Europeiske etterretningsbyråer har nemlig advart sine respektive regjeringer om at Russland planlegger «voldelige sabotasjehandlinger» over hele kontinentet, som forberedelse på en langvarig konflikt med Vesten, skrev anerkjente Financial Times nylig.
– Det har gjennom lang tid vært tydelige tegn til økte såkalte «hybride» aktiviteter fra Russland i Europa, herunder sabotasjeaksjoner. Den russiske eliten oppfatter krigen i Ukraina som en stedfortrederkrig med Vesten, sier Jørgen Meedom Staun ved det danske Forsvarsakademiet til Dagsavisen.
– Vi ser at «de røde linjene» for Vestens støtte til Ukraina også har endret seg fra starten av (Russlands invasjon), da det kun handlet om å levere defensivt utstyr som hjelmer og skuddsikre vester, til nå å levere stridsvogner og jagerfly, sier den danske eksperten.
Samtidig har også den russiske «grensen» flyttet seg, for hva man er villig til å gjøre for å forhindre eller vanskeliggjøre Vestens støtte til Ukraina, legger Staun til.
Vladimir Putins ferske planer
Skjulte bombeangrep, brannstiftelse og angrep på infrastruktur skal være noen av metodene Vladimir Putin og hans styre planlegger, ifølge Financial Times’ kilder.
– Vår vurdering er at risikoen for statskontrollerte sabotasjehandlinger er økt betydelig. Russland virker nå komfortable med å utføre operasjoner på europeisk jord, og skadepotensialet er høyt, uttalte Thomas Haldenwang, en av lederne i tysk etterretning, til Financial Times.
– Den danske etterretningstjenesten har i en rekke rapporter det seneste halvåret advart mot at Russland er villig til å utføre aksjoner av «uforutsigbar karakter med en til tider truende atferd» i Østersjø-regionen. Dette for å avskrekke Nato. Og det er det jeg tror vi ser eksempler på nå, sier Jørgen Meedom Staun.
– Hvis informasjonen fra etterretningstjenestene stemmer, hva kan da gjøres (fra europeisk hold) for å motvirke og eventuelt slå tilbake mot slike sabotasjeangrep?
– Det man gjør nå, er å advare klart og tydelig om trusselen og å rettsforfølge eventuelle gjerningspersoner. Og å opplyse saklig og redelig om de kriminelle gjerningene som er begått, når det er bevist og gjerningspersonene er dømt. Man må gjøre samfunnet mer robust og i stand til å motstå angrep mot kritisk infrastruktur. Og så bør Europa ruste opp militært, så vi også her er i stand til å forsvare oss selv, sier dansken.
Les også: Trumps ferske Nato-skyts: – Hvorfor skal vi betale?
GPS-forstyrrelser fra Russland
– Hva konkret forsøker eventuelt Putin og Kreml å oppnå med slik sabotasje, etter ditt syn?
– Først og fremst å forsøke å minske eller vanskeliggjøre støtten til Ukraina. Men de søker også helt generelt å skape usikkerhet, utrygghet og forvirring i håp om at det kan være med på å svekke de europeiske landenes lyst til å støtte Ukraina og kanskje bringe større prorussiske krefter tettere på makten i de europeiske landene, svarer Staun.
Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt har også kommentert informasjonen fra Financial Times.
– Det er liten tvil om at Russland i økende grad prøver å skape forstyrrelser i Europa. Vi må være mer på vakt, og gjøre mer for å begrense russernes muligheter til å gjøre skade, skriver svensken på X, tidligere Twitter.
En rekke politikere og eksperter har allerede understreket behovet for at Europa tenker mer på egen sikkerhet, med tanke på hvor avhengig europeiske Nato-land har vært av USA-støtte fram til nå.
Dagsavisen omtalte nylig at Finland og Estland reagerer kraftig på såkalte GPS-forstyrrelser og GPS-jamming fra russisk side.
– Vi aksepterer det ikke hvis det skulle påvirke vår handlingsevne på vår side av grensen, sa den finske utenriksministeren Elina Valtonen.
Oberstløytnant Joakim Paasikivi ved den svenske Försvarshögskolan har uttalt til Yle at russerne driver med GPS-jamming «fordi de kan».
– Det kan være så enkelt som å ville demonstrere sin evne til å gjøre dette, altså å kommunisere at man (Russland, journ.anm.) har muligheten til å gjennomføre en slags gråsonekrig eller hybridkrig, ifølge Paasikivi.
Les også: Ukrainske menn dør på flukt fra Putins krig: – Trist og tragisk
Kreml avviser hybridangrep
Som Dagsavisen også har omtalt, har Finlands utenriksminister Valtonen tidligere uttrykt bekymring over russiske «hybridangrep» ved finskegrensen etter at Finland ble Nato-medlem i fjor.
---
Hybridkrig kan defineres som en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalte påvirkningsoperasjoner. (Forsvarets forskningsinstitutt / Forskning.no)
---
I november skrev NTB at den finske grensevakten opplevde en kraftig økning i antallet personer som reiser fra Russland uten nødvendige reisedokumenter, for så å søke asyl i Finland. Valtonen hevdet da at Russland ikke bare lot migrantene reise gjennom Russland, «men også mobiliserer disse menneskene».
– Vi har opplevd et hybridangrep fra Russland ved vår grense, sa den finske utenriksministeren, ifølge nyhetsbyrået.
Tidligere denne uka svarte Kreml på beskyldningene om hybridkrig, ifølge NBC News.
– Alle slike utspill fra europeiske hovedsteder og europeiske ledere er totalt grunnløse. Vi tilbakeviser påstandene på det sterkeste, sa Kremls og Putins talsmann Dmitrij Peskov tirsdag.
Har du sett denne? Sanna Marins Putin-advarsel: – Det kan føre til krig i flere tiår
Les også: Ekspert: – Nå handler «alt» om Vladimir Putin
Les også: Admiral om Putins krig: – Det er to ting vi kan gjøre
Les også: Hevder Putin kan utnytte «Nato-luke»: – Sju dager er nok
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
- Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
- Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
- Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
- Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
- FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
- 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.
(Kilder: FN, The New York Times, NTB)
---
