Mange «eliteinnvandrere» drømmer om å flytte fra Norge – til for eksempel Dubai. De er ikke utakknemlige, men migrasjon setter identitet under press, skriver Sylo Taraku.
Foto: Fadel Senna/AFP
Debatt
Urealistiske forventninger av «eliteinnvandrere»
Når «eliteinnvandrere» føler seg fremmede, sier det verken at Norge svikter eller at de er utakknemlige – men at migrasjon setter identitet under press.
Dette er et debattinnlegg. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Av alle integreringsutfordringer vi står overfor, er det «eliteinnvandrernes» identitetsproblemer som bekymrer meg minst. De klarer seg godt – enten de blir i Norge eller velger å flytte. Likevel er debatten Rima Iraki har reist viktig. Den synliggjør at integrering ikke bare handler om arbeid og utdanning, men også om noe mer grunnleggende: Følelsen av å høre til.
Når vi snakker om utenforskap i integreringsdebatten, handler det som regel om sosialt marginaliserte grupper som strever med å finne sin plass i det norske samfunnet. Men Iraki har i sin kronikk løftet frem et overraskende og lite omtalt perspektiv: Opplevelsen av utenforskap blant dem som har lyktes spesielt godt – de som har gjort alt riktig. Hun viser hvordan flere høyt utdannede minoritetspersoner med gode karrierer foran seg vurderer å forlate Norge. Ikke fordi de mangler muligheter, men fordi de mangler tilhørighet.
