Tyske, litauiske, nederlandske og franske Nato-styrker er deltakere i Quadriga-øvelsen i et område ved Pabradé. Den vesle litauiske byen ligger kun halvannen mil fra grensen til Belarus, Russlands nære støttespiller.
Og det er Tyskland som er nøkkelspiller i denne øvelsen. Bundeswehr (det tyske militæret, journ.anm.) sin 10. panserdivisjon bruker alt fra Leopard 2-stridsvogner, Puma- og Boxer-infanterikjøretøyer til artilleriplattformen Panzerhaubitze 2000, samt ulike systemer for minerydding. Målet er å skremme Russland, slik at Putin og Kreml skal avskrekkes fra ytterligere aggresjon, skriver Politico.
Avtalen som nylig ble inngått mellom Nato-medlemmene Tyskland og Litauen, går ut på at opp mot 5.000 tyske soldater skal utstasjoneres på varig basis ikke langt fra grensen mot Russland i 2027, ifølge NTB. Russlands utenriksdepartement har på sin side uttalt at dette grepet vil øke spenningen mellom russerne og Nato.
– Tyskland står ved sitt ord. Vi vil forsvare hver centimeter av Natos territorium, sier Tysklands forsvarstopp og general Carsten Breuer i forbindelse med øvelsen, ifølge Politico.
Har du sett denne? Ekspert: – Putin er persona non grata. Og det vet han (+)
Quadriga er en del av alliansens Steadfast Defender – den største Nato-øvelsen siden den kalde krigen.
Nato nevnte ikke Russland ved navn i sin egen kunngjøring om Steadfast Defender 2024. Men i alliansens viktigste strategiske dokumenter identifiseres Russland som hovedtrusselen mot Nato-landenes sikkerhet.
Les også: Kaos, fiender og hevn. Slik kan en ny Trump-periode se ut (+)
Viktig for Nato? Ja, mener ekspert
Quadriga-øvelsen skal vise fram Nato-landenes styrke og kapasitet.
– Er det viktig at Nato gjør dette? Jeg tror svaret er ja. Alliansen må vise besluttsomhet overfor russerne, sier Gerard Toal til Dagsavisen.
Han er professor ved Virginia Tech School of Public and International Affairs, med sikkerhetspolitikk som spesialfelt. I fjor deltok Toal som ekspert under Russland-konferansen til Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo.
Tyskland er den ledende nasjonen i Natos forsterkningsstyrke, alliansens såkalte «Enhanced Forward Presence», i Litauen. I Estland er det Storbritannia som spiller en lignende rolle, mens i Latvia er det Canada.
Carsten Breuer mener det vil ta fem til åtte år for Moskva og Putin å gjenoppbygge sine væpnede styrker fra krigen i Ukraina. I så fall må Nato være forberedt på mulig konflikt med Russland fra 2029.
– Jeg sier ikke at det kommer til å skje, men at det da vil være mulig, har den tyske forsvarssjefen tidligere uttalt.
General Breuer er slett ikke alene når det gjelder advarsler om Russlands videre planer. Dagsavisen har omtalt flere lignende utspill tidligere, fra blant andre USAs forsvarsminister Lloyd Austin, fra Estlands utenriksminister Margus Tsahkna og fra EUs utenrikssjef Josep Borrell.
Vil unngå eskalering mellom Nato og Vladimir Putin
Selv om han mener Natos grep i Litauen er viktig, har professor Toal forbehold rundt måten avskrekking fra alliansen gjøres på. For skjer det på en dårlig måte, mener han spenningene mellom Nato og Russland kan eskalere ytterligere.
– Selv om Nato må vise besluttsomhet, må alliansen også formidle til russerne at det fortsatt er visse eskalerende skritt som ikke vil bli tatt. Jeg håper det kommuniseres veldig tydelig at det er ting Nato ikke vil gjøre på noen som helst måte. Dessverre ser vi eksempler på at Ukraina appellerer om ting til Vesten, og at «røde linjer» flyttes som et resultat av det, sier Toal.
– Dette indikerer da for Russland at de røde linjene stadig flyttes, og derfor kan Russland komme til å gjøre det samme, mener han.
Ukraina har lenge bedt om hjelp til å styrke luftvernet, og også om å få tillatelse til bruk av vestlige våpen mot mål i Russland. Norge har åpnet for dette, det samme har blant andre Nederland, Tyskland, og USA, ifølge NTB.
Vladimir Putin har kalt det et farlig steg, som kan føre til «veldig alvorlige problemer», ifølge BBC.
Russlands og Ukrainas definisjoner
– Har du konkrete eksempler på potensiell eskalering?
– Det er to farer ved en opptrapping som den USA og Tyskland nå har sagt ja til, for å tillate Ukraina å angripe russiske baser og mål «nær grensen», innleder professor Gerard Toal.
– Den første er at disse røde linjene uthules. Hva er en «base», og hva innebærer egentlig «nær grensen» nå? Hvem bestemmer og definerer det? spør han.
Det andre er utilsiktede konsekvenser, forklarer Virginia Tech-professoren.
– La oss si at et (ukrainsk) angrep dreper et besøkende medlem av den russiske regjeringen, eller en høytstående general, rett over på russisk side. Amerikanske våpen har altså da drept en høytstående russisk militær tjenestemann i Russland. Det kan bli sett på som en krigshandling.
– Husk også at Ukraina, av forståelige grunner, motiveres av å få Nato inn i krigen fordi de tror det vil hjelpe dem til seier raskere, mener Toal.
Han peker også på muligheten for det han kaller en kollektiv økning av den militære spenningen:
– Hva om det skjer et sammenstøt mellom fly eller skip, eller et uforklarlig og alvorlig cyberangrep? I en situasjon preget av usikkerhet, kan eskalering virke fristende for partene, utdyper professoren.
Ser endring hos både ukrainerne og russerne
– Vi ser at «de røde linjene» for Vestens støtte til Ukraina også har endret seg fra starten av (Russlands invasjon), da det kun handlet om å levere defensivt utstyr som hjelmer og skuddsikre vester, til nå å for eksempel levere stridsvogner og jagerfly, sa den danske eksperten til Dagsavisen nylig.
Samtidig har også den russiske «grensen» flyttet seg, for hva man er villig til å gjøre for å forhindre eller vanskeliggjøre Vestens støtte til Ukraina, la Staun til.
Noen eksperter, som for eksempel general Philip Breedlove, mener Vesten og Nato med fordel kunne vært mer «vage» i retning Russland. Dagsavisen har omtalt at Breedlove mener Nato-land må slutte å si «vi vil ikke gjøre det og det», men heller la Russland gjette, fordi han mener Putin og russerne utnytter de uttalte røde linjene fra Vesten.
– Jeg er helt uenig i det synspunktet. I situasjonen vi har nå, med en krig i Ukraina der du har en atommakt (Russland) involvert, må du ha klare regler for hvordan du kommuniserer. Det må signaliseres veldig presist hva man gjør og hva man ikke gjør. Og man må ha konstant kommunikasjon rundt dette, svarer Gerard Toal.
Les også: Nato-ekspert om USA: – Europa ser skriften på veggen (+)
Putins trusler om atomvåpen
Amerikanske Breedlove, Natos tidligere øverstkommanderende i Europa, mener frykten for hva atommakten Russland kan gjøre, også ved et eventuelt Putin-tap, har vært en sterk faktor for at Vesten ikke har gjort mer for Ukraina.
– I starten av krigen sa vi (Vesten og Nato, journ.anm.) til Russland hva vi er redde for – nemlig taktiske atomvåpen og en utvidet krig. Dette spiller Putin tilbake på oss – hver uke sier han eller ministrene hans noe om atomvåpen, har generalen forklart.
Slik har Putin og et Russland på offensiven klart å avskrekke USA og dets allierte, ifølge Breedlove. Han mener Vesten er nødt til å konfrontere sin egen Russland-frykt, og samtidig konkret formulere hva som faktisk er forpliktelsen til Ukraina.
– Putin vil at vi skal snakke om atomvåpen og storkrig. Han vil fóre frykten vår, sa generalen.
– Det vil ikke gi Putin noe å bruke atomvåpen. Han vil bli politisk død hvis han gjør det, fordi han da vil krysse enhver «rød linje» som finnes. Så Putin spiller kun på frykten vår, har Estlands utenriksminister Margus Tsahkna uttalt til Dagsavisen.
Men Toal er altså av en annen oppfatning.
– Dette har vært vårt ansvar siden 1945 (etter andre verdenskrigs slutt, journ.anm.). Det er vår generasjon som nå må videreføre å fortsatt ha «atomvåpentabuet», og å signalisere at det er visse ting, visse eskaleringer, som aldri vil skje. Jeg tror det ansvarlige lederskapet er å kommunisere dette så godt man kan, sier professoren.
Atomvåpentabuet definerer han som normen mot å bruke atomvåpen i konflikter.
– Samtidig må vi signalisere til Russland at vi ikke aksepterer det de gjør i Ukraina, og at vi fortsatt kommer til å hjelpe ukrainerne, understreker Toal.
Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (for abonnenter)
Les også: Han spår «alltid» riktig utfall av valget i USA. Her er hemmeligheten (for abonnenter)
Les også: Island-topp til Dagsavisen: – Vi må bekjempe ondskapen fra Russland
---
Fire kjappe fakta om Nato
- Nato (North Atlantic Treaty Organization) er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika med grunnlag i Atlanterhavspakten som ble undertegnet 4. april 1949.
- Nato ble opprettet ved starten av den kalde krigen, dette for å sørge for et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen.
- Ved opprettelsen hadde Nato 12 medlemsland, og i dag er 32 land med. Norge var blant stifterne av Nato og er fortsatt medlem. Alliansen har hovedkvarter i Brussel i Belgia, og norske Jens Stoltenberg har vært organisasjonens generalsekretær siden 2014.
- Den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten er artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemslandene er et angrep mot alle
(Kilde: Store norske leksikon)
---
