17 drept ved nødhjelpssenter
Minst 17 ble drept og dusinvis såret da israelske soldater åpnet ild mot mennesker ved et nødhjelpssenter sentralt i Gaza tirsdag, ifølge lokale helsemyndigheter.
De sårede ble brakt til to sykehus, Al-Awda i Nuseirat-leiren sentralt i Gaza og Al-Quds i Gaza by i nord, opplyser leger til nyhetsbyrået Reuters.
Nødhjelpssenteret driftes av den omstridte stiftelsen Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som består av væpnede leiesoldater, tidligere CIA-agenter, militære og hjelpearbeidere. GHF har ikke kommentert saken.
Det israelske militæret (IDF) sier de undersøker hendelsen. I forrige uke advarte IDF palestinerne mot å nærme seg veier som fører til GHF-områder mellom klokken 18 og 6 lokal tid, og beskrev disse veiene som stengte militære soner.
GHF støttes av Israel og USA og opererer i områder som kontrolleres av israelske styrker.
FN kaller Israels matutdeling et brudd på humanitærretten. Det samme gjør GHFs tidligere leder Jake Wood, som trakk seg kort tid før matutdelingen startet. (NTB)
Greta Thunberg er på vei hjem
Aktivisten Greta Thunberg, som var om bord seilbåten som ble bordet på vei til Gaza, er tirsdag på vei hjem til Sverige, melder det svenske nyhetsbyrået TT.
– Hun har allerede reist, sier talsperson Moatasem Zedan i den israelske menneskerettsorganisasjonen Adalah til nyhetsbyrået.
Thunberg og flere andre aktivister forsøkte å nå Gaza med nødhjelp da de ble bordet av israelske spesialsoldater natt til mandag.
Siden ble de eskortert til havnebyen Ashdod, der de satt fengslet i 20 timer før de natt til tirsdag ble tatt til Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv for avhør. Der fikk de valget om å bli sendt ut av landet frivillig eller framstilles for en israelsk domstol.
Thunberg sier ifølge Expressen at hun gjør mer nytte for seg utenfor Israel.
– Jeg gjør mer nytte utenfor Israel enn om jeg tvinges til å bli her noen uker. Om vi velger å bli her mot israelske myndigheters vilje og blir fengslet noen uker, skader det vår sak, sier Thunberg til sine advokater, ifølge avisa. (NTB)
Israelsk angrep i Jemen
Israel har gjennomført angrep mot havnebyen Hodeidah i Jemen, ifølge den houthi-kontrollerte fjernsynsstasjonen Al Masirah.
Meldingen kom tirsdag morgen etter at det israelske forsvaret (IDF) sent mandag kveld publiserte en melding på X med oppfordring til evakuering av de houthi-kontrollerte havnene Ras Isa, Hodeidah og Salif i Jemen.
Senere tirsdag morgen bekrefter IDF at de har gjennomført angrep mot Hodeidah. I en uttalelse skriver de at de «angrep terrormål» og anklager houthiene for å bruke havna til å frakte våpen.
Israels forsvarsminister Israel Katz truer samtidig houthiene med både sjø- og luftblokader dersom de ikke stanser angrep mot Israel. (NTB)
Vil gi automatisk barnehageplass
Regjeringen vil at flere barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn skal gå i barnehage. To ekspertutvalg anbefaler automatisk opptak i barnehage som tiltak.
I en Stortingsmelding regjeringen har lagt fram, skisserer de flere alternative ordninger for å få alle barn i barnehage, skriver Utdanningsnytt.
– Barnehagen er en av de viktigste fellesarenaene vi har. Det er en unik arena for integrering og språkutvikling, og vi vet at det å gå i barnehage har noe å si for hvilket utgangspunkt du får videre i livet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Per i dag går 94 prosent av barna mellom ett og fem år i barnehage, men andelen er langt lavere for eksempel i familier med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status.
Mens 82 prosent av ettåringer går i barnehage, er det bare 61 prosent blant minoritetsspråklige ettåringer som benytter tilbudet.
Regjeringen vil teste en ordning der barn automatisk får tilbud om barnehageplass, for eksempel fra måneden de fyller ett år.
Stortingsmeldingen skisserer alternative ordninger, som utvikles i dialog med kommunene og aktuelle fagmiljøer. Et forslag er å innføre områdesatsing ettersom deltakelsen i barnehage varierer lokalt. (NTB)
Fra i dag endres tingrettene
Endringene i kretsene til flere av tingrettene trer i kraft i dag, tirsdag. Fem av tingrettene som har vært fram til nå blir delt opp.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i 2022 på høring et forslag om å gjeninnføre domstolsstrukturen fra før reformen i 2021. Tirsdag trer endringene i kraft som innebærer deling og justering for flere av tingrettene.
Fra tirsdag er det dermed 28 tingretter i Norge.
Vestre Innlandet tingrett deles i Gudbrandsdal tingrett og Vestoppland og Valdres tingrett.
Østre Innlandet tingrett endrer navn til Hedmarken og Østerdal tingrett.
Telemark tingrett deles i Øvre og Nedre Telemark tingrett.
Buskerud tingrett og Ringerike, Asker og Bærum tingrett deles inn i tre nye kretser: Buskerud tingrett, Ringerike og Hallingdal tingrett og Asker og Bærum tingrett.
Møre og Romsdal tingrett deles i Sunnmøre tingrett og Nordmøre og Romsdal tingrett.
Hordaland tingrett deles i Hordaland tingrett og Hardanger og Voss tingrett. (NTB)
Sender 2000 nye nasjonalgardister
President Donald Trump sender ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden til Los Angeles. Dermed er 4000 nasjonalgardister beordret til USAs nest største by.
– Jeg er nettopp blitt informert om at Trump utplasserer ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden i Los Angeles, skriver Californias guvernør Gavin Newsom på X.
Kort tid etter bekreftet Pentagons talsmann Sean Parnell styrkeøkningen. Han sier at nasjonalgardistene skal bistå USAs føderale innvandringsmyndighet Ice og politiet.
Dermed dreier det seg om totalt 4000 soldater fra Californias nasjonalgarde som skal settes inn etter flere dager med protester mot Trumps deportasjon av migranter.
Fra før har Trump beordret 2000 nasjonalgardister til Los Angeles. 300 av dem er utplassert i storbyen.
– De første 2000 har ikke fått mat eller vann. Bare rundt 300 er utplassert. Resten av dem sitter der, uvirksomme, uten ordrer, i føderale bygninger, skriver Newsom.
Han kaller Trumps utplassering av nasjonalgardister hensynsløst og meningsløst, og sier det er «respektløst overfor våre soldater».
Mandag uttalte Trump-administrasjonen at Trump sender opptil 700 marineinfanterister til Los Angeles, der de skal bistå politiet med å slå ned protester inntil flere soldater fra nasjonalgarden er på plass. Newsom har beskrevet dette som «forrykt». (NTB)
Avsetter vaksinerådgivere
USAs helseminister avsetter alle de 17 medlemmene i en vitenskapelig komité som gir vaksineråd til landets nasjonale smittevernmyndighet CDC.
Robert F. Kennedy Jr. begrunner avsettelsene i en kronikk i The Wall Street Journal. Der anklager han de 17 for å være involvert i for mange interessekonflikter.
– I dag prioriterer vi å gjenopprette offentlig tillit fremfor en spesifikk agenda for eller mot vaksiner, sier Kennedy i en uttalelse.
– Allmennheten må vite at upartisk forskning, vurdert gjennom en åpen prosess og skjermet fra interessekonflikter, ligger til grunn for anbefalingene fra våre helseinstitusjoner, sier han.
Kennedy varsler at han skal erstatte de 17 med nye medlemmer som han selv skal velge.
Komiteen ACIP (Advisory Committee on Immunization Practices) er et organ som gir vaksineråd til Centers for Disease Control and Prevention (CDC, som er USAs svar på det norske Folkehelseinstituttet). Komiteen har aldri sagt nei til noen vaksine, hevder Kennedy.
Men beslutninger om godkjenning av vaksiner er ikke noe ACIP foretar. Det er et ansvarsområde som tilhører det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA (Food and Drug Administration). ACIPs rolle er å gi råd til CDC om hvilke grupper av befolkningen som kan ha størst nytte av vaksiner som allerede er blitt godkjent. (NTB)
Odesa og Kyiv under droneangrep
En person er drept i et russisk droneangrep som rammet et sykehus og boliger i havnebyen Odesa, sier guvernør Oleg Kiper. Også Kyiv var under angrep i natt.
– Fienden angrep Odesa i stort omfang med droner, skriver Odesas guvernør Oleg Kiper i meldingstjenesten Telegram.
Han sier angrepet førte til branner og ødeleggelse på sivil infrastruktur.
– Russerne angrep en fødeklinikk, en akuttmedisinsk klinikk og boligbygninger, skriver Kiper, som også har lagt ut bilder.
Han legger til at ingen er verken drept eller såret på sykehuset, og at pasienter og ansatte ble evakuert.
Derimot ble en person drept og minst fire såret i droneangrep som rammet boligbygninger i sentrum av byen, ifølge en senere oppdatering fra Kiper.
I Kyiv melder byens militæradministrasjon om et omfattende droneangrep som førte til ødeleggelser på boliger, kontorbygninger og industribygg i seks bydeler.
Ved 5-tiden tirsdag morgen var faren over, opplyste militæradministrasjonen på Telegram.
Tidligere natt til tirsdag russiske luftfartsmyndigheter meldte om et ukrainsk droneangrep mot Moskva og som førte til at trafikken via hovedstadens fire flyplasser ble midlertidig innstilt.
Ifølge russiske nyhetsbyråer skjøt russisk luftvern ned 76 ukrainske droner over Russland i løpet av en to timers periode sent mandag kveld.
Meldingene natt til tirsdag kom ett døgn etter at Russland ifølge Ukrainas luftforsvar sendte 479 droner og 20 raketter mot landet natt til mandag, krigens hittil største droneangrep ifølge Ukraina. 460 av dronene og 12 av rakettene ble skutt ned, ifølge luftforsvaret. (NTB)
Togkrasj i Bergen
Et tog som skulle kobles på et annet tog, braste inn i det andre togsettet på Bergen stasjon mandag kveld. Flere passasjerer måtte til legevakt.
Passasjertoget fra Oslo sto på perrongen. Et annet tog skulle koble seg på dette toget, og holdt litt for stor fart inn mot passasjertoget. Det var mange folk om bord, og ifølge Vy ble flere av dem henvist til legevakt med mindre skader.
– Det ble et rykk i toget, og da var det folk som var på vei av, som falt i toget, sier Vys kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til Bergens Tidende.
Et tog til Arna ble innstilt, og Vy har varslet mulige forsinkelser på andre strekninger fordi et spor ikke kan brukes.
– Toget som ble påkjørt, er snart klart til å brukes igjen, sa Lundeby ved 21-tiden til BT.
Vognføreren som skulle koble på toget, er avhørt av politiet. Det er ikke mistanke om ruspåvirkning, opplyser politiet i Bergen.
Macron uenig med Norge
Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.
Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.
– Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.
Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler. Det har blitt møtt med mye kritikk internasjonalt.
Macrons anmodning om et forbud gjelder imidlertid internasjonal havbunn, hvor verdens land eier ressursene i fellesskap.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sier Norge er opptatt av å ta vare på havet og stiller strenge miljøkrav.
– Ressursene tilhører oss alle, og det er Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) som skal sørge for at fordelene kommer alle til gode – særlig utviklingsland, sier ministeren i en kommentar til NTB.
– Vi mener det viktigste nå er å få på plass tydelige og ansvarlige regler gjennom ISA, slik at vi både beskytter havet og sikrer rettferdig fordeling, sier hun.
Da forslaget om å åpne for leting ble behandlet i Stortinget i april i fjor, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte
– En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.
Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt.
(NTB)
Kommentar
Ap står i en krevende spagat
Det er vanskelig å tilfredsstille både lillavelgere og de usikre som har satt seg på gjerdet.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har en krevende oppgave foran seg. Dersom han skal vinne flere velgeres gunst må han kjempe på to fronter i dobbelt forstand. Han må konkurrere mot motstandere på begge sider i det politiske landskapet. Og han må vinne oppslutning blant tidligere Ap-velgere. Disse er i stor grad tvilere som har satt seg på gjerdet, og så er det en god del såkalte lillavelgere som har rømt til Høyre.
Arbeiderpartiet sliter med historisk lav oppslutning på meningsmålingene. 18,5 prosent er snittet på de siste stortingsmålingene. 21,1 er tallet for kommunemålingene. Til sammenligning fikk Ap 26,3 prosent ved stortingsvalget i 2021 og 24,8 prosent ved kommunevalget for fire år siden.
Ap må finne en gyllen middelvei.
Ved begge disse korsveiene ble Støre & co. «reddet» av venner på den politiske venstresiden. Og stortingsvalget i 2021 ble i stor grad avgjort ved at Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum kapret velgere fra blå side – altså fikk flyttet velgere over den såkalte midtstreken i norsk politikk.
En tredel av dem som stemte Ap i 2021 har nå blitt usikre på sitt partivalg og har derfor satt seg på gjerdet. «Jeg kan forstå den usikkerheten i tiden vi lever i nå», sa Støre nylig i et intervju med NTB. Disse velgerne er Ap-lederen spesielt på jakt etter å få tilbake. «Da er det viktig at Ap blir gjenkjennelig på de sakene der vi er ganske sikre på at vårt verdigrunnlag har bred støtte», forklarer han.
Støre trekker fram motstanden mot privatisering av velferden som en hovedsak i høstens kommunevalgkamp, for her er det et tydelig politisk skille mellom Arbeiderpartiet og Høyre. «Vi ønsker deltakelse fra private og ideelle, både i barnehager og eldreomsorg, men vi ønsker ikke at store, kommersielle aktører kommer inn og tar store utbytter», sier Støre.
Samtidig har Ap-lederen tro på at det går an å hente tilbake tidligere velgere som nå sier de vil stemme på Høyre. Støre ser ingen motsetninger her. Han tror nemlig at mange av velgerne som nå peker på Høyre, ikke er for å kommersialisere eldreomsorgen. Svaret får vi først på valgdagen.
Når vi blander rødt og blått får vi lilla farge. Støre bruker ikke begrepet lillavelgere, men det betyr ikke så mye hva de kalles. Poenget er at vi snakker om velgerne som vandrer mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og som nå flokker seg mest rundt Høyre. En tredel av dem som stemte på Ap i 2021 peker nå på Erna Solbergs parti.
Snorre Valen, redaktøren i Trønderdebatt med politisk bakgrunn i SV, er også blant dem som ikke liker å snakke om lillavelgere. Han mener det tilslører vel så mye som det opplyser. Civita-leder og tidligere Høyre-politiker Kristin Clemet mener derimot at lillavelgeren er god å ha. Hun hevder at dette er de mest moderate, antipopulistiske og pragmatiske velgerne som fins.
Mer interessant er det nok å se på mer kvalitative analyser. Sommeren 2021 hadde valgforskerne Bernt Aardal og Johannes Bergh en kronikk med overskriften «Risikabel kamp om lillavelgernes stemmer». Der kunne vi lese at dersom partiene åpner døren mot sentrum for å lokke til seg lillavelgere, risikerer de at en større gruppe velgere forsvinner ut bakdøra til andre partier fra deres egen blokk.
Valgforskerne har for øvrig funnet ut at lillavelgerne gjerne er yngre og urbane, med høy utdanning og høy inntekt. Blant Arbeiderpartiets lillavelgere er to av tre tilknyttet privat sektor. Det er klart flere enn partiets øvrige velgere. De lilla i Høyre jobber i større grad i offentlig enn i privat sektor. Lillavelgerne i Ap er mer vekstorienterte enn partiets øvrige velgere, mens lilla-Høyre er mer positive til vern enn andre Høyre-velgere.
På denne bakgrunn er det ikke så rart at Ap-ledelsen har justert kursen og samtidig fomler litt. Slagordet «Nå er det vanlige folks tur» er gjemt bort. Den magiske skattegrensen ved inntekter på 750.000 kroner er opphevet. Regjeringen lovet at inntekter under denne grensen skulle betale mindre i skatt mens de med inntekter over skulle få skjerpet skatt.
Inflasjon og lønnsøkninger har klusset det til. Derfor har tallet 750.000 gått ut på dato. «Men prinsippet vårt er det samme, at det skal være en rettferdig omfordeling i skattesystemet», presiserer Støre. Hva som blir det nye skjæringspunktet, sier han ikke noe om. Dette blir ikke synlig før vi ser statsbudsjettet for 2024. Det legges fram første uka i oktober, altså etter lokalvalget som avholdes 11. september.
Inflasjonen er den store utfordringen. Støre & co. får svi for at prisene stiger og at Norges Bank derfor må sette opp renta. Lønnsøkningen er for lengst spist opp. Ap/Sp-regjeringen får skylda blant velgere flest, ufortjent vil jeg si. Hovedårsaken til at det har blitt dyrere å leve i Norge er jo Russlands grufulle krig i Ukraina og andre forhold internasjonalt.
Prisene fortsetter å øke mer enn forventet. Rentetoppen blir derfor enda høyere, og kurven flater nok ikke ut før neste år. Jonas Gahr Støres eneste lille håp til gjenvalg som statsminister ligger i at prisstigningen avtar inn mot valget i 2025. Realismen i dette ser vi tidligst neste år, altså lenge etter høstens lokalvalg.
Ap må først og fremst tilfredsstille kjernevelgerne og tvilerne som sitter på gjerdet. Blant mange av disse fenger sikkert budskapet om nei til kommersialisering av eldreomsorgen. Men hos lillavelgerne sitter budskapet i beste fall langt inne og er for manges del en rød klut. Her må Ap-ledelsen finne en gyllen middelvei. Problemet er at politikken da fort kan bli så utvannet at den ikke fenger i noen av disse leirene.
Ap-leder Jonas Gahr Støre står i en krevende spagat. Spørsmålet er hvilken fot han skal legge mest tyngde på. Det er lettest å få tilbake tidligere tilhengere som nå er tvilere. Å fri til velgere som peker på andre partier til venstre i landskapet hjelper ikke på matematikken. For å gå i pluss, må Støre & Co gå over midtstreken. Vi kan like det eller ikke. Det er der lillavelgerne er å finne.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
