– Putin har forsøkt å påvirke valg. Ikke bare i EU, men verden rundt, i over et tiår. Dette er ikke noe nytt, og vi bør ikke bli overrasket over at han blandet seg inn også denne gangen – og at han vil fortsette å gjøre det i fremtiden.
Det sier Tomasz Obremski til Dagsavisen. Han er analytiker ved den ledende polske tankesmia Casimir Pulaski Foundation.
Før helgen gjestet han Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo, blant annet for å snakke om utfordringer i Polen og Europa i kjølvannet av Russlands og Vladimir Putins fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Analytikeren snakket om såkalte hybridangrep fra Russland, noe flere andre eksperter og politikere også har vært inne på.
Dagsavisen har tidligere omtalt opplysninger fra anerkjente Financial Times om at Kreml planlegger sabotasje over hele Europa. Eksempler er brannstiftelse og angrep på infrastruktur. Målet skal være å skape både usikkerhet og utrygghet.
– Putins metoder omfatter spredning av desinformasjon, øvrige hybridangrep for å øke spenningene i hjemlandet og trusler om bruk av atomvåpen. Dette er en typisk taktikk, og vi bør ikke lenger bli overrasket. Heldigvis har vi (i Vesten) blitt mer motstandsdyktige mot denne taktikken med årene, sier den polske eksperten Obremski.
USA og Polen kunngjorde mandag at det er opprettet en internasjonal gruppe for å hjelpe Ukraina med å bekjempe russisk desinformasjon, ifølge Omni og nyhetsbyrået AP. Gruppen har medlemmer fra tolv land, blant dem Sverige. Det vil ha base i den polske hovedstaden Warszawa.
---
Hybridkrig kan defineres som en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, desinformasjon, sabotasje, terrorisme og såkalte påvirkningsoperasjoner. Hybridkrig brukes om situasjoner hvor det hersker usikkerhet om hvorvidt det er krig eller ikke, samt situasjoner hvor det er en asymmetri i aktørers styrkeforhold og metoder. (Forsvarets forskningsinstitutt / Forskning.no / Store norske leksikon)
---
EU-valget: – En vekker for Europa
Ytre høyre gikk fram i EU-valget, men høyrevinden ble ikke like sterk som noen spådde på forhånd. Nok en gang ser EU-parlamentet ut til å få et noenlunde stabilt flertall i midten, etter at sentrumhøyre-gruppa EPP ble valgets soleklare vinner med et foreløpig resultat på 185 mandater, skriver NTB.
– Vi er vitne til en fremvekst av partier på ytre høyre fløy i Europaparlamentet, sier Tomasz Obremski.
Men han beskriver det mer som en vekker enn som et grunnleggende skifte.
– Og det er viktig å merke seg at flertallskoalisjonen ledet av EPP trolig vil bli opprettholdt. Vi kan forvente å se en strengere retorikk når det gjelder innvandringspolitikken og mulige reverseringer av EUs grønne vekststrategi (Green Deal), særlig siden De grønne har mistet mange mandater. EUs framtid, særlig diskusjonene om reformer og utvidelse, vil bli omformet. Den overordnede kursen bør imidlertid forbli den samme, og Europaparlamentet vil fortsette å støtte Ukraina, i hvert fall under de nåværende omstendighetene.
– Du snakker om at Vladimir Putin og Kreml har forsøkt å påvirke EU-valget, blant annet gjennom hybridpress. Hva betyr resultatene av dette EU-valget for Russlands president, slik du ser det?
– Jeg vil ikke beskylde noen av de store kreftene i Europaparlamentet for å være åpent Kreml-vennlige. I EU er vi ganske samstemte når det gjelder prinsippene for den konflikten som Russland har satt i gang, sier Tomasz Obremski.
Selv om det finnes unntak, mener han hovedlinjen er klar.
– Putin er en persona non grata i Europa, og det kommer ikke til å endre seg så lett. Det er han klar over selv også. Det Putin håper på er økt polarisering og mer splittelse i samfunnet vårt. Enhver forskjell blant oss, er noe Kreml er ivrig etter å utnytte.
Les også: Flere unge stemmer konservativt: – Et mer uforutsigbart EU
---
Persona non grata eller persona ingrata beskriver en uønsket person. (Store norske leksikon)
---
Tror Putin hadde håp om intern EU-strid
Selv om framveksten av nye partier i EU kan virke som positive nyheter for Russlands president, er det faktum at EPP sannsynligvis vil sikre flertallskoalisjonen dårlige nyheter for ham, forklarer Obremski.
– Putin hadde utvilsomt håpet på mer intern kamp innad i EU, mener analytikeren.
Ukrainske Maryna Rabinovych er postdoktor ved Universitetet i Agder, og forsker på Ukrainas forhold til EU. Hun sier til Dagsavisen at det er vanskelig å spå hva Putin tenker rundt utfallet av EU-valget.
– Generelt er Russland mye mer opptatt med kommende valg i USA enn valg til Europaparlamentet. Likevel, som Anton Shekovtsov understreker i min i favorittbok «Russia and the Western Far-Right: Tango Noir», er det vanlig for Kreml å støtte høyrekrefter i Europa og å ville påvirke valg.
Rabinovych sier det derfor ikke vil overraske henne hvis Russland har brukt hybridangrep i forkant av EU-valget.
– Samtidig må man understreke at velgerne selv støtter høyresiden, i håp om at det vil løse noen av problemene deres, som for eksempel ambisiøse miljøkrav og høye energipriser. Dette er også helt naturlig, i lys av økonomiske virkninger av koronapandemien og Russlands krig mot Ukraina, sier hun.
Kreml har for øvrig avvist europeiske beskyldninger om hybridkrig tidligere, ifølge NBC News.
– Alle slike utspill fra europeiske hovedsteder og europeiske ledere er totalt grunnløse. Vi tilbakeviser påstandene på det sterkeste, har Kremls og Putins talsmann Dmitrij Peskov uttalt.
Macrons advarsel
Postdoktoren mener det kan bli mer krevende forhold i Europaparlamentet etter dette valget.
– Den viktigste nyheten fra EU-valget er at høyreekstreme partier fikk gode resultater over hele Europa og vant fram i Frankrike og Tyskland, i tråd med det meningsmålingene viste før valget. Selv om EPP fortsetter å ha flertallet, kan det bli vanskeligere å bli enige om lovforslag og resolusjoner i Europaparlamentet heretter, sier Rabinovych.
Hun poengterer at Europaparlamentet før valget har vært en forkjemper for EU-støtte til Ukraina, både økonomisk og militært.
– Høyresiden er kanskje ikke motstander av Ukraina-støtte som sådan, men vil sannsynligvis prioritere politiske saker innenfor EU.
Les også: Kaos, fiender og hevn. Slik kan en ny Trump-periode se ut (+)
– Da Frankrikes president Emmanuel Macron oppløste nasjonalforsamlingen søndag, sa han at «nasjonalistenes framgang er en fare for Frankrike og for hele Europa». Hvilke betraktninger gjør du deg om dette utspillet?
– Generelt er jeg enig med ham. Framveksten av nasjonalisme i EU undertrykker uunngåelig en «overnasjonal agenda», som er viktig på grunn av Russlands og Kinas økende geopolitiske og antivestlige ambisjoner, sier Rabinovych.
Nedtur for Scholz i Tyskland
Nasjonalisme vil sannsynligvis undergrave enhetsfølelsen innen EU, og gjøre det lettere å påvirke beslutningsprosesser i unionen fra utsiden.
– Blir det tilfellet kan EU unnlate å ta viktige, men utfordrende beslutninger, som å ta nye land inn i eller redusere sin økonomiske avhengighet av makter utenfor EU, forklarer hun.
Også Tomasz Obremski trekker fram endringene som kan følge av en høyrevridning i viktige EU-land som Frankrike og Tyskland. Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) trosset en rekke skandaler, og tok andreplassen i søndagens EU-valg med særlig fremgang blant de unge, mens forbundskansler Olaf Scholz og sosialdemokratene fikk sitt verste resultat noensinne. I Frankrike oppløste Macron som nevnt nasjonalforsamlingen søndag, og varslet nyvalg allerede 30. juni etter at Marine Le Pens ytre høyre-parti Nasjonal Samling (RN) ble det klart største parti i det franske EU-valget.
– Dynamikken kan endre seg betydelig hvis Frankrike og Tyskland opplever politiske endringer. Med det kommende valget i Frankrike og kristenkonservative CDU/CSU som oppfordrer Olaf Scholz til å oppløse Forbundsdagen, vil en høyredreining i disse to sentrale EU-landene i sommer få mye større innvirkning på EUs politikk enn framveksten av partier på ytre høyre fløy i Europaparlamentet, der de ikke er en del av «mainstream», sier den polske eksperten.
Les også: Advarer: – Putin kan gå mot Natos «svake punkt»
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
---
Fakta om resultatet av EU-valget
Foreløpige resultater tyder på at fordelingen av mandater i EU-parlamentet blir slik:
- Konservative / kristeligdemokratiske Europeisk folkeparti (EPP): 186
- Sosialdemokratiske Sosialister og demokrater (S & D): 134
- Liberale Forny Europa: 79
- EU-skeptiske og sterkt høyreorienterte Europeiske konservative og reformister (ECR): 73
- Høyreradikale Identitet og demokrati (ID): 58
- De grønne: 53
- Sosialistiske The Left: 36
- Representanter uten tilknytning til noen partigruppe: 101
I følgende land er alle stemmene telt opp: Frankrike, Tyskland, Polen, Hellas, Belgia, Kroatia, Litauen, Luxembourg, Slovakia, Tsjekkia, Kypros og Malta. I de øvrige EU-landene fortsetter opptellingen.
(Kilde: NTB / EU-parlamentet)
---
