Innenriks

– Det var den største politiske skuffelsen under hele pandemien

Koronakommisjonen slår fast at Oslo burde fått skjevfordelt vaksiner tidligere. – Det hadde ikke regjeringen mot til, svarer byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Koronakommisjonen mener en tidligere geografisk prioritering av vaksinene kunne spart landet for minst 300 innleggelser, gitt færre smittede nasjonalt, og bidratt til at regjeringen nådde egne mål.

Vinteren 2021 var vaksineringen av befolkningen sakte, men sikkert i gang. Smittetrykket var høyt i tettbygde strøk, og aller høyest i flere av Oslos bydeler. Byrådet i Oslo kom med en klar bønn til daværende helseminister Bent Høie (H) om å innrette fordelingen av vaksiner etter der smittetrykket var høyest.

Samtidig som debatten raste, gikk ordføreren i Molde Torgeir Dahl (H) ut i VG og rettet kritikk mot befolkningen i Oslo for den høye smitten i hovedstaden. Han ville ikke skjevfordele vaksiner til Oslo. Senere kom det fram at ordføreren hadde hatt dialog om utspillet med en av Erna Solbergs statssekretærer.

– Det var den største politiske skuffelsen under hele pandemien. Det at ordføreren i Molde beskyldte byrådet må vi bare tåle, men han beskyldte samtidig hele Oslos befolknings oppførsel for økt smitte. Det var hårreisende for oss å se at de hadde jobbet tett med han på Statsministerens kontor. Dette var midt oppi fordelingen av vaksiner, og da skulle man forsøke å skape en motkraft mot at Oslo fikk flere vaksiner, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til Dagsavisen i dag.

Molde-ordfører Torgeir Dahl (H) beklaget også senere utspillet, og sier han aldri mente å kritisere Oslos befolkning. Denne episoden blir nevnt i rapporten som et eksempel på den tilspissede debatten i mediene.

Raymond Johansen er lite imponert over regjeringens håndtering av situasjonen, særlig fordi en skjevfordeling kunne betydd reduserte tiltak. Johansen sier han savnet smittevernfaglige begrunnelser for vaksinefordelingen regjeringen først lanserte.

– Det var politisk begrunnet. Alle forstår at det åpenbart var en politisk belastning å prioritere Oslo, og det hadde de ikke mot til, sier Johansen.

Solberg uenig

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) sier hun er enig i mange av funnene til Koronakommisjonen, men uenig i noen av dem.

Solberg trekker blant annet fram kommisjonens funn om at tidligere skjevfordeling av vaksiner kunne ha hatt en effekt og unngått sykdom.

– Jeg er derimot skeptisk til kommisjonens påstander om tidligere skjevfordeling av vaksiner. De omfattende og grundige analysene vi mottok fra FHI, støttet ikke påstander om at tidligere skjevfordeling ville gitt vesentlig mindre sykdom, forutsatt at vi holdt en viss kontroll på pandemien, skriver Solberg på Facebook.

Overfor NTB påpeker Solberg at hun ikke har fått satt seg inn i kommisjonens regnestykke. Det viser at opp mot 10 prosent av sykehusinnleggelsene kunne ha vært unngått med en tidligere skjevfordeling.

– Hvis vi på det tidspunktet de mener vi skulle ha omprioritert, hadde gjort det, ville vi ha kommet i en situasjon der vi hadde flyttet vaksiner fra folk som hadde underliggende, alvorlige sykdommer i distriktene, inn mot Oslo. Da ville relativt friske og unge folk ha fått vaksiner på et tidspunkt der kreftsyke med nedsatt immunforsvar ikke hadde fått det, sier Solberg til NTB.

Solberg sier at regjeringen gjorde skjevfordelinger, men at rådet de hadde fått var at det skulle være likebehandling og at de eldre og syke skulle få først.

Raymond Johansen (Ap) fikk en personlig beklagelse fra Erna Solberg etter utspillet fra Molde-ordføreren, men syntes likevel episoden er sterkt beklagelig.

– Jeg må få lov til å si at jeg syntes personlig at jeg dette er grelt. Hun beklaget til meg personlig at hun ikke visste. Likevel, det var et kjør mot oss for at vi ikke skulle få flere vaksiner.

Ber om drahjelp

Johansen understreker at kommisjonen konkluderer med at befolkningen og myndighetene har håndtert pandemien godt.

– Solberg-regjeringens håndtering av pandemien har gått forholdsvis bra, og det må vi også ha med oss. Men det er ikke til å legge skjul på at det også er mye kritikk av Erna Solbergs regjering. Det mener jeg er viktig å lære av når vi skal lage beredskap framover, sier han.

Kommisjonen slår fast at pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen.

– Vi har sosiale utfordringer i Oslo som ikke kan sammenlignes med noe annet sted i Norge. Det betyr store utfordringer for oss, og at arbeidet for å gjøre noe med ulikheten blir veldig viktig framover. Jeg håper at det til være en hovedprioritering for den regjeringa som sitter nå. Det vil bli usedvanlig viktig, sier Johansen.

Koronakommisjonen anbefaler nå myndighetene å vurdere å målrette noen langsiktige satsinger mot spesielt utsatte bomiljøer i regioner som har opplevd mye smitte over tid.

De trekker særlig fram barn og unge i bydeler øst i Oslo som i nær to år har opplevd usikkerhet rundt skolesituasjonen, og med foreldre som har hatt usikre jobbsituasjoner.

Kommisjonen mener en slik satsing må skje i tett dialog med lokale myndigheter og sivilsamfunnet i lokalmiljøet, og være forankret på måter som sikrer at tiltakene også når fram til eventuelle «lommer av utenforskap».

– Det som har gjort sterkest inntrykk på meg har særlig vært møtet med ungdom som har hatt livet på vent. Mange har hatt psykiske utfordringer gjennom lang tid. Nå er vi i en periode som er krevende, fordi alt er åpnet opp tilbake til et mer normalt liv. Det er mange som ikke helt henger med når overskriften plutselig er blitt: «Skal du væra med, så heng på».

Koronakommisjonen kritiserte også Solberg-regjeringen for at barn og unge ikke ble godt nok skjerma i henhold til målene som var satt. Til NTB svarer Solberg at stengingen av skolene i mars 2020 kunne ha vært unngått hvis de da hadde hatt trafikklyssystemet på plass.

Manglet informasjon

Koronakommisjonen kritiserte også myndighetene for lite informasjon om koronasituasjonen til innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen i Norge var overrepresentert blant smittede og alvorlig syke, og underrepresentert blant vaksinerte.

– Vi har en stor innvandrerbefolkning i Oslo, og vi etterlyste og oversatte veldig tidlig koronainformasjon på flere språk. Nasjonale myndigheter var seint på ballen. Vi fikk beskjed om at det ikke var kapasitet nok og at det skulle gå på et enkelt norsk språk. Det holdt ikke mål, og derfor satte vi i gang sjøl, og det har vi lært veldig mye av. Det bruker vi nå aktivt i vårt kommunikasjonsarbeid retta mot befolkninga, sier Johansen.

– Gjorde det sterkt inntrykk på deg at de ble hardere rammet av pandemien samtidig som de ikke fikk god nok informasjon?

– Det er klart det gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var også en periode mye stigma rundt smitten i innvandrerbefolkningen. Jeg har uttalt meg om det til koronakommisjonen selv. Jeg prøvde hele tiden å si at det var ingen som hadde skyld i at de ble smitta, verken om de var skiturister, russ, middelaldrende på sydentur eller innvandrere. Det var hele tiden noen som benyttet anledningen til å stigmatisere for egen politisk vinning – det gjaldt absolutt ikke regjeringen, bare så det er sagt. Det er viktig å være i kanalene de er, og også å være der med personer de har tillit til, sier Johansen og legger til:

– Det var ikke mye drahjelp å få, men jeg føler at det arbeidet vi gjorde i Oslo bidro til å gi statlige myndigheter innsikt i hvordan de kunne gjøre det bedre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen