Drillo har troen på prosjekt Fagermo: – Har hatt lange møter med Dag-Eilev

– Jeg blir overrasket hvis ikke Vålerenga gjør en god sesong. De har jo vært en skuffelse i flere år. Om de klarer å utfordre Molde og Rosenborg skal mye til, men de bør definitivt være på øvre halvdel, sier Drillo til Dagsavisen og fortsetter engasjert:

– Jeg har tro på Dag-Eilev. Jeg har hatt litt med han å gjøre. Vi har møttes to ganger. Det har vært lange møter. Han er jo en fotballnerd, skikkelig fotballinteressert, fortsetter Drillo om Vålerengas nye trener.

Før jul møttes Drillo og Fagermo til lengre prater. Innholdet var soneforsvar i bakre ledd og midtbaneledd.

– Han var først og fremst interessert i forsvarsspillet. Han er tilhenger av soneforsvar i bakerste ledd og i midtbaneleddet. Det er det ganske få som er, også internasjonalt. De fleste spiller soneforsvar i bakerste ledd, men ikke i midtbaneleddet. Det var min "kjepphest", at jeg var veldig trofast mot å spille ren sone også i midtbanen. Han hadde mange fornuftige spørsmål etter erfaringene hans i Odd, der han gjorde en veldig god jobb.

Vålerenga åpner borte mot Sarpsborg tirsdag kveld.

Les også: "Sist Vålerenga slo Sarpsborg 08 var Kjetil Rekdal hovedtrener"

Fartstid i VIF

Drillo spilte selv i Vålerenga i 1964 og fra 1966-1967. I tillegg var han trener i klubben fra 1998-1999. Da han tok over i august 98 (like etter at han hadde tapt for Italia med det norske landslaget i fotball-VM i 1998), lå klubben an til å rykke ned. I hans første kamp som trener slo de Stabæk. På scoringslisten? En purung John Carew...

VIF holdt seg den sesongen. De ble faktisk nummer sju, og i tillegg tok han laget til kvartfinale i europacupen. Han fikk betalt i ny treårskontrakt med klubben, men i juni året etter (1999), skrev han under for Wimbledon. Som de fleste husker ble det en fiasko...

I 2006 var han ansatt som video- og analysesjef i klubben. Han vet med andre ord litt hva det handler om i den tradisjonsrike Oslo-klubben.

Les også: Trente jentelag som 16-åring. Slik ble Fagermo treneren som aldri har rykket ned