Flere politikere og eksperter har tatt til orde for at Europa må tenke mer på egen sikkerhet og gjøre seg mindre avhengig av USA. Disse stemmene ble enda flere etter at Republikanernes presidentkandidat Donald Trump truet med å trekke amerikanerne helt ut av Nato tidligere i år, skulle han vinne valget 5. november.
Trump har gjentatte ganger hevdet, også i sin tid som president i 2016-2020, at europeiske Nato-land i for stor grad er «gratispassasjerer», og at de derfor er nødt til å bidra med mer penger til forsvar.
Under Arendalsuka nylig ble både «Trump-faktoren», framtidens Nato og USAs blikk mot Kina hyppig diskutert i flere ekspertpaneler.
– Det er ingen tvil om at USA vil øke sitt politiske og militære fokus på det de kaller Asia-Stillehavsregionen i tiden fremover, innleder Nato-ekspert Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.
USA forventer selvstendighet fra Europa
Han var selv på plass som ekspertstemme under Arendalsuka. Friis, som tidligere har sagt at europeiske Nato-land bør øke forsvarsbudsjettene sine, forklarer hvorfor USA – som er Natos sterkeste og viktigste medlem – i større og større grad vender blikket mot Asia.
– Gitt at verdens økonomiske tyngdepunkt flyttes dit, er USA opptatt av stabilitet og at ikke Taiwan, Sør-Korea, Japan eller andre land i regionen trues av Kina eller Nord-Korea, sier Friis.
Som følge av dette forventer man i USA at den europeiske delen av Nato blir sterkere og mer selvstendig.
– Det gjelder kapasitet til å utføre større militære operasjoner, det gjelder forsvarsindustriell kapasitet og ikke minst strategisk og politisk ledelse, forklarer Nupi-forskeren.
Forskerkollega Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier har blant annet transatlantiske relasjoner og Nato som spesialfelt. Hun peker på byrdefordeling som et sentralt spørsmål for Nato-medlemmene, både før, nå og i framtiden.
– Byrdefordeling har lenge vært et sentralt område for alliansen. Særlig i diskusjonen knyttet til en langvarig amerikansk misnøye med europeisk «freeriding», og at USA i større grad ser mot Kina og Sør-Kinahavet som den dimensjonerende trusselen fremover, sier hun til Dagsavisen.
---
- Forholdet mellom USA og Kina er anstrengt, og én av mange vanskelige saker er situasjonen i Sør-Kinahavet.
- Kina gjør krav på nesten hele Sør-Kinahavet, inkludert store havområder som ligger innenfor de økonomiske sonene til Filippinene, Vietnam, Indonesia, Malaysia og Taiwan.
- Den faste voldgiftsdomstolen i Haag avslo i 2016 rundt 90 prosent av Kinas territorielle krav som grunnløse, men Beijing anerkjenner ikke avgjørelsen. Kinas linje i Sør-Kinahavet er blitt skarpt kritisert av USA.
(Kilde: NTB)
---
Les også: – En myte at Trump vant valget av økonomiske grunner (+)
Uromomentet Russland
I juli ble det klart at 23 Nato-land skal ha nådd målet om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar, som har vært alliansens mål. Men flere medlemsland, som USA, mener tallet må bli enda høyere.
– Diskusjonen om Nato, Europa og USA handler om mer enn om Donald Trump blir president igjen. Det handler om de langsiktige tendensene vi ser i hvor det amerikanske sikkerhetspolitiske fokuset retter seg, og om Europa klarer å ta et større ansvar for egen sikkerhet, sier Karen-Anna Eggen.
Forskeren forklarer til Dagsavisen at Nato-land i Europa nå er inne i en større og «ganske tunggrodd» prosess med å øke satsingen på eget forsvar og egen forsvarsindustri.
– De ser skriften på veggen og må forberede seg på å i større grad håndtere Russland som uromoment i Europa, nesten uansett utfall av krigen i Ukraina. At så mange land nå når «toprosentgulvet» i BNP brukt på forsvar er viktig for å sikre Europa fremover, men også vise relevans og troverdighet overfor USA, forklarer hun og legger til:
– En ser også dette gjenspeilet i hvordan Nato nå kobler sammen den sikkerhetspolitiske utviklingen i Asia og Europa. Washington-toppmøtet i sommer var rimelig tydelig på at Kina nå støtter Russland på alle måter i dens krigføring mot Ukraina. Nato skal i større grad også øve og samarbeide mer med partnere i Asia, og sender slik et signal om at støtten til Russland får konsekvenser.
Les også: Trump truer med Nato-exit. Men det ligger en forklaring bak (+)
Trump-faktoren
– Hva vil det bety hvis Donald Trump vinner valget i USA igjen?
– Det har betydning hvem som sitter i Det hvite hus. En Kamala Harris/Tim Walz-regjering (fra Demokratene, journ.anm.) vil trolig være opptatt av å videreføre og opprettholde gode relasjoner til sine allierte og partnere verden rundt. Det vil ikke nødvendigvis Trump gjøre, slik jeg ser det, svarer Eggen.
Og hvis Trump vinner, frykter mange at han kan strupe USAs støtte til Ukraina i kampen mot russerne.
Karsten Friis mener Russland vil ha en fiendtlig innstilling til Europa så lenge president Vladimir Putin sitter ved makten, og kanskje etter det også.
– Derfor er Europa nødt til å rigge seg for å møte en rekke mulige trusler og angrep. Imidlertid er nok trusseloppfatningen fortsatt ganske ulikt fordelt mellom europeiske land og mellom partier og grupper, sier Friis.
– Mange ledere i det tyske sosialdemokratiske partiet har for eksempel fortsatt en tro på normalisering med Russland, er jeg blitt fortalt av tyske forskere. Det er forstemmende at de har såpass grunn Russlandsforståelse. Så det er ikke gitt at Europa klarer å mobilisere de ressursene som trengs for å møte disse truslene, legger Nupi-forskeren til.
Les også: Atomkraftverk i Kursk bekymrer: – Ekstremt utsatt (+)
– Kina ønsker nok ikke det
– Hvordan vil Kina, Russland og øvrige støttespillere reagere på den nye orienteringen fra USA og Europa, slik du vurderer det?
– Kina ønsker nok ikke at Europa skal legge seg på en linje som er alt for tett på den amerikanske. Og de fleste europeiske land ser også ut til å velge en noe mindre konfronterende linje enn USA. Man er fortsatt avhengig av handel med Kina, og det påpekes for eksempel stadig at klimakrisen ikke kan løses uten Kina, svarer Karsten Friis.
Kina vil derfor trolig markere tydelig om Europa legger seg på en hardere linje enn i dag, mener han.
– Samtidig sa jo europeiske land tydelig fra i forbindelse med Nato-toppmøtet i sommer at Kina ikke både kan levere teknologi til russisk krigføring i Ukraina og samtidig forvente normale relasjoner med Europa. Så her er det litt skjerpet retorikk.
– Når det gjelder Russland, Iran og Nord-Korea så baserer jo mye av makten til lederskapet i disse landene seg på at de er i konflikt med vesten. De ønsker ikke nødvendigvis normalisering, tror Nupi-forskeren.
Les også: «Mr. Normal» erstatter Jens Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
Natos beskjed til Kina
Under Arendalsuka poengterte Stian Jenssen, stabssjef for Natos avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg, at Kina i løpet av hans år i alliansen «er blitt et veldig, veldig viktig tema for Nato å håndtere».
Og etter Nato-toppmøtet i Washington D.C. i sommer, kom Nato med det Jens Stoltenberg kalte «det sterkeste budskapet alliansen noen gang har sendt til Kina».
– Men det at 32 allierte uttrykker dette tydelig, er svar på dette. Vi representerer 50 prosent av verdensøkonomien. Nå retter vi søkelyset mot Kina og at deres hjelp til Russland brukes til å bygge bomber og raketter som brukes i krigen mot Ukraina, uttalte Stoltenberg, ifølge NTB.
I teksten fra Nato anklages Kina også for «ondsinnede cyber- og hybridaktiviteter» som undergraver den euro-taktiske sikkerheten. I tillegg tas utvidelsen av landets atomvåpenarsenal «til etterretning».
Kina slo på sin side tilbake og uttalte at slutterklæringen var «full av kald krig-mentalitet og krigersk retorikk». Den siste uken har imidlertid de to landene jobbet med å pleie de diplomatiske båndene seg imellom, ifølge NTB. USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, er i disse dager i Beijing for å ha møter med flere høytstående politikere.
Les også: Spår tap for Donald Trump: – Folk er lei av løgnene (+)
Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
---
Fire kjappe fakta om Nato
- Nato (North Atlantic Treaty Organization) er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika med grunnlag i Atlanterhavspakten som ble undertegnet 4. april 1949.
- Nato ble opprettet ved starten av den kalde krigen, dette for å sørge for et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen.
- Ved opprettelsen hadde Nato 12 medlemsland, og i dag er 32 land med. Norge var blant stifterne av Nato og er fortsatt medlem. Alliansen har hovedkvarter i Brussel i Belgia, og norske Jens Stoltenberg har vært organisasjonens generalsekretær siden 2014.
- Den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten er artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemslandene er et angrep mot alle
(Kilde: Store norske leksikon)
---
