Innenriks

– Regjeringen har sittet på gjerdet så lenge de kunne

Etter den fatale brannen i asylleiren Moria, varsler regjeringen at Norge vil ta imot 50 asylsøkere. Flyktninghjelpen ber om at Norge heller tar imot 750. Arbeiderpartiet vil imidlertid ikke kritisere regjeringen for antallet.

Mellom 12.000 og 13.000 flyktninger og migranter er husløse etter brannen i asylleiren Moria på den greske øya Lesvos natt til onsdag. Migrantene er nå evakuert fra leiren, som før brannen var satt i karantene frem til 15. september på grunn av koronautbrudd.

Foreløpig er skadeomfanget på personer etter brannen ukjent.

På en pressekonferanse onsdag morgen, annonserte Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og næringsminister Iselin Nybø (V) at regjeringen har besluttet å ta imot 50 asylsøkere fra Moria for å avhjelpe situasjonen.

Les også: Stavanger-kvinne i Moria: – Ingen kan forestille seg traumene som oppsto i natt (+)

Mener Norge bør ta imot 750 fra Moria

På pressekonferansen sa Ropstad at det er for tidlig å anslå når asylsøkerne kan komme til Norge. Han understreket imidlertid at forberedelsene for å ta imot flyktninger fra Moria-leiren startet for en tid tilbake.

Onsdag ga Justisdepartementet beskjed til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å starte prosessen med å relokalisere de 50 personene som regjeringen har vedtatt å hente til Norge. 

– Det er en uoversiktlig situasjon, men vi håper dette kan skje relativt raskt, sa Nybø til NRK etter pressekonferansen.

Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, istemmer at relokaliseringen av flyktningene må skje raskt. Han mener det er positivt at regjeringen nå har kommet i gang med å hente mennesker fra Moria, men er ikke fornøyd med regjeringens ambisjonsnivå.

– Vi mener 50 personer er altfor lite. Hellas fikk 75.000 nye asylsøkere ifjor, og er særdeles dårlig utrustet til å håndtere situasjonen. Derfor mener vi Norge burde ta imot flere, sier Nesse.

– Hvor mange?

– Vi mener Norge bør ta imot 750 personer fra Moria.

Les også: Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?

Provosert av regjeringen

Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty, sier at det i utgangspunktet er bra at regjeringen omsider har bekreftet at de vil hente 50 asylsøkere fra Moria.

– Men dette kommer veldig sent.

Ekeløve-Slydal ønsker ikke å definere et antall på hvor mange asylsøkere Norge bør ta imot. Likevel mener hun 50 er for få.

– Amnesty oppfordrer regjeringen til å raskt vurdere å øke antallet de skal hente og hjelpe. Langt flere trenger beskyttelse og har rett til å få behandlet sin asylsøknad, sier hun.

Ekeløve-Slydal mener regjeringen nå forsøker å skape et bilde av å ha vært en ledestjerne i prosessen med å hente ut sårbare mennesker fra Moria. Det anser hun som både provoserende og feilaktig.

– Det klinger dårlig hos oss som har jobbet med denne saken i lang tid, sier Ekeløve-Slydal.

Hun trekker frem at regjeringen i mai vedtok å hente flyktninger fra Moria – med forbehold om at minst 8-10 europeiske land skulle gjøre det samme. Hun mener denne betingelsen har vært urimelig.

– Å stille slike betingelser gir ikke et godt signal til verken de menneskene som behøver hjelp, eller til andre land som vurderer å skulle være med på dugnaden, sier hun, og fortsetter:

– Denne betingelsen har jo bidratt til at regjeringen selv har vært en sinke i dette arbeidet.

Dagsavisen har forelagt Barne- og familiedepartementet uttalelsene fra Ekeløve-Slydal. Onsdag ettermiddag hadde de ikke besvart henvendelsen. 

Ap vil ikke kritisere regjeringen

Innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, hadde ikke anledning til å stille til intervju om saken, men besvarte Dagsavisens henvendelse via sms. Gharahkhani understreker at Europa og det internasjonale samfunnet må stille opp for situasjonen i Moria, og at Norge må bidra. Han sier Arbeiderpartiet har etterlyst tiltak for Moria lenge.

Om diskusjonen rundt hvor mange Norge kan og bør ta imot, sier Gharahkhani:

– Ap har hele tiden ment at dette må fastsettes av regjeringen etter både en vurdering av hva som er praktisk gjennomførbart, og en vurdering av hva som er en rimelig fordeling mellom de ulike landene som deltar i relokaliseringsprosjektet.

Nesse fra Flyktninghjelpen påpeker at det allerede før brannen i Moria var langt over 100 norske kommuner som har sagt seg villig til å ta imot flere asylsøkere. Onsdag var byrådet i Bergen raskt på banen. Katrine Nødtvedt (MDG), byråd for kultur, mangfold og likestilling i byen, uttalte til NRK at «Vi kan ta imot 50 fra Moria alene».

Også ordfører i Oslo, Marianne Borgen (SV), sier at de er klare for å ta imot det antallet flyktninger regjeringen ber om.

– Oslo og Norge har kapasitet til å ta imot flere flyktninger. Nå må vi vise hva slags land vi ønsker å være, og hvordan vi som nasjon stiller opp for våre medmennesker, skiver Borgen i en pressemelding.

(Saken fortsetter under bildet.)

TOPSHOT - A girl stands amid rubbles in the burnt camp of Moria on the island of Lesbos after a major fire broke out, on September 9, 2020. - Thousands of asylum seekers on the Greek island of Lesbos fled for their lives on September 9, 2020 as a huge fire ripped through the camp of Moria, the country's largest and most notorious migrant facility. Over 12,000 men, women and children ran in panic out of containers and tents and into adjoining olive groves and fields as the fire destroyed most of the overcrowded, squalid camp. The blaze started just hours after the migration ministry said that 35 people had tested positive at the camp. (Photo by ANGELOS TZORTZINIS / AFP)

Moria-leiren, 9. september 2020. Foto: NTB scanpix / Angelos Tzortzinis

De mest sårbare prioriteres

På onsdagens pressekonferanse sa Nybø at det er de mest sårbare menneskene – og dermed de som har størst sannsynlighet for å få opphold i Norge – som skal prioriteres å hentes til Norge. Det innebærer at det primært er snakk om barnefamilier og barn under 16 år.

I helgen uttalte KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, til Aftenposten at «vi ønsker ikke unge gutter fra Afghanistan som ikke oppfyller asylvilkårene». I etterkant har utsagnet vakt oppsikt, og Une Bastholm (MDG) er blant dem som har reagert og kalt Grøvans avvisning av unge afghanske menn «provoserende». Nesse i Flyktninghjelpen har en annen innvending:

– Dette argumentet var forståelig tidligere, fordi nesten ingen afghanske menn fikk flyktningstatus i Norge. Nå har dette endret seg.

Nesse forteller at situasjonen i Afghanistan har blitt gradvis verre de siste årene, og at det derfor er flere afghanske asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov og kvalifiserer til oppholdstillatelse. 

– I fjor kom det 60 enslige unge asylsøkere fra Afghanistan til Norge, hvorpå 59 fikk innvilget opphold, sier Nesse, som mener Grøvans argument dermed er mindre relevant.

Les også: Vil ikke svare på hva som er forberedt for Moria-barna

Ikke en holdbar situasjon

Ekeløve-Slydal reagerer på sin side på argumentet om at Norge bør ta imot så få asylsøkere som mulig.

– Dette argumentet synes å være helt uavhengig av den reelle situasjonen, nemlig at antallet mennesker på flukt i verden har gått opp, ikke ned. Det øker hele tiden. Behovet for å ta imot flyktninger er derfor større nå, sier hun.

– Likevel mener enkelte at det er Norges rolle å forhindre mennesker fra å komme hit.

Ekeløve-Slydal trekker frem Hellas, Malta, Italia, Tyrkia og Libanon som eksempler på land Norge har latt i stikken.

– At noen få land i verden bærer ansvaret for å ta imot den store majoriteten av mennesker på flukt er ikke holdbart. Landene sier selv at de ikke makter mer, avslutter Ekeløve-Slydal. 

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen