gjenvalgt som byrådsleder i 2019. Da han håndterte pandemien to år seinere ble partileder Jonas Gahr Støre valgt til statsminister.
– Reflektere du noen gang på å gå inn i regjering?
– Nei, jeg snakka med Jonas og jeg skal være her i Oslo, og det synes jeg er veldig bra. Du får jo drive med alle sider av politikken når du er byrådsleder i Oslo. Man får gjennomført det man vedtar, og man har en enorm bredde i en så stor kommune som Oslo.
I ett eget kapittel i boka tar han for seg uenigheten med Helsedirektoratet om hvilke tiltak som skulle innføres høsten 2020. De landet vi til slutt på å innføre en rekke av grepene Helsedirektoratet foreslo, men ikke alle, skriver han. Og viser til at daværende helseminister Bent Høie (H) samme kveld sa at Oslo hadde kommet fram til en god pakke, som han stilte seg bak hundre prosent.
– Hvorfor var det så viktig å ha en egen pakke for Oslo i en sånn situasjon?
– Fordi det er vi som bestemmer. Kort og godt. Vi er både juridisk og demokratisk forplikta til å bestemme, med mindre vi er satt under statlig administrasjon – og det var vi ikke. Det er vi som bestemmer, og da må vi vite at de tiltakene vi foreslår er forholdsmessige. Det var enkelte av de tiltakene som vi ikke fant forholdsmessig, og andre ting som vi faktisk gjorde. Så det er grunnen, sier Johansen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
