Valget 2021

Statsminister Støres «megautfordringer»

Norges nye statsminister heter Jonas Gahr Støre. Allerede tirsdag starter den tunge jobben med å finne felles politikk for en splittet venstreside.

Prognosene mandag kveld peker tydelig retning av at Norges neste statsminister heter Jonas Gahr Støre. Tirsdag morgen starter den tøffe jobben med å forene venstresida.

– De to store megautfordringene for Norge de neste årene er å komme oss gjennom det grønne skiftet og bekjempe ulikheten. Jonas Gahr Støre kommer til å være statsministeren som tar med vanlige folk på den reisen, sier leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, til Dagsavisen.

Valget endte med en klar rødgrønn seier. Med 99,7 prosent av stemmene talt opp, har de rødgrønne 100 mandater, mens den borgerlige blokka har 68.

Men statsminister Støre kan ikke suge lenge på karamellen. Allerede tirsdag starter jobben med å samle alle de rødgrønne partiene for å avklare hvordan Norge skal styres i årene framover, og ikke minst hva slags politikk en ny rødgrønn regjering skal føre.

Svensson peker på særlig to store utfordringer regjeringen Støre må løse: Å føre Norge gjennom det grønne skiftet og bekjempe ulikheter i samfunnet. Han sier det er nå Arbeiderpartiets slagord og strategi om at det «nå er vanlige folks tur», en strategi Støre selv ledet arbeidet med å utmeisle, kan vise seg å være viktig.

– I noen valgkamper har Aps inngang vært å være det beste partiet for absolutt alle. Nå sier de tydelig at de er til for vanlige folk. Det er en ganske viktig distinksjon, og jeg tror det som kommer til å prege Støres regjeringstid er hvordan denne vanlige folk-strategien kommer til å virke fra dag til dag, sier Svensson.

Splittet venstreside

Til tross for valgseieren er Støre også leder for et Arbeiderparti i motvind. Selv om partiet styrket seg i valgkampen har Arbeiderpartiet sjeldent sett et lavere tall enn de 26,35 prosentene partiet ligger an til å få. Samtidig har både SV og Sp styrket seg markant. De tre partiene får et flertall i Stortinget med 89 representanter viser resultatet når 99,7 prosent av stemmene er talt opp.

Svensson mener at er det noen som kan fungere som brubygger for en splittet venstreside er det Støre.

– Det var å bygge bruer som gjorde Støre til Norges mest populære politiker da han var utenriksminister. Det er nettopp evnen til å se mange sider av en sak som førte han helt til topps i politikken. Dette kan han, sier Svensson.

Han vil også nyansere inntrykket av at Ap isolert sett har gjort et dårlig valgresultat, selv om den rødgrønne sida som helhet har styrket seg kraftig siden forrige stortingsvalg.

– Arbeiderpartiet blir igjen største parti, noe de har vært ved absolutt alle valg siden 1927. Folk må stoppe opp to sekunder og tenke over hvilken utrolig prestasjon det egentlig er. At Ap gikk inn i denne valgkampen som det tredje største partiet på målingene og likevel ender opp som det største sier noe om sosialdemokratiets enormt sterke stilling i Norge, sier Svensson.

Mange tøffe saker

Hvordan en ny regjering vil se ut er langt fra avklart, men uansett hvem som ender opp med å sitte i regjeringen Støre er det allerede nå en håndfull saker som peker seg ut som særlig tøffe nøtter å knekke:

EØS – Der Arbeiderpartiet er hardnakkede EØS-forkjempere, er SV og Sp like skeptiske. I tillegg krever det største LO-forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, at en Støre-ledet regjering utreder alternativer til EØS-avtalen. På toppen av dette vil en ny regjering få en hel haug av nye klimadirektiver fra EU i fanget de neste årene. Saker som karbontoll, reform av kvotehandelssystemet og en mulig fjerning av CO₂-kompensasjonen for kraftkrevende industri kan bli tøffe nøtter å knekke for statsminister Støre.

Olje og klima – SV vil ha full letestans, og krever omfattende endringer i norsk oljepolitikk, noe Ap og Sp er mot. Det er planlagt en opptrapping av CO₂-avgiften til 2000 kroner per tonn i 2030, mot dagens 590 kroner. Dette er Sp skeptiske til, og de vil utrede økt CO₂-avgift for alle enkeltnæringer. Arbeiderpartiet ønsker også å slå ring om pumpeprisen for bensin og diesel i distriktene. Norge har et mål om kutt i klimagassutslippet på minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990, mens SV mener dette klimamålet må ligge på 70 prosent kutt. De neste fire årene kommer til å bli helt avgjørende for om Norge når sine klimamål.

Verdi- og familiepolitikk – Ap og SV vil fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte, mens Sp vil beholde kontantstøtten. Abort kan også bli en tøff nøtt. Arbeiderpartiet vedtok i vår å utvide grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18 og gå bort fra nemndordningen. SV går enda lengre og ønsker selvbestemmelse til uke 22. Sp ønsker ikke å utvide dagens abortgrense, men sier de vil gå gjennom nemndordningen.

Helse – Både SV og Sp vil legge ned hele helseforetaksmodellen, som Ap i sin tid innførte, og ta tilbake de folkevalgtes makt over sykehusene. De kjemper også knallhardt for å beholde Ullevål sykehus i Oslo, noe Arbeiderpartiet på Stortinget er mot. Støres eget fylkeslag i Oslo Ap kjemper på sin side sammen med SV og Sp for å beholde Ullevål sykehus.

Skatter og avgifter – SV vil gjeninnføre arveavgift, noe Ap og Sp motsetter seg. Ap vil frede Høyreregjeringens skatte- og avgiftsnivå, men ønsker noe økt formuesskatt. Senterpartiet ønsker på sin side lavere formuesskatt ved å øke bunnfradraget. Senterpartiet er også svært opptatt av avgifter, og ønsker å kutte i flere av disse, som for eksempel el-avgiften. Støre har sagt at dersom en avgift går opp vil en annen avgift gå tilsvarende ned.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her