PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Enormt søk i McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD: Lavere vekst
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Valget 2021
Over 16.400 medlemmer skal avgjøre om SV kan gå i regjering
I SV skal alle få være med å bestemme. Et forhandlingsresultat med Ap og Sp vil bli lagt ut til digital uravstemning.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Vi skal sende resultatet av eventuelle regjeringsforhandlinger til uravstemning blant SVs medlemmer, slik at alle medlemmer i SV kan si ja eller nei til resultatet. Dette vil gjøres digitalt, på en egnet plattform, sier SVs nestleder Kirsti Bergstø til Dagsavisen, og legger til at selv om dette er nybrottsarbeid i norsk politikk, er dette en metode andre politiske partier i andre land har brukt.
– Dette har de gjort i vårt søsterparti i Finland, og dette er noe sosialdemokrater i Tyskland har gjort. Dette er SVs måte å ha en intern forankring og prosess i partiet, slik at vi vet at vi har den nødvendige oppslutningen og støtten vi trenger for å gå inn i regjering. Akkurat som at andre partier vil behandle sine resultater i sentralstyret eller landsstyret, så vil vi at alle medlemmene i partiet skal si sitt, sier Bergstø.
– Et felles prosjekt
SV har et landsmøtevedtak på at dette skal gjennomføres, og SVs partisekretær Audun Herning forteller at de nå har de tekniske løsningene på plass for å kunne gjennomføre en digital votering over et eventuelt forhandlingsresultat blant SVs over 16.400 medlemmer.
Alle som har meldt seg inn i SV innen en uke før valgdagen, kan være med. Herning understreker også at litt av bakgrunnen for at SV gjør dette, er erfaringer fra de første gang gikk inn i regjering med Ap og Sp i 2005.
– En viktig lærdom fra den gangen, er at skal dette lykkes, så må det være et felles prosjekt. Alle i SV bør få eierskap til dette. Vi har hatt en formidabel medlemsvekst, og vi vil at det å være medlem i et parti skal bety noe, sier Herning til Dagsavisen.
Alle i SV bør få eierskap til dette.
Audun Herning, partisekretær i SV
– Dette er en helt vanlig måte å gjøre dette på i fagbevegelsen. Så vi har tradisjon for dette i Norge også, men altså ikke i de politiske partiene.
Beskjed til Senterpartiet
Etter det Dagsavisen forstår, skal det være stor skepsis i Senterpartiet til denne måten å gjøre det på. Spørsmålet i seg selv kan få betydning for eventuelle regjeringsforhandlinger mellom Ap, Sp og SV.
«I ytterste konsekvens kan SV risikere å få beskjed om at uravstemningen må droppes før det blir aktuelt å gå inn i forhandlinger», skriver NTB. «En underliggende bekymring er at hvis regjeringserklæringen skal sendes ut til hele SVs medlemsmasse for godkjenning, så får høyresiden anledning til å hakke løs på den i flere dager før den eventuelt blir godkjent».
Til dette svarer SV-nestleder Kirsti Bergstø:
– Det krever jo en annen åpenhet. Vi legger oss ikke opp i hvordan andre partier behandler sine regjeringsresultater internt. Da forventer vi heller ikke at de vi eventuelt skal forhandle med, legger seg opp i hvordan vi behandler våre resultater, og vår interne prosess. Om Sp velger å la landsstyret bestemme over sitt forhandlingsresultat, mens SV tar alle sine medlemmer med på råd, så er det ingen prinsipiell eller stor forskjell i det – bortsett da fra at vi ønsker mer demokrati.
Hvilke saker er viktigst?
Men hvilke saker er det SVs over 16.400 medlemmer helst ønsker å få gjennomslag for i regjering?
– Når det gjelder saker er det retninga som er avgjørende. Det viktigste nå er å få med de andre partiene på en offensiv plan for å få ned forskjeller og utslipp, sier Bergstø.
SV-leder Audun Lysbakken har vært klar på at SV ikke vil gå i regjering for enhver pris.
– Blir det for slapt, går vi i opposisjon, sa Lysbakken etter at valgresultatet var klart mandag kveld.
Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet tirsdag at han allerede har snakket med Lysbakken. SV-lederen har varslet tøffe forhandlinger om Sp blir med på å ta partiet inn i regjering, slik Ap ønsker.
Til NTB uttalte Lysbakken følgende om hva som må på plass:
– Har vi en troverdig politikk for å skape et vendepunkt som får forskjellene ned? Og har vi en troverdig politikk for å nå Norge sine klimamål og for å komme ordentlig i gang med den grønne omstillingen, det er det avgjørende.
For å ta det siste først: SV har gått til valg på at det skal bli slutt på all leting etter ny olje og gass på norsk sokkel. Som Dagsavisen skrev tirsdag, kan dette bli den heteste saken i regjeringsforhandlingene. Verken Ap eller Sp ønsker letestans, men SVs Lars Haltbrekken har gjort det klart overfor Dagsavisen at spørsmålet om oljeleting står sentralt i eventuelle forhandlinger.
– Vi vant kampen mot oljeselskapene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har tenkt å vinne denne kampen også. SV kommer aldri til å gå inn i en regjering som ikke sikrer store kutt i utslippene av klimagasser.
Tannhelse høyt på lista
Gjennom valgkampen har SV og Rødt løftet tannhelse som en sentral sak gjentatte ganger. Dagsavisen møtte partileder Lysbakken og nestleder Bergstø hos tannlege Emal Mangal i Lørenskog rett før valget.
Mangal fortalte at både unge og minstepensjonister synes det er dyrt å gå til tannlegen og at mange dropper jevnlige besøk. Det går ut over tannhelsen og kan føre til store utgifter for den enkelte på et senere tidspunkt. Budskapet fra SV-toppene til tannlegen var klart: Å innføre en tannhelsereform er blant de viktigste sakene som partiet vil prioritere i eventuelle regjeringsforhandlinger.
– Tannhelse er det store hullet i velferdsstaten. Vi har en velferdsstat for hele kroppen, unntatt tennene – og det er ingen logisk grunn til at det skal være sånn, sa Lysbakken.
Ap ønsker også en tannhelsereform, men er ikke enig med SV i hvordan det skal skje. Lysbakken bekreftet overfor Dagsavisen at det er avstand mellom SV og Ap i denne saken.
– Vi mener det kan gjennomføres i løpet av noen få år, og grunnen til det, er at vi har vilje til å omfordele nok gjennom skattepolitikken, sa Lysbakken.
SV har lovet at fylkeskommunene skal få tilført midler for å få ned køene til behandling gjennom offentlige støtteordninger. Partiet vil også innføre gratis tannhelsesjekk for alle over 75 år og gratis tannbehandling for alle under 22 år. Men det viktigste grepet SV vil ta, er å innføre en maksgrense på egenandeler ved tannbehandling. På sikt er målet at nivået skal være like lavt som ved annen helsebehandling.
En annen sak som SV prioriterer høyt, er gratis SFO for alle skolebarn. Sp og Ap vil ikke gå like langt. Ap vil starte med alle førsteklassinger, mens Sp vil prioritere lavinntektsfamilier.
For SV er det også svært viktig å reversere det partiet kaller «usosiale kutt» som regjeringen har gjort i velferdsordningene. En av kampsakene til SV har vært å reversere innstrammingen i regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP), som rammet flere tusen personer svært hardt. Ap har også engasjert seg i denne saken og har varslet at det vil komme endringer.
Full jubel på SVs valgvake da valgprognosen kom
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her
