Ingenting virket å ha gått helt etter planen da Wagnergruppen i slutten av juni så ut til å forsøke seg på et mytteri mot Kreml. Resultatet er uansett at gruppens innsats i Ukraina ser ut til å være over, og at mannen som mer enn noen har vært leiehærens ansikt, Jevgenji Prigozjin, har måttet reise i eksil.
På tross av dette var russiske myndigheter raskt ute og forsikret om at Wagners aktivitet andre steder i verden ville fortsette. Bare dager etter marsjen mot Moskva uttalte Russlands utenriksminister Sergei Lavrov at aktivitetene i Afrika ikke ville påvirkes. Det kan si noe om hvor verdifull innsatsen til gruppa er for Russland i Afrika.
Særlig gjelder det i Mali, Sudan og Den sentralafrikanske republikk (SAR). I alle disse tre landene driver gruppen, gjennom en skog av lokale og internasjonale selskaper, et slags morbid forretningsimperium, der krigsmakt byttes mot tilgang til gull, diamanter og andre råvarer.
Wagners underskog av selskaper driver ikke bare med militære tjenester
Denne typen utleie av innsatsstyrke i bytte mot råvareressurser er ikke helt ny på kontinentet. Mest kjent, ikke minst gjennom populærkulturen, er leiesoldatene i utbryterprovinsen Katanga i Kongo på 1960-tallet. De var betalt av gruvedriften i dette kobberrike området. Leiesoldatene var imidlertid ikke organisert som et selskap som selv hadde interesser i råvareutnyttelsen.
På 1990-tallet dukket sørafrikanske Executive Outcomes (EO) opp. Utgangspunktet var oppløsningen av flere av Apartheidststatens spesialstyrker i 1989. Sør-Afrikas krigføring i grenseområdene mellom Namibia, som fram til da var underlagt Pretoria, og Angola, hadde skapt en hel generasjon soldater som plutselig ble kalt hjem. Nå fikk de muligheten til å fortsette den militære karrieren i et foretak registrert i London.
EOs første oppgave var å tilby sikkerhet for dimantgruvevirksomhet og oljeselskaper, henholdsvis i Botswana og Angola. I 1992 landet de en kontrakt med den angolanske hæren, som mange av EOs soldater hadde kjempet mot kun få år tidligere.
Tre år senere dukket EO opp i borgerkrigen i Sierra Leone, særlig i de områdene der det var diamanter. De påfølgende årene tok selskapet oppdrag for gruveselskap og oljeselskap flere steder i Afrika, til de sørafrikanske myndighetene oppløste selskapet i 1998.
[ Trine Østereng: Putin, skatteparadisa og vi ]
Selskapet har siden hatt flere andre navn, men gjenoppsto i 2020 som Executive Outcomes. Executive Outcomes regnes som det første «moderne» militære foretaket, de såkalte «private- military companies» (PMC), og var en forgjenger til mer kjente selskap som det amerikanske Blackwater, som gjorde seg beryktet blant annet under Irak-krigen.
Men der selskaper som Executive Outcomes, eller Blackwater, nøyde seg med opptre som en litt skarp vaktstyrke for andre aktører som utnytter råvareressurser i krigssoner, har Wagner utmerket seg med å ta kontroll på hele forsyningslinja.
Wagners underskog av selskaper driver ikke bare med militære tjenester, de graver også etter gull (og andre resurser), de sørger for logistikk og transport. I Den sentralafrikanske republikk, som har vært herjet av uro og krig i snart to tiår, har de også lansert et vodkamerke, en whiskey, og nå sist, opprettet et ølbryggeri.
Nettopp i Den sentralafrikanske republikk har selskapet opprettet en slags manual for hvordan kapre og utnytte en svak stat. En fersk rapport fra The sentry, en stiftelse som dokumenterer grove brudd på menneskerettighetene i Afrika, viser hvordan Wagner (under flere andre navn) siden 2017 har vært involvert i Den sentralafrikanske republikken.
Gruppen engasjement har vært tredelt: Man har støttet opp under den lokale hæren, man har bistått med politisk påvirkningsarbeid og man har opprettet egne gruveselskap for å hente ut gullforekomster i landet.
Ifølge både russiske myndigheter og Prigozhin selv består den militære bistanden til myndighetene i Den sentralafrikanske republikk av instruktører, som har hjulpet hæren med å slå ned opprørsstyrker. Rapporter, blant annet til FNs sikkerhetsråd, viser derimot en langt mer aktiv rolle, inkludert grove overgrep mot sivilbefolkningen.
Den militære aktiviteten i landet ble nedskalert i januar 2022, bare uker før invasjonen av Ukraina.
Propagandaen har vært synlig for afrikanere i sosiale medier
Kanskje like viktig som den militære innsatsen, er det «sivile» påvirkningsarbeidet gruppa har utført. En av Wagners hovedmenn i Den sentralafrikanske republikk er en tidligere medarbeider fra Prigozjins trollfabrikk i St. Petersburg – Internet Research Agency (IRA). IRA ble verdenskjent da amerikanske myndigheter sanksjonerte selskapet for dets påvirkningsarbeid i forhold til det amerikanske presidentvalget i 2016.
Påvirkningsarbeidet i Den sentralafrikanske republikk er blitt gjort både på vegne av landets president, og på vegne av Russland. Målet ser ut til å være å fremme russiske interesser i Afrika, og undergrave flere lands forhold til sine tidligere koloniherrer, særlig Frankrike.
Denne propagandaen har vært synlig for afrikanere i sosiale medier en stund. Både i Den sentralafrikanske republikk og i Mali har propagandaen også vært rettet mot store tilstedeværende FN-styrker.
I slutten av juni erklærte maliske myndigheter at FNs operasjon i landet var uønsket, og ba om rask tilbaketrekking. I stedet ønsker Mali et bredere samarbeid med Wagner. Det har vært demonstrasjoner mot FNs fredsbevarende operasjoner også i andre land i Afrika det siste året.
Gruvevirksomheten til Wagnergruppen i Den sentralafrikanske republikk drives av et nettverk av lokale selskaper som kan knyttes til Prigozjin eller noen av hans løytnanter. Wagner skal ha fått kontroll på landets største gullforekomster, og verdien av eksporten er anslått i milliardklassen. I tillegg driver Wagner et selskap som henter ut diamanter.
Også i Sudan tjener Wagner godt på gull, en undersøkelse publisert av blant annet CNN viser at selskapet Meroe Gold, som Wagnergruppen driver sammen med en av partene i den sudanske borgerkrigen som nylig brøt ut, Mohamed «Hamedti» Dagalo, eksporterte gull til en verdi av nesten 20 milliarder kroner i året, før Russland invaderte Ukraina. Andre rapporter gir litt lavere tall. Dette utgjør omtrent rundt halvparten av all gulleksport fra Sudan.
[ Synnøve Vereide Trampe: Å innføre forbud mot koranbrenning er en fristende, men farefull vei å gå ]
All denne økonomiske aktiviteten har ikke gått ubemerket hen. I tillegg til å finansiere Wagners krigføring i Ukraina, og det fortsatte militære nærværet i afrikanske land, har forretningsvirksomheten i Afrika kommet lokale krigsherrer til gode.
I tillegg til den allerede nevnte krigsherren Dagalo i Sudan, har Libyas opprørsleder Khalifa Haftar vært en del av Wagners afrikanske nettverk. Aktiviteten kan altså virke destabiliserende, og både i USA og EU uttrykkes det bekymring for at flere land kan «kapres» slik den urolige republikken midt i Afrika er blitt.
Derfor har en rekke selskaper man antar kontrolleres av Wagner havnet på sanksjonslista, både hos FN, hos USA og i EU.
Smutthullene er imidlertid store nok til at det forretningsimperiet Wagner har bygget i Afrika nok fortsatt er lukrativt. Og altså sannsynligvis rikt nok både på politisk og økonomisk kapital, til at Russland ikke er klar for å erklære all aktivitet i regi av Wagner, som avsluttet. Bare de holder seg unna nærområdene.
[ Linn Stalsberg: De som forvalter penger og makt stjeler fra oss alle sammen ]
[ Dagsavisen mener: Populistisk og panisk utspill fra Unge Høyres leder ]
