Spillet om Oslopakke 3: Derfor raknet milliardavtalene

Torsdag kveld trakk staten seg fra Oslopakke 3-forhandlingene etter flere dager med forhandlinger på overtid. Grunnen er at politikerne i Oslo og Viken ikke greide å bli enige om en tverrpolitisk løsning for E18.

Det kan sette hele byvekstavtalen, som sikrer milliarder til t-bane til Fornebu og ny sentrums-tunnel i spill. Til sammen kan i verste fall 6,6 milliarder kroner som ligger på bordet forsvinne for Oslo og Viken. Staten har nemlig truet med å ikke signere avtalen dersom partene ikke kommer til enighet om E18.

LES OGSÅ: Brudd i forhandlingene om Oslopakke 3

E18-konflikten er lang og vond, men kan kort oppsummeres slik: Det har i mange år vært planer om å bygge ut E18 Vestkorridoren inn til Oslo. Problemet er at mange politikere ikke ønsker veien fordi de frykter det vil føre til flere biler og mer forurensing i byen. Dessuten blir veien dyr. Forkjemperne mener på sin side at utbyggingen er helt nødvendig, særlig fordi det er planlagt enorm bolig- og næringsutvikling der ute.

FOTO: STATENS VEGVESEN

Ikke minst henger ny E18 tett sammen med Fornebubanen, selv om det tilsynelatende er to helt ulike prosjekter.

Forhandlinger og spill

Et helt sentralt punkt er den gamle Oslopakke 3-avtalen fra 2016. Etter valget i høst, der de rødgrønne partiene sikret seg flertall i både Oslo og Viken, er begge fylkeskommunene mot ny E18. Men i 2016, da ståa var en annen, ble det tverrpolitisk enighet om følgende formulering:

«For E18 Vestkorridoren er Oslo og Akershus enige om at strekningen Lysaker – Strand gjennomføres som 1. etappe av strekningen Lysaker - Drengsrud, med mål om byggestart mot slutten av 2018 i tråd med gjeldende planer».

LES OGSÅ: Høyre med forhandlingsfinte: Vil sikre E18 med Bærum som garantist

Et av de store stridsspørsmålene i forhandlingene er hva denne enigheten egentlig betyr. Forkjemperne for E18 mener at formuleringen betyr at hele E18 skal bygges, men at Lysaker-Strand skal bygges først. Motstanderne av E18 mener dette er politisk spin. De mener avtalen fra 2016 avtaler utbyggingen til Strand, og at en eventuell videre utbygging krever enighet i Oslopakke 3.

Det som også kompliserer saken er at dersom man legger til grunn at formuleringen betyr at hele E18 skal bygges kan man sette spaden i jorda ganske raskt. Dersom det kun er etappen fram til Strand som skal bygges vil det kreve mer papirarbeid, og saken må utsettes til etter neste stortingsvalg.

FOTO: FREDRIK HAGEN / NTB scanpix

I dag ønsker Stortingsflertallet å bygge hele E18 vestkorridoren, men et eventuelt nytt flertall i Stortinget kan sette en stopper for dette og i stedet støtte motstanderne av E18. Forkjemperne for E18 ønsker altså å få satt spaden i jorda før valget. Motstanderne av E18 har all interesse av å få utsatt prosessen i håp om å få drahjelp av et nytt flertall.

Oslo, Viken og Stortinget

Et annet problem er at Stortinget, Oslo og Viken er på kollisjonskurs. Det politiske flertallet i Oslo og Viken er imot størsteparten av nye E18. Viken trakk sågar sin økonomiske garanti til prosjektet i vinter. Samtidig la regjeringen før jul fram en proposisjon for Stortinget som innebærer at hele E18 skal bygges, også Høviktunellen.

LES OGSÅ: Brannvesenet kritisk til filming av dødsbrann i Oslo

Og her kommer Fornebubanen inn i bildet. En av de viktigste finansieringskildene til t-banen er grunneierbidrag fra de som eier tomtene det skal bygges på, på Fornebu. Dette mener staten også er en helt sentral forutsetning for Byvekstavtalen som ble inngått i fjor sommer, der staten forplikter seg til å betale for minst halve Fornebubanen.

Problemet er, litt enkelt forklart, at grunneierne krever vei og riktige av- og påkjøringer, den såkalte vestre lenke. Det finnes en mulighet for å bygge vestre lenke uavhengig av resten av E18, men dette krever mye arbeid som foreløpig ikke er gjort.  

Motstanderne av ny E18 mener dette er et helt useriøst premiss, og at staten holder Fornebubanen som gissel for å tvinge gjennom sin løsning for E18. Da byvekstavtalen ble inngått i fjor var det ikke noe premiss at E18 skulle bygges i sin helhet. Dette, mener de, er noe som har kommet inn som et politisk krav seinere, og blir nå brukt som pressmiddel for at staten og regjeringen skal få den motorveien de ønsker.

Bompengeinntektene fra E18 er også viktig for å få betalt for Fornebubanen. Ingen enighet om E18, ingen økte bominntekter til t-banen.

Bompenger

Et tredje element som kompliserer prosessen er regjeringens såkalte bompengeavtale. Avtalen, som i realiteten er et tilbud til Oslo og Viken, innebærer at staten bidrar mer mer penger til de store kollektivprosjektene i bytte mot reduserte bompenger på statens regning. Oslo har sagt nei til avtalen, men skal ha vært på glid i forhandlinger for å bruke pengene til å smøre prosjektet.

Alle parter har altså gitt og fått noe, men likevel er den grunnleggende uenigheten så stor at staten trakk seg ut torsdag. Samtidig truer samferdselsminister Knut Arild Hareide med å ikke signere hele byvekstavtalen. 

Som Dagsavisen tidligere har skrevet har det parallelt med forhandlingene blitt jobbet med en kreativ annen løsning for E18. I vinter trakk Viken sin garanti for bompengeproposisjonen. Kort fortalt betyr det at E18 mistet den lokale forankringen som kreves for at saken skal bli vedtatt i Stortinget. Men så, bak ryggen på politikerne i Oslo og Viken, trakk Bærum kommune en ny løsning opp av hatten. De vil nå se om Bærum kan stille som garantist for strekningen Strand-Ramstadsletta, altså den delen av E18 Oslo og Viken er imot.

Dette har fått politikerne til å se rødt. Dersom dette skjer truer Viken med å også trekke garantien for resten av prosjektet. Hva som skjer da, og om det i det hele tatt er lovlig, er det ingen som helt vet.

Mandag treffes Viken og Oslo til nye samtaler. Staten er ute, og formelt sett er Oslopakke 3-forhandlingene over.