Klart for politisk sjøslag om den siste oljen

Allerede i mai fikk vi en forsmak på at klima og ikke minst norsk oljepolitikk kunne bli den dominerende saken i valgkampen. Rapporten til Det internasjonale energibyrået (IEA) sendte sjokkbølger inn i oljebransjen. Beskjeden var klar: Skal målet om netto nullutslipp i 2050 nås, er det ikke rom for å åpne nye olje- og gassfelt etter 2021.

Så kom måneder med tørke, temperaturrekorder og skogbranner – og den alarmerende rapporten til FNs klimapanel. Generalsekretær António Guterres sa rett ut at alle land må slutte å lete etter kull, olje og gass:

– Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossil energi.

[ Ett parti stiller ultimatum – dette skiller SV, Rødt og MDG i klimapolitikken  ]

Partienes oljekrav

FNs klimarapport førte til at klima og norsk oljepolitikk ble debattert i alle kanaler. MDG, SV, Rødt og Venstre vil alle ha full letestans etter ny olje og gass. Gjennom valgkampen har de presset de store partiene i dette spørsmålet. MDG har gått lengst og sagt at de ikke vil støtte en regjering som fortsetter å lete etter mer olje og gass.

– Det er et absolutt og ufravikelig krav fra oss, sa MDG-leder Une Bastholm i den siste partilederdebatten.

SV stiller ikke ultimatum, men partiet har varslet at saken blir svært sentral i eventuelle regjeringsforhandlinger.

– Vi vant kampen mot oljeselskapene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har tenkt å vinne denne kampen også, uttalte SVs Lars Haltbrekken til Dagsavisen.

På borgerlig side har Venstre gjort det klart at letestans er høyt prioritert om de kommer i posisjon til å forhandle om regjeringsmakt.

– Vi brukte begrepet «øverst på blokka» da vi gikk til valg på vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå er denne saken på topplista vår, sa Venstre-leder Guri Melby nylig til Dagsavisen.

Miljøorganisasjonene i Norge presser også på, og rett før valget gikk de ut med en felles uttalelse der de fremmer ett krav til den nye regjeringen: Norge må slutte å lete etter nye, uoppdagede olje- og gassressurser.

[ Ber Erna spenne bein på egen jernbanepolitikk ]

Hva kan skje med ny regjering?

Men verken Arbeiderpartiet eller Høyre vil høre snakk om full letestans. Det er derfor lite trolig at leteaktiviteten på norsk sokkel stopper opp med det første. Men det snakkes stadig høyere om at det kan bli gjort endringer i letepolitikken.

Det finnes to typer konsesjonsrunder på norsk sokkel. De ordinære konsesjonsrundene lyses vanligvis ut annethvert år og omfatter såkalte umodne områder, der det ikke er aktivitet fra før. I tillegg lyses det årlig ut tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO). Det vil si såkalte modne områder der man kjenner geologien og hvor det allerede er aktivitet og infrastruktur.

Et mulig kompromiss kan bli at det fra nå av bare gis tillatelser til ny olje- og gassaktivitet i modne områder og at de ordinære konsesjonsrundene fases ut. Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte nylig i Politisk kvarter på NRK at det ikke blir store leteoperasjoner på norsk sokkel. Overfor NTB presiserte han riktignok at Ap ikke utelukker nye konsesjonsrunder.

Det er i de modne områdene det er blitt åpnet opp for mest ny olje- og gassvirksomhet de siste årene, og Equinor har selv uttalt at oljeleting i de modne områdene blir viktigst framover.

Men lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass mener fortsatt at selskapene må få tilgang til nye arealer på sokkelen, også i umodne områder og at disse fortsatt er viktige.

– Jeg registrerer at både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har vært tydelige på at de ønsker å fortsette å legge til rette for fortsatt leting på norsk sokkel, det forventer vi at de begge følger opp i en ny regjeringsplattform, sier Anniken Hauglie, direktør i Norsk olje og gass.

[ Hege Ulstein: «Hvor lenge varer MDGs ultimatum?» ]

Tror ikke på klimagevinst

En ting er hva politikerne og partiene mener er den mest bærekraftige oljepolitikken i årene framover, men det er også høy grad av usikkerhet knyttet til hvilken klimaeffekt en endret letepolitikk vil ha for de globale klimautslippene. En rapport fra Rystad Energy som var bestilt av Norsk olje og gass, konkluderte nylig med at kutt i den samlede produksjonen av olje og gass i Norge med stor sannsynlighet vil øke de globale klimagassutslippene.

Oljeanalytiker Oddvar Bjørgan i meglerhuset Carnegie har ingen tro på at letestans vil gi noen global klimaeffekt.

– Det er egentlig en av få ting her i verden jeg er 100 prosent sikker på, og det er at det vil ha tilnærmet null klimaeffekt om man innfører letestans i Norge eller legger ned norsk oljeindustri.

Bjørgan mener altså at det ikke vil hjelpe å innføre drastiske tiltak på tilbudssiden om målet er å få klimagassutslippene ned.

– Det er etterspørselssiden som bestemmer hvor mye olje som konsumeres i verden. Tilbudet vil bare tilpasse seg etterspørselen. Et eventuelt frafall i norsk oljeproduksjon, vil bare erstattes med mer olje fra OPEC, Russland, USA eller tungolje i Canada hvis nødvendig. Dette har vi sett utallige eksempler på i praksis, så man trenger ikke spekulere så mye på det.

[ SV vil ha verden med på kutt i oljeproduksjonen ]

Hva betyr letestans for økonomien?

Det er også delte meninger om hvor dramatisk en letestans vil være for norsk økonomi. I en SSB-rapport fra i fjor, ble det anslått at innføring av letestans kun vil gi 0,5 prosent lavere brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge i 2050.

– Dette må kunne kalles en myk landing for oljenæringen. Det vil ikke medføre store problemer for norsk økonomi, uttalte SSB-forsker Ådne Cappelen, til Klassekampen i mai.

Oljeanalytiker Bjørgan er enig i at en eventuell letestans ikke vil ha veldig stor effekt på produksjonen på kort sikt fordi det tar lang tid fra det gjøres nye funn til produksjonen er i gang.

– Men det vil bety en ganske betydelig reduksjon i leteinvesteringer og påfølgende utbyggingsinvesteringer. Vi burde kunne anta at lederne av oljeselskapene er rasjonelle individer som ser risikoen for at oljens levetid kan være begrenset og som derfor ikke vil foreta leteinvesteringer med veldig lang tidshorisont. Jeg tror Norge er best tjent med å la disse personene foreta disse rasjonelle valgene istedenfor å bruke forbudslinja.

Han mener Norge fortsatt bør tildele nye letelisenser også i såkalte umodne områder.

– Flere feltutbygginger har store positive økonomiske konsekvenser for Norge, og man kan også si det på marginen er klimapositivt at man bygger ut mer lønnsom olje og gass i Norge, med våre verdensledende miljø- og klimastandarder istedenfor i land og områder med mye større klimautslipp.

Bjørgan understreker samtidig at det meste av leteaktiviteten i dag skjer i modne områder og at oljeselskapene prioriterer felt hvor oljen kan produseres raskt.

– Vil være et viktig signal

Thina Margrethe Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, vil ikke svare direkte på om hun mener det er riktig eller galt å stanse letingen etter mer olje og gass.

– Med veldig høye priser på CO₂, vil det være en stor konkurransefordel å produsere med lavere utslipp. Så er spørsmålet hvor lenge vi vil ha et slikt lederskap. Det er en del stater som er mer avhengige av olje og gass enn det vi er.

Hun viser til rapporten fra det Det internasjonale energibyrået (IEA), der det går fram at det ikke vil være behov for å lete etter mer olje, gass og kull hvis vi skal nå 1,5 gradersmålet.

– IEA venter at oljeetterspørselen vil være rundt 75 prosent lavere i 2050 enn i 2020 og gassetterspørselen rundt 55 prosent lavere. En så stor nedgang i verdens behov for fossil energi, vil også påvirke etterspørselen etter norsk olje og gass, sier Saltvedt og legger til:

– Basert på konklusjonene i IEA-rapporten, er det derfor en risiko for at vi i en periode nå med høye olje- og gasspriser risikerer å overinvestere i nye prosjekter på norsk sokkel som kan ende som «stranded assets», altså prosjekter som ikke blir lønnsomme fordi verdens behov for olje og gass vil endre seg markant og raskere enn det vi i dag legger til grunn.

Danmark har vedtatt at landet skal stanse leteaktiviteten i Nordsjøen og at det ikke skal utvinnes olje etter 2050. Andre land som Frankrike, Irland og Portugal har også vedtatt stans i tildeling av nye områder til olje- og gassvirksomhet.

– Land som Danmark og Frankrike har lite produksjon. Om Norge går inn for letestans, vil det definitivt være et viktig signal til andre oljeproduserende land, sier Saltvedt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her