Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Trump forbyr inn-reise fra 12 land
USAs president Donald Trump har signert en ordre som begrenser eller forbyr innreise fra en rekke land i Asia, Afrika og Karibia til USA.
Det melder CBS News onsdag med henvisning til kilder i administrasjonen.
Forbudet omfatter statsborgere fra totalt 12 land: Afghanistan, Myanmar, Tsjad, Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Libya, Somalia, Sudan og Jemen.
For flere av disse landene gjelder et fullstendig innreiseforbud, ifølge CBS.
– President Trump holder sitt løfte om å beskytte amerikanere mot farlige utenlandske aktører som ønsker å komme til landet vårt og skade oss, sa Abigail Jackson, talsperson for Det hvite hus, på X.
Ifølge Det hvite hus gjelder totalforbudet land som er vurdert som «mangelfulle når det gjelder screening og kontroll», og som «utgjør en svært høy risiko for USA».
I tillegg til forbudet, som trer i kraft klokken 00.01 mandag, innføres skjerpede restriksjoner for reisende fra Burundi, Cuba, Laos, Sierra Leone, Togo, Turkmenistan og Venezuela.
– Jeg må handle for å beskytte USAs nasjonale sikkerhet, nasjonale interesser og det amerikanske folk, sa Trump.
Han sier reiseforbudet ble utløst av Colorado-angrepet søndag.
– Det nylige terrorangrepet i Boulder, Colorado har understreket de ekstreme farene vårt land utsettes for ved innreise av utenlandske statsborgere som ikke er skikkelig kontrollert, sa Trump i en videomelding.
Listen over land er basert på en presidentordre Trump utstedte 20. januar. Den påla utenriksdepartementet, innenriksdepartementet og direktøren for nasjonal etterretning å utarbeide en rapport om «fiendtlige holdninger» mot USA, og om innreise fra enkelte land kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Under sin første presidentperiode innførte Donald Trump et innreiseforbud for borgere fra sju land med muslimsk flertall. Forbudet ble justert flere ganger før det ble opprettholdt av Høyesterett i 2018.
Trumps etterfølger Joe Biden, opphevet forbudet i 2021 og kalte det «en skamplett på vår nasjonale samvittighet».
(NTB)
Mann med øks i Lørenskog
Politiet fikk onsdag kveld kontroll på en mann i Lørenskog som hadde opptrådt aggressivt og truende med øks på en bensinstasjon.
Politiet fikk melding om mannens truende atferd på en bensinstasjon på Skårer og rykket ut.
Hendelsen skal ha funnet sted inne i en bil på Esso Skårer og ble fanget opp på en livestream, skriver operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt i politiloggen.
Politipatruljen som kom til stedet fant en øks i bilen etter at de hadde fått kontroll på mannen.
(NTB)
Varmeste våren noensinne
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Britisk unntak fra Trumps ståltoll
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.
At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.
– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Stanset mat-utdeling i Gaza
Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.
En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.
Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.
GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.
Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.
Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.
Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».
GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.
– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.
– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.
FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.
Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.
En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.
FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».
Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.
Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.
Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.
Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.
Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.
(NTB)
Lover 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Marinefartøy må endre navn
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Musk langer ut mot Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enige om turistskatt
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt søk i McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD: Lavere vekst
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Nyheter
– Norge ga meg så mye. Da måtte jeg gi noe tilbake ved å bli integrert
Hiba Barakat (30) kom til Drammen i 2016, etter å ha flyktet fra borgerkrigen i Syria. Kun seks måneder ut i introduksjonsprogrammet, ble hun en ressurs for Norge.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hiba Barakat var på universitetet i Aleppo en dag i 2012, hvor hun studerte prosjektledelse. Hun så en gruppe studenter som åpent kritiserte Syrias president, Bashar al-Assad. Så kom politiet.
– Politiet tok dem med ut og bare skjøt dem. Jeg så det, og... det var veldig vanskelig for meg.
Barakat forteller at dette skjedde kort tid etter at borgerkrigen i Syria hadde kommet til Aleppo. Kampen mellom Assads styrker og opprørsstyrker hadde plutselig gjort byen utrygg.
– Det var også vanskelig å få tak i mat, og vi mistet elektrisiteten i huset vårt, forteller Barakat, som på denne tiden bodde i et hus sammen med foreldrene sine.
Les også: Hjemløse asylsøkere på Lesvos innkvarteres på skip
Flukten
Etter denne hendelsen turte ikke Barakat å gå utenfor døra mer, og hun fikk heller ikke lov av foreldrene. Hun fikk ikke sove, og hadde mareritt om at noen skulle komme og ta henne og familien. Etter tre måneder med krig i Aleppo bestemte hun og moren seg for å flykte til Tyrkia. Faren valgte å bli igjen i Syria.
– Vi dro først til broren min i Latakia, og så videre til Idlib. Derfra skulle vi prøve å komme oss over grensen til Tyrkia. Det var ulovlig å dra over grensen, og patruljer fulgte ofte med. Så det var veldig farlig. Mange som prøvde å komme seg over grensen ble skutt og drept. Jeg og moren min løp, men moren min er eldre... jeg måtte bære henne flere ganger, forteller Barakat.
Barakat og moren kom seg uskadde over grensen til Tyrkia, og slik begynte altså deres flukt – som til slutt endte i Norge i 2015.
– Jeg er veldig glad for at vi klarte å komme oss hit. Jeg er trygg, og det er det viktigste for meg, sier Barakat – på flytende norsk.
Les også: – Regjeringen har sittet på gjerdet så lenge de kunne
Undersøkelser viser at syrere integrerer seg godt
Ferske undersøkelser fra Tysklands Institutt for arbeidsforskning viser at rundt halvparten av de nesten 900.000 flyktningene som kom til Tyskland i 2015 er i arbeid og godt integrerte i det tyske samfunnet. Norge har enda ikke offentliggjort tilsvarende undersøkelser, men en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at 55 prosent av flyktningene som fullførte introduksjonsprogrammet i 2018 gikk ut i arbeid eller utdanning.
Dette er ifølge rapporten det beste resultatet siden introduksjonsordningen ble innført i 2004.
Les også: Fem år etter er flyktningene i Tyskland rimelig godt integrert
Rapporten trekker også frem syriske flyktninger som kom til Norge i 2015. Seks av ti syrere som kom til Norge i 2015 gikk rett ut i arbeid eller utdanning etter å ha fullført introduksjonsprogrammet i 2018. Det samme gjorde Hiba Barakat.
– Jeg tror det er lettere for syrere å integrere seg i Norge enn det er for flyktninger fra noen andre land. I Syria har jøder, kristne og muslimer bodd sammen i lange tider, så kanskje det derfor er litt lettere for syrere å tilpasse seg et nytt samfunn, sier Barakat.
Regjeringen besluttet å hente 50 syriske flyktinger fra Moria-leiren i Hellas etter at det brøt ut en brann i leiren tirsdag kveld. Flere norske kommuner mener dette er alt for lite, og ifølge NRK har blant annet Oslo, Bergen og Trondheim uttalt at de kan ta imot 50 flyktninger hver. Også ordfører, Monica Myrvold Berg sier at Drammen har kapasitet til å ta imot flyktninger fra Moria.
Hiba Barakats historie viser hvordan syriske flyktninger kan bli en ressurs for Norge.
Les også: Moria-leiren ødelagt av brann
– Jeg føler meg hjemme her
Det har nå gått fem år siden Barakat kom til asylmottaket i Norge. Der var hun i åtte måneder, før hun fikk oppholdstillatelse. Hun forteller at hun flyttet mye rundt i starten, blant annet i Oslo og Gjøvik, før hun til slutt etablerte seg i Drammen.
– Jeg er så glad for at jeg – og også mesteparten av familien min etter hvert kom til Norge. Jeg har det veldig bra nå, og jeg føler meg hjemme her, sier Barakat, som forteller at hun har én bror som bor i Oslo, mens foreldrene og én av hennes andre brødre bor i Drammen.
Saken fortsetter under bildet.
Hiba Barakat forteller at hun føler seg hjemme i Norge. Hun fikk god hjelp av en psykolog, som hjalp henne med å innse at hun kunne sette punktum for livet i Syria, og starte helt på nytt i Norge. Og det gjorde hun. Foto: Helle Svanevik
I løpet av de fem årene Barakat har vært i Norge, har hun rukket å lære seg norsk, fullføre introduksjonsprogrammet, bli norsk statsborger, få seg en jobb, kjøpe leilighet i Drammen som hun nå leier ut, og stifte familie.
Etter å ha bodd i Drammen i fire år, flyttet hun nylig til Strømmen sammen med ektemannen, hvor de åpnet sin egen restaurant.
– Hvordan var det for deg å komme hit og starte en integreringsprosess, etter å ha flyktet fra en krig?
– Jeg tenkte mye på alt jeg hadde sett og opplevd i Syria og da vi flyktet fra derfra, og jeg var helt alene her i starten. Men, jeg fikk mye god hjelp både på asylmottaket og gjennom introduksjonsprogrammet. Jeg fikk en psykolog som jeg gikk til mange ganger, og hun hjalp meg med de vonde minnene- og følelsene mine, og fikk meg til å innse at jeg kunne sette punktum for livet jeg hadde i Syria og starte helt på nytt her i Norge, sier Barakat og tilføyer:
– Norge ga meg så mye. Da måtte jeg gi noe tilbake ved å bli integrert her.
Les også: Helgheim: – Disse 50 vi henter, er ikke reelle flyktninger
Begynte å jobbe etter seks måneder i Norge
Barakat jobbet hardt for å lære seg norsk. Hun tilbrakte mye tid på biblioteket i Drammen og leste i norske bøker, i tillegg til norskkurset gjennom introduksjonssenteret.
Etter å ha gått på introduksjonssenteret i et halvt år, ble hun spurt om hun ville jobbe for Drammen kommune – med å hjelpe andre nyankomne flyktninger.
Dette gikk ifølge Barakat blant annet ut på å vise flyktningene rundt i Drammen, å bli med dem på legetimer, og å hjelpe dem med Nav-systemet og skattekort. Hun oversatte mellom norsk og arabisk, og hjalp flykntingene med å forstå hvordan de skulle forholde seg til livet i Norge.
– Da jeg først ble spurt om å gjøre dette, ville jeg egentlig ikke. Jeg tenkte at jeg ikke kunne norsk godt nok, og at jeg ikke ville klare det. Men konsulenten min hadde lagt merke til at jeg jobbet hardt, så hun var sikker på at jeg ville klare det. Hun overtalte meg til slutt, og det endte med at jeg ble i den jobben i tre og et halvt år, frem til jeg flyttet til Strømmen. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne jobben – og for sjefen min, som stole på meg helt fra starten, forteller Barakat og fortsetter:
– Videre har jeg tenkt til å ta opp videregående igjen. Jeg begynte på Sonans for å få studiekompetanse før jeg fikk datteren min, og jeg vil gjøre meg ferdig med det, slik at jeg kan begynne å studere pedagogikk.
Hiba Barakat forteller at hun aldri har opplevd å få negative kommentarer siden hun kom til Norge, verken på sin bakgrunn eller på hijaben hun bærer. Dette tror hun er fordi hun smiler mye. Foto: Helle Svanevik
Les også: Hos Hothaeil lærer kvinner det de ikke lærer i hjemlandet
– Jeg tenkte at hvis de kan jobbe sånn, så kan jeg også
Det at det er vanlig å jobbe åtte timer om dagen i Norge, var også nytt for Barakat da hun først kom hit. Hun forteller at i Syria, hvor hun selv jobbet som selger ved siden av studiene, var det mer vanlig å jobbe to til tre timer om dagen.
– Jeg la fort merke til at nordmenn er veldig flinke til å jobbe. Så jeg tenkte at hvis de kan jobbe sånn, så kan jeg også.
– Er det noe ved det norske samfunnet eller den norske kulturen som gjør at du ikke føler deg inkludert her?
– Nei. Jeg har faktisk aldri opplevd en eneste negativ kommentar på bakgrunn av at jeg er flyktning – eller muslim, selv om jeg bruker hijab. Det er faktisk bare andre flyktninger har sagt til meg at jeg burde slutte å bruke hijaben – de mente at jeg ville få stygge kommentarer og at det ville bli vanskelig å få seg jobb, men det har ikke jeg merket noe til. Jeg synes nordmenn er snille og respektfulle.
Barakat forteller at hun – som jo også er tydelig ut ifra overnevntes møte med henne – smiler mye. Hun mener selv at dette kan være en grunn til at hun aldri har fått kritikk for å bære hijab, og heller ikke har opplevd å få negative kommentarer om sin bakgrunn.
– Det er litt sånn – hvis man ser en person på gata, og så er det noe man ikke liker ved denne personen. Når man da ser at denne personen smiler og er glad, blir det kanskje vanskeligere å komme med kommentarer, sier Barakat.
