Nato starter dragkamp om nytt prosentmål: – Et historisk løft

– Møtet i Brussel torsdag blir en forberedelse til Nato-toppmøtet. Medlemslandenes BNP-mål og Ukraina er blant temaene, sier Nato-ekspert Karsten Friis hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

For på det årlige Nato-toppmøtet, som i år går i nederlandske Haag 24.-25. juni, blir vedtaket om et nytt prosentmål den altoverskyggende saken.

Prosentmål vil si hvor mye av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) som skal brukes på forsvar.

– Det blir et historisk løft for forsvarsinvesteringer, sier en høytstående Nato-kilde til NTB.

Bygge enighet

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) deltar på torsdagens møte i Brussel.

For det er nå det skal bygges en politisk enighet rundt Natos BNP-mål. Bakteppet er en stadig mer urolig og uforutsigbar verden.

– Nato-landene må øke sin evne til avskrekking gjennom å vedta nye og ambisiøse kapabilitetsmål, slo Nato-sjef Mark Rutte fast på en pressekonferanse onsdag.

Nupi-forsker Karsten Friis utdyper til Dagsavisen: 

– Man har laget planverk, men for å kunne gjennomføre planene som er lagt må man også ha nok folk og våpen. Så det er det Nato holder på med nå. For å kunne gjennomføre vedtatte planer, får Nato-landene da kapabilitetsmål. 

Blant topprioritetene er mer luftforsvar og styrket hærkapasitet.

– Det vil i sin tur stimulere forsvarsindustrien, sier Mark Rutte.

Både USAs Donald Trump og Rutte har gått inn for å høyne dagens toprosentmål i Nato til hele 5 prosent.

– 5 prosent. Dette skal ikke bare være et løfte, men en forpliktelse, sa USAs Nato-ambassadør Matthew Whitaker til journalister i Brussel onsdag.

Onsdag bekreftet Det hvite hus at Trump reiser til toppmøtet i Haag.

Karsten Friis poengterer at USA og Trump er en utfordrende faktor, gitt at Natos planer forutsetter at USA fortsatt kommer til å være til stede med full styrke.

– Det er det ingenting som tyder på at USA fortsetter med. Bare det å kunne levere på de planene som er lagt, krever store investeringer av Nato-landene. Hvis man i tillegg skal fylle et mindre eller større gap som USA eventuelt etterlater, blir det enda dyrere. Så det er en utfordring, sier Nupi-forskeren.

USA: – Det haster

Ifølge USAs Nato-ambassadør Whitaker haster det med å øke forsvarsinvesteringene.

– At det haster, er udiskutabelt. Ukraina-krigen kverner, og Russland forbereder allerede sitt neste trekk, sa han onsdag, etter at Dagsavisen hadde snakket med Nupi-forsker Friis.

Whitaker understreket også at USA stiller seg fullt og helt bak Nato.

– Vi vil beskytte hver centimeter av alliert territorium, og vi vil gjøre det ut fra en styrket posisjon, sa han.

Dagsavisen erfarte nylig at Nato-ledelsen har fått forsikringer fra øverste hold i Trump-administrasjonen om at USA kommer til å bli værende i Nato, tross Trumps tidligere trusler om å trekke landet ut av alliansen.

Nato-ledelsen har jobbet hardt for å overbevise USA om at alliansen er en uvurderlig brikke for amerikanernes egen sikkerhet i framtiden, og oppfatter selv at de nå har fått gehør for dette.

– Stor jobb

For mange land vil det nye prosentmålet bety mer enn en dobling av forsvarsbudsjettene. Land som Spania, Italia og Belgia slåss allerede hardt for å komme opp på 2 prosent.

Spania skal åpent ha protestert mot å høyne målet såpass mye. Dagsavisen omtalte nylig at nettopp spanjolene har satt seg på bakbeina.

Storbritannia kunngjorde mandag nye forsvarsplaner der ambisjonen er 3 prosent – men først i neste parlamentsperiode, som starter i 2029.

Nå kan de bli presset til å godta 3,5 prosent, skriver The Guardian.

– 3-4 prosent er ikke tall som er hentet ut av løse luften. Det er basert på faktiske behov man mener er nødvendig for å kunne avskrekke Russland, sier Karsten Friis til Dagsavisen.

Unngå «sekkepost»

Nato-sjef Mark Rutte har behendig brutt ned de 5 prosentene til 3,5 prosent til forsvar og 1,5 prosent til forsvarsrelaterte ting, som styrket infrastruktur, cyberberedskap og annet. Dette kan være ting landene allerede er i gang med.

Men akkurat hva denne posten skal inneholde, blir en av dragkampene fram mot toppmøtet. De neste ukene skal et konkret forslag hamres ut.

Utfordringen er å unngå at dette blir en sekkepost der alt mulig kan regnes med.

En annen ting er hvor lang tidshorisonten skal være. Da man vedtok toprosentmålet i 2014, var det i et tiårsperspektiv.

Denne gangen har Rutte gått inn for at målet skal nås innen 2032. Landene får altså sju år på seg.

Ullent fra Norge

Så langt er det klart at Nato-landene i øst, deriblant de baltiske, støtter et 5-prosentmål. Polen, som grenser til både Russland, Ukraina og Belarus, er for øvrig det EU-landet som bruker mest av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, tett opp mot 5 prosent, som Dagsavisen tidligere har omtalt.

Også Danmark har kunngjort at de støtter det nye prosentmålet.

Fra norsk side er man derimot mer ullen. Norge er positiv til å øke prosentmålet, ifølge statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor – som ikke tallfester hva Norge går inn for.

– Norge er positiv til økt mål på forsvarsinvesteringene. Fram mot toppmøtet vil vi jobbe tett med våre allierte om hvordan dette kan innrettes, sier han til NTB.

Foreløpige anslag viser at Norge kan komme opp i 3,3 prosent ved utgangen av 2025.

«Spindelvev»-angrepet som rystet Putin: – En ydmykelse for ham

Ukraina invitert

Også Ukraina er invitert til Nato-toppmøtet, bekrefter Rutte. Men i hvilket format deltakelsen vil skje, er foreløpig uklart.

På fjorårets toppmøte ble Ukraina lovet en «irreversibel vei» inn i Nato. Men under Trump har USA slått fast at de ikke støtter et ukrainsk Nato-medlemskap.

– Fjorårets uttalelse står ved lag. Vi bygger broer mellom Nato og Ukraina, det er ingen forandring, sier Rutte.

Mange forsvarsministre kommer allerede onsdag til Nato for å delta på møtet i kontaktgruppa for Ukraina (UDCG), ofte omtalt som Ramstein-gruppa. Her deltar Norge på embetsnivå, får NTB opplyst.

Forsvarer «Natos svake punkt» mot Putin: – Kan bli en håpløs kamp