Sport

Måtte stoppe jyplingen John Carew

På andre forsøk lyktes Kjetil Rekdal å få Ronny Deila til Vålerenga. Som spiller sa Deila nei.

VALLE (Dagsavisen): Ronny Deila vandrer i mørkt desemberlys og ser Vålerengas nye stadion reise seg. Det er mye som skal starte på nytt i 2017 her.

Han gleder seg. Det bobler av forventninger rundt klubben igjen. Salget av sesongkort peker oppover.

Les også: Deila utvider i Vålerenga

Mistet oppturen

Det var Kjetil Rekdal som først tok kontakt om trenerjobben i sommer. Rekdal fikk napp. Men for tretten år siden ville han gjøre Ronny Deila til Vålerengas nye stopperklippe. Det lyktes han ikke med.

– Ja, vi var veldig nære en overgang. Klubbene Odd og Vålerenga var enige, forteller Ronny Deila til Dagsavisen.

– Hvorfor sa du nei?

– Familiestituasjonen passet ikke. Jeg hadde små tvillinger. Og det var også den gang dyrt å bo i Oslo, sier han.

Kjetil Rekdal utdyper:

– Jada, jeg husker det. Ronny, jeg og Kjetil Siem satt på hotell Bristol. Men igjen, økonomien strandet. I 2003 var jo klubben nærmest konkurs, sier Rekdal til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Sølv og gull

Da var det ikke mulig å se den oppturen som skulle følge. Vålerenga kjempet om seriegull i 2004, men havnet på sølv. Året etter ble de seriemestere. Attpåtil etter siste kamp i Skien.

– Ja, jeg gikk glipp av en god reise der, sier Deila i dag.

Les også: dos Santos lover å holde seg langt unna Deila og Rekdal

Møttes i finalen

Men de årene viser hvor fort det svinger i fotballen. VIF var nær nedrykk i 2003, for så å ta sølv og gull de neste sesongene.

Kjetil Rekdal hadde han møtt som spiller også. Blant annet i cupfinalen i 2002 da Vålerenga slo Odd 1-0.

– En fryktelig kjedelig fotballkamp, minnes Deila.

– Andre VIF-møter du husker?

– Jeg slet mot Diallo og den unge innbytteren John Carew på Bislett i 1997. Da var Carew en ung jypling, men veldig rask. Vi tapte 1-3. Men så slo vi dem  4-0 i 2000 da Tom Nordlie var trener. Det var moro.

Les også: VIF skal bli investor-fri, men det vil ta tid

En annen tid

Da er det på tide å snu lua og se framover. Kan den oppturen han gikk glipp av i 2003, komme nå?

– Ja, men vi skal bygge oss opp. Vi skal bruke sunn fornuft. Det er masse talent her som vi skal foredle. Men først må fundamentet bygges. Jeg orker ikke trene eller lede et lag som lever på kunstig åndedrett, sier Deila nå.

Og han understreker det hans våpendrager fra Godset, Erik Espeseth, sa her for noen dager siden.

– VIF skal ikke kjøpe seg til kortsiktig suksess. Trening er gratis og utvikling er gratis. Alle som er her skal gjøre hverandre bedre. Det er oss det kommer an på, sier han.

Aperopet: Drømmenes teater

Høy intensitet

Han vil gjøre Vålerenga til Oslos lag. Han vil at de største talentene i byen skal ha et ønske om å spille for VIF.

– Da blir det vår oppgave å være til stede og være rundt i klubbene og vise at vi kan utvikle spillere. Når vi er alene på toppen i Oslo får vi utnytte det. Vi skal spille fotball med en attraktiv spillestil med høy intensitet, sier Deila.

Jula feiret han i Porsgrunn. Mandag flytter han til Oslo. Og er i gang med sitt nye prosjekt.

Aperopet: Nye VIF-toner

Fra Celtic

Ronny Deila mener han fikk en unik læringskurve i Celtic. Hvis man skal oppleve fotball som ren lidenskap må man reise til Glasgow. Få andre byer i verden kan sammenlignes. Det er fotball i høyeste potens.

– Det var en unik læring. Men det var dramatisk å føle på at jeg mistet friheten i livet. Den hadde jeg kun hjemme. Jeg kunne ikke gå noe sted. Idet jeg gikk ut døra var jeg kun Celtic-manager, synlig overalt. Det blir ikke slike tilstander i Norge. Det er ikke sånt hysteri, sier Deila.

Og legger til:

– Frihet er en viktig verdi for meg. Samtidig trigges jeg av motgang og smerte. Man skal lære seg å takle både medgang og motgang. Jeg har lært meg å bygge en trivsel inni meg når jeg har det vondt.

Spiller alltid

For mange Celtic-tilhengere er fotballen selve livet. Selv julaften hadde Celtic seriekamp. Nyttårsaften også.

Deila ledet Celtic i blant annet 26 Europacupkamper og totalt hadde han en seiersprosent på 66. Det er skyhøyt.

– Ja, blir det slike krav her, blir det tøft, gliser han.

Les også: Trøim vurderte å trekke seg

I Liverpool og City

I høst har han vært på to ukers studietur blant annet i Liverpool og Manchester City. Han lar seg inspirere av verdens beste trenere. Men han vil ikke kopiere noen. Han vil bygge seg sjøl.

Hans lidenskap for engelsk fotball har seere av Premier League på TV 2 fått se. Men etter nyttår blir det kun gjeste-opptredener der. Da går jobben i VIF foran alt.

– Hva krever du av VIF-spillerne?

– At de er sultne og nysjgerrige. Alle i klubben bør være det. Spillere som tror de er utlærte, er ferdige. Min oppgave blir å skape en kultur her, at folk føler seg trygge. føler tillit og har det gøy. Da bruker de all energien sin på å bli bedre.

– Hva var din første assosiasjon med VIF som unggutt?

– Klanen og Vålerenga mot rasisme på 90-tallet. Et tøft image bygget på en kultur i en hovedstad. Nå kan jeg endelig flytte hit, avslutter han.

Vålerenga spiller sin første treningskamp mot Asker i Vallhall 13. januar.

Mer fra Dagsavisen