Sykepenger gjør syke til gjeldsofre

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De fleste av oss tenker at vi er økonomisk sikret dersom vi blir syke. Vi har et system som skal fange oss opp når vi blir syke, og som skal sørge for at vi har en inntekt mens vi er ute av stand til å jobbe. 

Men slik er det ikke alltid i praksis. Jussbuss møter stadig flere som havner i økonomiske problemer nettopp fordi de ble syke. 

Det som starter med en sykemelding og en søknad til Nav, ender for mange med store tilbakebetalingskrav fra arbeidsgiver.

Mange arbeidsgivere velger å forskuttere sykepengene mens Nav behandler søknaden. Dette kan fremstå som en trygg og god ordning. Problemet oppstår når Nav, etter flere måneder, avslår søknaden om sykepenger. 

Avslaget handler ofte ikke om at arbeidstakeren ikke har vært syk nok, men at andre formelle vilkår for å få sykepenger ikke er oppfylt. For eksempel kan det vise seg at sykepengeperioden er brukt opp, eller at saken ikke er godt nok dokumentert. 

Dette er forhold som i mange tilfeller kunne vært avklart og unngått dersom Nav hadde gitt bedre veiledning fra starten av.

I en slik situasjon har arbeidsgiver allerede utbetalt pengene, men får ikke refundert pengene fra Nav. Regningen blir isteden sendt til den syke arbeidstakeren. 

Ingen ville betale Stians sykepenger: – Håpløst at Nav lar dette skje

Resultatet er at syke mennesker uten inntekt blir sittende igjen med gjeld på titusenvis, og i noen tilfeller hundretusener, av kroner. Penger de trodde de hadde krav på, og som er brukt på nødvendige utgifter, som mat og husleie. 

Hvordan skal noen i en slik situasjon klare å tilbakebetale pengene?

Det er lett å tenke at dette er unntakene, og at det bare gjelder noen få. Jussbuss ser derimot stadig flere slike saker. 

Det som før var en sjelden problemstilling, har nå blitt noe vi møter jevnlig i vår saksbehandling. Likevel er dette en problemstilling det snakkes lite om.

Hva skulle arbeidstakeren gjort i denne situasjonen? Å la være å ta imot sykepenger fra arbeidsgiver, mens man venter på at Nav skal behandle saken, betyr at man står helt uten inntekt i flere måneder. 

Det er ikke et alternativ for folk flest som har både regninger å betale og familier å forsørge.

Det finnes heller ingen klare regler for hvem som egentlig skal sitte igjen med ansvaret i en slik situasjon. Nav har avslått søknaden. Arbeidsgiveren har utbetalt pengene i god tro. Og arbeidstakeren, som faktisk har vært syk, blir sittende igjen med ansvaret alene. 

Bedrifter som nekter ansatte sykelønn, læres opp av NHO

Denne situasjonen bør vekke bekymring. Det er urimelig at arbeidstakeren skal bære hele risikoen i et system som ikke fungerer som det skal. 

Folk skal ikke straffes økonomisk for å bli syke. Å være syk er i seg selv vanskelig nok, men å i tillegg stå i fare for å havne i varig gjeld gjør ikke situasjonen mer holdbar.

Det finnes foreløpig ingen enkel løsning, men vi må erkjenne at problemet eksisterer. Dette skjer i et system som er ment å hjelpe, men som i dag svikter de som trenger det mest. 

Resultatet er at syke mennesker presses ut i gjeld og psykisk uhelse – og i verste fall skyves helt ut av arbeidslivet. 

Skal vi ta målet om lavere sykefravær og høyere deltakelse i arbeidslivet på alvor, må vi først og fremst sørge for at det er mulig å være syk uten å risikere varig gjeld og psykisk uhelse.

Joséphine ble nektet sykelønn av arbeidsgiver: – Jeg gråt i to dager