Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
Neida, dette er ikke en tekno-video fra 90-tallet, det er kveldens bystyremøte i Oslo
EN SLASK I BYSTYRET: Dagens bystyremøte besto nesten bare av omkamper. Og litt teknisk trøbbel, da.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Tasting i bakgrunnen, kroppslige ulyder, skurring i bildet og plutselige brudd i videostrømmen.
Sånne ting har ganske mange opplevd den siste tida. Det skal ikke være helt enkelt å digitalisere arbeidslivet fra en dag til den neste. Men når det skjer i møter som har makt over 73 milliarder skattekroner, så er det kanskje grunn til bittelitt mer bekymring?
I hvert fall fikk dagens bystyremøte en litt rufsete start. Møtet foregår som alltid i disse tider på Teams i stedet for i Rådhuset, og hver enkelt bystyrerepresentant og byråd sitter spredd utover byen, med akkurat så mye lok som man kunne forvente av sånt. Vi som hører på får ikke være med i selve Teams-chatten, men må ta til takke med en passe skranglete nettløsning på Oslo Kommune-TV.
Og derfor fikk jeg ikke helt med meg hva han svarte, helsebyråd Robert Steen (Ap), da han ble presset i spørretimen på hva Oslo kommune mente om et nytt statlig journalsystem for helse. Ikke fikk jeg med meg hele resonnementet til Rødts Maren Rismyhr mot sjukehus på Gaustad heller, mens jeg i det minste fikk kose meg med Høyres Elin Horn Galtungs litt fåfengte forsøk på å få på lyden.
Men noe sitter vi da igjen med fra kveldens bystyremøte:
Nicolai Øyen Langfeldt, han nokså unge fra Høyre, åpna spørretimeballet, med å klage på søpla. Nærmere bestemt avfallshåndteringa på byens strender.
– Den har nok ikke vært ti av ti, sa Langfeldt, og spurte byrådet om hvilke konkrete tiltak de har satt i gang for å fikse situasjonen.
– Vi som politikere skal jo ikke akkurat be folk om å skjerpe seg, men … begynte Arild Hermstad, underforstått at han ville nettopp det.
Representanten fra Høyre fulgte opp med å spørre om ikke de nye, fancy og «smarte» avfallsbeholderne kunne brukes også på byens strender. Men MDG-byråd Hermstad forklarte at de fortsatt er til uttesting, så man rett og slett ikke helt veit om de fungerer godt nok enda. Dessuten er de visst ikke særlig godt egna for steder det er mye engangsgriller og sånt. Det er vi vel ikke noen av oss, egentlig.
Siavash Mobasheri, fra Rødt, stilte et passe absurd spørsmål om ordningen for støtte til miljøvennlige jobbreiser, som bystyret vedtok å bruke penger på i fjor. Passe absurd er det fordi Rødt hadde en kjempekontrovers med byrådspartiene i fjor, nettopp fordi Rødt kutta i nettopp dette prosjektet. Fortsatt nekter Rødt-folk og MDG-ere å snakke pent om hverandre etter det lille oppgjøret i fjorårets reviderte budsjett.
Men Mobasheris poeng var at byrådspartiene den gang sa at prosjektet var helt klart til å sette i gang. Likevel har ikke byrådet så langt greid å bruke en eneste krone på det, og har bedt bystyret om lov til å dytte pengene videre til året etter, og bruke de da i stedet. MDG-byråd Hermstad virker ikke klar for å la striden om millionene som falt i fjor ligge.
– Den usikkerheten som ble skapt da har forplantet seg. Så Rødt har mesteparten av ansvaret for at dette ikke har skjedd, sa han.
På et tidspunkt fikk vi denne grønne skjermen i stedet for politikk, men det gjorde ingenting.
LES OGSÅ: Drillo har troen på prosjekt Fagermo: – Har hatt lange møter med Dag-Eilev
Venstres Hallstein Bjercke ville også plukke opp igjen gamle bitterheter, denne gangen om splitter nye Deichmanske Bibliotek, som høytidelig åpner denne uka. Han snakket om at Raymond Johansen og byrådet nesten droppa hele prosjektet, fordi det var for dyrt.
– Raymond uttalte da at han var svært nær å droppe prosjektet og selge hele tomta. Så mitt spørsmål er: Er byrådslederen glad for at han ikke droppet hele prosjektet og solgte tomta?
– Ja, jeg er glad for det, svarte Raymond Johansen.
Bjørn Revil, fra Bompengepartiet FNB, lurte på hvorfor byrådet fortsatt kjører full koronaberedskap hele sommeren, sjøl om smitta nå er lavere enn før. Antydninga er at byrådet bruker utvida fullmakter til å stenge Kongsveien.
Nå blei ikke den stenginga noe av i første omgang i alle fall, men det morsomme var at etter at spørsmålet var stilt, ble det helt og komplett stille fra byrådene. Akkurat det skjer jo iblant i bystyresalen også, men da kan man i det minste se byrådslederen se seg litt rundt, peke på de forskjellige byrådene, folk kan riste på huet, og den slags. På videokonferanse blir det bare veldig, veldig stille.
Til slutt tok byrådslederen sjøl ordet, og fortalte at de i sommer har kutta helt ned til ett krisemøte annenhver uke, og at vi fortsatt står midt i en pandemi. Og siden var det ikke særlig mer å si.
Etter spørretimen ville Rødt ha et nytt vedtak om at Oslo bystyre foretrekker Ullevål Sykehus i stedet for et nytt på Gaustad. Det er jo flere uker siden sist man har vedtatt sånn omtrent det samme.
Argumentet denne gangen, som slett ikke er dumt, er at korona bør ha lært oss at det er en dårlig plan å bygge veldig tett og høyt, nå som vi har lært litt om hvordan pandemi og smittevern virker.
Men selv om det var både gode og dårlige argumenter i begge retninger, var resultatet åpenbart. De som er for Gaustad stemte mot. Altså Høyre og Ap. Og de som er for Ullevål stemte for. Altså resten. Så forslaget ble vedtatt, og Oslo kommune har dermed enda en gang uttrykt skepsis til dette sjukehusbyggeprosjektet.
Det hele kan kanskje virke meningsløst og overflødig, men blekner totalt i møte med den påfølgende beretningsdiskusjonen. Hvert eneste år skal man diskutere hvordan det har gått i kommunens milliarder (nesten) av etater og foretak. Så hver eneste representant (omtrent) skal få legge ut om sine kjepphester i det vide og det brede, mens neste debattant ikke gidder å svare, for vedkommende har jo en egen kjepphest å vise fram.
Det tok vel en drøy time. Jeg skal spare deg for det. De andre og litt mindre punktene man skulle gjennom var tross alt hakket mer interessante:
Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger for eksempel, lot stort sett bom være bom og bil være bil i dag, og la fram to forslag. Ett om å renovere og sette i stand Kafe Utsikten ved Kongsveien. Det ble nedstemt fordi det koster masse penger. De foreslo også å opprette en støtteordning for koronaofre, å betale 20.000 kroner til dem som har mista noen i korona. Dette ble nedstemt fordi det allerede finnes en ordning til gravferdsstøtte hos Nav.
LES OGSÅ: – Hvis mange var blitt smitta under demonstrasjonen, så skulle vi egentlig ha sett det nå
Mens Rødt på sin side også hadde to sterke meninger i dag. Det ene var et privat forslag (altså stort sett et hvilket som helst forslag som ikke kommer fra byrådet) om «Tiltak mot hyblifisering». Det er noen tiltak som skal forhindre at utleiebaroner leier ut ulovlig dårlige leiligheter og sånt. Det ble akkurat passe godt mottatt. Det andre var at de protesterte på en reguleringsplan på Ensjø: Byrådet og Plan- og bygningsetaten og utbygger vil bygge mye høyere gårder enn planen som gjelder for området. Rødt vil at det skal være lavere og mindre utbyggingsgrad.
MDG mente derimot at å bygge «noe høyere enn Ensjø-planen kan være fornuftig», mens Ap mente at kvaliteten på de nye boligene blir «mer enn god nok». Resultatet ble som alltid i dette bystyret:
Joda, bygg i vei!
Og det var egentlig det. Møtet ble ferdig mange timer før planen. Folk rakk ikke en gang å ha middagspause. Men med en million grader ute vil ingen være inne. Så det var ingen som klaga.
Kanskje var det ikke så farlig med alle de tekniske problemene likkavæl. Det er vel begrensa hvor stort problem det er at man ikke får fulgt så nøye med i demokratiet, når det ikke skjer noe særlig der inne likkavæl.
Men helt på tampen, for å i det minste å prøve å tilfredstille de horder av lesere som etter forrige ukes milelange bystyredikt nå savner enderim og utsvevende metaforer, la meg avslutte som følger:
Når kampen står knallhard, om eiendomsskatt
eller ditt eller datt, er det tindrende klart
hvem som har vinni, og hvem som har tapt.
Og så klart: hvem som står i spagat.
Når striden er uklar, Oslopakke 3
med vei, bom og bane, og alt som skal med
Og ingen er enig med Viken og staten og hvert fall ikke MDG.
Da må jeg riste på huet og le.
(og be Stian om å forklare meg det)
Men når ingen av delene skjer! Og jeg ikke har noen å dele det med!
Når ingenting spiller en rolle for fler …
Da skjønner jeg ikke en dritt.
Og da får bystyret styre med sitt.
LES OGSÅ: Knut (Nærum) og det femte bud
