Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Nyheter
Framtidsutsikter: Dette kan du vente deg i 2023
Rentesjokk, boligprisfall, strømkrise, økt arbeidsledighet, krig og politisk uro − dette er kanskje året vi skulle ønske var over før det har begynt? Heldigvis er flere av ekspertene optimistiske, både på forbrukernes og næringslivets vegne.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
− Vi har et sterkt arbeidsmarked i regionen. Boligmarkedet vårt er også mer robust enn i andre byer i landet, fordi vi ikke har hatt like stor prisvekst de siste årene, sier Trine Karin Stangeland, administrerende direktør i Den Gule Banken Sandnes Sparebank.
− Prisveksten er imidlertid utfordrende. Det er matvareprisene som påvirker privatpersoner mest, mens for bedrifter er det strømpris og transportkostnadene. Høy inflasjon er skadelig, siden den gjør oss usikre på pengenes verdi. Da får vi lavere investeringsvilje, noe som igjen skader næringslivet. Derfor er det viktig at myndighetene er klar over hvor viktig næringslivet er for verdiskapning i samfunnet, fortsetter hun.
Onsdag 4. januar inviterte Næringsforeningen i Stavanger til frokostmøte der et kyndig knippe fagfolk holdt korte innlegg om hva vi kan vente oss i 2023. Foredragsholderne var Ulf Rosenberg, konsulent for prosjektet «Energihovedstaden» i Næringsforeningen, Nina Grieg fra Grieg Seafood Rogaland, Ane Marte Hausken fra Lyse Energi, Trine Karin Stangeland fra Den Gule Banken Sandnes Sparebank, Laila Neverdahl fra Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom, Merethe Prytz Haftorsen fra Nav Rogaland og politisk kommentator Trond Birkedal.
Venter flere konkurser i 2023
Videre viser Stangeland fra Den Gule Banken til forventninger om at inflasjonen flater ut fra sommeren 2024. Da vil samtidig styringsrenten flate ut.
− Det er likevel viktig å huske at dagens styringsrente ikke er spesielt høy. I 2008, for eksempel, var den over fem prosent. Sånn sett er dagens styringsrente på et OK nivå, sier hun. Ifølge bankdirektøren er renteøkning det viktigste virkemiddelet for å kjøle ned økonomien.
− Jeg tror det blir flere konkurser i 2023 enn i 2022, men da må vi samtidig huske at i fjor var det et rekordlavt konkurstall, sier Stangeland.
Denne arbeidskraften er det behov for
Merethe Prytz Haftorsen, direktør i Nav Rogaland, framholder at sysselsettingen i 2022 ikke har vært høyere siden 2009, og det har vært en særdeles høy økning blant unge. Hun peker også på rask oppsving i overnattings- og restaurantbransjen etter gjenåpningen.
− I Rogaland har det vært stort behov for arbeidskraft, som vi ser i antall utlyste stillinger i 2022. Det var imidlertid ubalanse i form av at antallet arbeidsledige har vært lavere enn antallet utlyste stillinger, sier Haftorsen. Hun tror at flere ukrainske flyktninger vil bli ansatt framover.
− Inflasjon og renteøkningene vil påvirke utviklingen i arbeidsmarkedet, da gjennom svekket kjøpekraft blant forbrukere og økte kostnader for bedriftene. Svakere utvikling hos våre internasjonale handelspartnere kan svekke etterspørselen etter norske varer, sier hun videre.
Prognosene til Nav Rogaland for 2023 viser økt ledighet på 1,9 prosent, og prognosene for 2024 viser 2,2 prosent oppgang i arbeidsledigheten. Men dette er fortsatt lavt i et historisk perspektiv, ifølge statistikken.
− Det vil være behov for arbeidskraft innen både yrkesfag og høyere utdanning, og vi tror kanskje at arbeidsledige ikke vil ha kompetansen bedriftene etterspør. Innen yrkesfag er det blant annet behov for kokker, servitører og bygg- og anleggsarbeidere, mens innenfor høyere utdanning trenger vi IT-folk, leger, sykepleiere og psykologer, for å nevne noe, sier Haftorsen.
− Normalisering av boligmarkedet
Administrerende direktør Laila Neverdahl i Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom tror vi i 2023 vil se en nedkjøling av et ganske hett boligmarked. Ingenting kan vokse inn i himmelen, og det hun ønsker mer, er et balansert boligmarked.
− Jeg anser dette som en normalisering etter pandemien og en helt naturlig konsekvens av renteøkningene og høy inflasjon. Derfor er det viktig å ikke overdramatisere situasjonen. Når renten flater ut, skal det ikke så mye til før vi tenker annerledes, sier Neverdahl.
− For å ta et eksempel fra eget liv: Her om dagen kjørte jeg forbi en bensinstasjon og så det kostet 20 kroner literen. Da tenkte jeg «hekkan, må skynde meg å fylle på». For to år siden hadde jeg sagt at jeg ville solgt bilen med slike drivstoffpriser, påpeker hun.
− Bedriftene bør vurdere fastpris
Ane Marte Hausken, administrerende direktør i Lyse Energi, trekker fram at den enkle, men vanskelige langsiktige løsningen på strømkrisen er mer av fornybar energi, nettkapasitet og økt strømsparing. Sammen vil dette gi mer forutsigbarhet for sluttbrukerne, ifølge henne.
− Strømstøtten gir allerede forutsigbarhet og håndterbare kostnader for husholdningene, mens bedrifter blir bedt om å finne løsninger selv. Fastpris er én av mulighetene myndighetene ønsker at bedriftene skal vurdere, sier Hausken.
− Det viktigste rådet fra Lyse til bedriftene, er å ha et åpent sinn angående fastpris. Det gir økt forutsigbarhet, den beregnes på områdepris, ikke systempris, og fastprisene som tilbys bedriftene er «rabatterte» sammenlignet med det finansielle markedet. Samtidig skal det alltid være lønnsomt å spar strøm når prisene er høye, fortsetter Hausken.
Hun viser til at ved første salgskampanje for fastprisavtaler før jul, var det 80 bedrifter signerte i løpet av fem dager, noe som inkluderte både små og store aktører. Neste salgsperiode er fra 17. januar.
Tror på Høyre-ordfører i Stavanger
Politisk kommentator Trond Birkedal starter sitt foredrag med å spørre salen hvor mange som tror Stavangers ordfører heter Kari Nessa Nordtun etter valget i høst. Kun tre-fire rekker opp hånden. Birkedal er enig med forsamlingen.
− Jeg tror ordføreren vår heter Sissel Knutsen Hegdal etter valget. Vi ser allerede når at Høyre fikk med seg KrF, Venstre og FrP på sitt alternative budsjettforslag. Det er ingen sjans for Arbeiderparti-ordfører etter valget med mindre de får med seg KrF og Venstre − og det så vi de slet med i de forrige forhandlingene, sier Birkedal.
− Så, jeg tror ikke Nordtun blir gjenvalgt med mindre det skjer et mirakel, og det kan skje i politikken. Det skjedde, for eksempel, med FNB ved forrige valg, legger han til.
Havvind i vinden
Rosenberg, som er konsulent for prosjektet «Energihovedstaden» i Næringsforeningen, brukte sine ti tilmålte minutter til å snakke om havvindmøllene. Regjeringens havvind-satsing er på høring nå, og derfor er Stavanger kommune og Næringsforeningen i gang med å finne ut hva som er hovedpunktene i det regjeringen legger fram, samt å utforme sine høringssvar.
Innen 2040 skal det tildeles arealer til havvindproduksjon tilsvarende 30.000 megawatt. I første omgang er det rammene for tildeling i Utsira nord og de første områdene i Sørlige Nordsjø II. Høringsfristen er fredag 6. januar. De første tildelingene blir allerede før sommeren, ifølge Rosenberg.
