Parkinsons sykdom: En uløst gåte for forskerne

– Det er en sykdom med mange ansikter, sier generalsekretær i Norges Parkinsonforbund. 

Morten Harket har gått offentlig ut og fortalt at han har fått diagnosen Parkinsons sykdom

Kultur

Publisert Sist oppdatert

Parkinsons sykdom er en uløst gåte for forskerne, og innledes med så diffuse symptomer at det i snitt tar femten år før pasienten får diagnose. Hjernesykdommen er såkalt «progredierende», hvor nerveceller i det sentrale sentralnervesystemet gradvis brytes ned. 

Forskere mener at Parkinsons sykdom trolig er flere sykdommer, og ingen har sykdommen på samme måte.

– Det er en sykdom med mange ansikter, sier generalsekretær Kristin Ruud i Norges Parkinsonforbund, til Dagsavisen.

– Det sies at det er like mange Parkinsons-sykdommer som det er personer som har det, fordi det er så forskjellig fra person til person, forklarer hun.

– Det er tøff diagnose å få. Derfor betyr det veldig mye for de som rammes at Morten Harket står fram med sykdommen. Fordi kjendiser får omtale i media, opplever andre at de ikke er alene, sier hun.

Generalsekretær i Norges Parkinsonforbund, Kristin Ruud.

Økte med 250 prosent

Parkinsons er den raskest voksende hjernesykdommen i verden.

– Fra 1990 til 2021 har antall tilfeller vokst med 250 prosent. Så det er veldig mange som får det, sier Ruud.

– Morten Harket ble rammet i stemmen. Er det vanlig?

– Det er vanlig å gå til logoped fordi man begynner å snakke med lav stemme. Logoped dekkes av det offentlige, og motvirker at man snakker med lavere og lavere stemme. 

– Og noen går i parkinson-kor, sier Ruud.

I Norge er det per i dag rundt 13.000 personer med sykdommen. Men selv om mange rammes, er den vanskelig å forske på fordi den har så mange ulike uttrykk.

– Det bidrar til å gjøre det ekstra krevende å finne en kur mot sykdommen. Men forskerne er også optimistiske, og det er mye spennende innen både norsk og internasjonal parkinsonforskning som pågår. Det gir håp for framtiden, sa Ruud i et annet intervju med Dagsavisen.

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom, hvor nerveceller i det sentrale sentralnervesystemet gradvis brytes ned. Den rammer begge kjønn og sykdomsutviklingen og symptomene varierer fra person til person

Parkinson kjennetegnes ved en karakteristisk kombinasjon av motoriske symptomer og tegn:

  • Langsomme bevegelser
  • Skjelving (tremor)
  • Stivhet (rigiditet)
  • Svekket balanse

Motoriske og ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom:

Motoriske symptomer er blant annet symptomer som er synlige, blant annet skjelvinger, manglende eller treg bevegelighet og stivhet.

Ikke-motoriske symptomer (plager som ikke er synlige) kan for eksempel være søvnvansker, redusert energiopplevelse, apati, redusert luktesans og smerter.

Kilde: parkinson.no

Hjerneoperert

I intervjuet på bandets hjemmesider, sier Morten Harket at han ikke har noen problemer med å akseptere diagnosen. 

Han må leve resten av livet med sykdommen, men medikamenter og avansert hjernekirurgi ved den anerkjente Mayo-klinikken i USA har dempet symptomene.

– Man kan ikke bli frisk, det finnes ingen kur. Når det gjelder medisiner forskes det veldig. Det finnes noen som kan redusere stivhet i kroppen, at man ikke får skjelvinger i like stor grad. Og for de som har kommet langt, er hjerneoperasjon mulig, der man utfører en dyp hjernestimulering, sier Ruud i Norges Parkinsonforbund.

I juni 2024 gjennomgikk Harket nettopp et slikt inngrep, der han fikk operert inn elektroder i hjernen på venstre side. Elektrodene er koblet til et lite pacemaker-lignende apparat under huden på brystet, som sender høyfrekvent strøm via elektrodene inn i hjernen. 

Metoden kalles dyp hjernestimulering, eller Deep Brain Stimulation (DBS), og er den mest avanserte behandlingen innenfor nevrologien. Inngrepet hadde effekten man håpet på: Med riktig strøm til hjernen var mange av de fysiske symptomene hans nesten borte, står det på bandets hjemmeside. 

I desember 2024 ble et tilsvarende inngrep gjort på høyre side, også dette vellykket.

– I Norge er det Rikshospitalet i Oslo eller Trondheim som utfører denne operasjonen. Det er mange som har veldig god nytte av den. Her behandler man pasienter fram til man er 70 år, fordi faren for komplikasjoner øker jo eldre man blir, sier Ruud.

Det går i snitt femten år fra de første symptomene, til man får diagnosen. Her er Morten Harket på lanseringen av boka «Hjemkomst» i 2019.

Forstoppelse er et symptom

Forskerne vet ikke hvorfor noen utvikler sykdommen.

– Men det er den hjernesykdommen som vokser mest i verden. Selv om vi lever lenger, klarer man ikke forklare økningen bare med økt alder i befolkningen. Det er mellom ti og tolv tusen i Norge som er rammet. Det er et høyt tall, sier Ruud.

Ifølge eksperter, tar det i snitt femten år fra man får de første symptomene, til diagnosen stilles.

– Det er ikke før man får de motoriske symptomene at man skjønner hva som skjer. Mange har ofte hatt REM-søvnforstyrrelse, som er vanlig i sammenheng med parkinson. Fordi sykdommen viser seg så forskjellig, kan de tidlige tegnene være ulike og diffuse. For eksempel er forstoppelse et tidlig symptom.

Noen av dem som rammes, har mange skjelvinger og ufrivillige bevegelser. 

– Andre kan ha mer demens-symptomer. De fleste tenker på det som en sykdom der man får skjelvingen først, kanskje i hånda, så får man problemer med å gå, begynner å subbe, og stemmebruk blir vanskelig. Men så finnes alle de andre symptomene, som for eksempel søvnforstyrrelser og hallusinasjoner. Det er en sykdom med forskjellige ansikter, sier Ruud.

Mange alternative teorier

Nyheten om Harkets sykdom vil utvilsomt fylle hans digitale og metaforiske innboks med sympatierklæringer og velmente forslag til behandling og alternative remedier, skriver Jan Omdahl på a-ha.com. 

Morten Harket ber om forståelse for at det vil være en belastning i seg selv.

– Jeg kommer til å få så mange henvendelser om hva jeg burde gjøre, og hvordan jeg burde gripe det an. Masse forslag til kurer og all verdens, alt fra velmenende mennesker. Jeg vet at det er mange alternative teorier og mange meninger om dette. 

– Men jeg må forholde meg til de fagfolkene jeg har, som tar seg av dette med meg og for meg, og som holder skarpt øye med forskningsutviklingen som finner sted på mange fronter i dag. Alt det andre vil jeg ikke kunne prosessere, forteller han.

parkinsons sykdom morten harket norges parkinsonforbund kultur hjernesykdom
Powered by Labrador CMS