Wes Anderson tilbake med død, spionasje og dårlige fedre

Hvert år avholder galleriet Spoke Art i San Fransisco en utstilling utelukkende viet til kunstverk inspirert av Wes Anderson, en tradisjon som har vart i snart femten år og fostret flere boksamlinger. Navnet på utstillingen er nærmest selvskreven: «Bad Dads». Wes Andersons favorittema er fraværende fedre drevet av defekt moralkompass, findyrket egoisme og følelsesmessig distanse. Et tema han vender tilbake til igjen i «The Phoenician Scheme», som dreier seg om nok en dårlig pappa og datteren som prøver å forstå ham. 

Flere enn meg mistet tålmodigheten med Wes Andersons «Asteroid City» (2023), som snublet faretruende nære kreativt stagnasjon mens han gjentok sine velkjente hits som et enmanns-coverband i fargerik cordfløyel-dress. Heldigvis gjenfant Anderson det kreative overskuddet med sine oppfinnsomme Roald Dahl-novellefilmer for Netflix, samlet kjent som «The Wonderful Story of Henry Sugar and Three More», og han står nå klar med sin trettende spillefilm. Ikke et ulykkestall.