Estlands utenriksminister: – Putin spiller på frykten vår

– Flere analytikere og politikere i Europa har stilt spørsmålet «Hva ligger bak Putins ord?». Men i mitt hode er svaret veldig klart, innleder Margus Tsahkna i dette intervjuet med Dagsavisen.

Planen til Russlands president er som følger, ifølge Tsahkna:

– Vladimir Putin ønsker å gjenopprette Sovjetunionen og det russiske imperiet. Det er akkurat det han jobber med nå, sier den estiske utenriksministeren.

Mange leser også: Lavrov tordner: – De gjennomskuer «russofobien» deres

En radikal endring hos presidenten

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt vært inne på samme spor. Svensken, som nå er medformann i tankesmia European Council on Foreign Relations (ECFR), mener Russlands president var radikalt forandret etter det russiske valget i 2012.

Putin har sittet ved makten siden år 2000, men i perioden 2008-2012 var han statsminister da Dmitrij Medvedev var president.

– I 2012 hadde Putin sporet inn på å ideen om å skape en ny versjon av et storrussisk imperium, noe som til slutt førte til Ukraina-krisen, sa Bildt i høst.

Margus Tsahkna er sikker på at Putin ikke vil gi seg med Ukraina, og han er slett ikke alene når det gjelder uro om Russlands videre planer. Dagsavisen har omtalt flere lignende utspill tidligere, fra blant andre USAs forsvarsminister Lloyd Austin, Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš og fra EUs utenrikssjef Josep Borrell.

– For meg synes det veldig klart at hvis Ukraina taper denne krigen, så kommer ikke Vladimir Putin til å stoppe, sier Estlands utenriksminister.

Les også: Ekspert: – Nå handler «alt» om Vladimir Putin

Appellerer til allierte i EU og Nato

Estland er som Ukraina en grensenabo til Russland, og Tsahkna ser med forferdelse på utviklingen etter russernes fullskala invasjon i februar 2022.

– Situasjonen i Ukraina er virkelig komplisert. For eksempel er infrastrukturen deres under kraftige, hyppige angrep fra Russland. Så ukrainerne trenger mer hjelp raskt, mener ministeren.

Tsahkna trekker fram Estlands eget Ukraina-initiativ, som innebærer å tildele 0,25 prosent av BNP til militærhjelp til Ukraina til og med 2027. Han håper Nato- og EU-landene vil slutte seg til forslaget.

– Hvis alle gjør det, snakker vi om en støtte verdt over 120 milliarder euro til Ukraina per år. Det vil hjelpe ukrainerne med å presse Russland tilbake.

– Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjort det veldig klart at landet trenger mer støtte akkurat nå. Vi kan ikke miste momentumet, for gjør vi det vil konsekvensene bli svært alvorlige. Ikke bare for Ukraina, men for Vesten og demokratiet generelt. Det er så mye som står på spill i denne krigen, fortsetter han.

Den «billigste» og mest effektive veien videre for Vesten er derfor å støtte Ukraina, mener utenriksministeren.

– Ukrainerne kjemper ikke bare for seg selv, men også for oss. Vi er sterkere sammen, sier Tsahkna.

Les også: Admiral om Putins krig: – Det er to ting vi kan gjøre

Vladimir Putins frykt-grep

Den estiske utenriksministeren mener ledere i Vesten frykter konsekvensene hvis Russland taper krigen.

– Jeg husker godt da Sovjetunionen kollapset i 1991, selv om jeg bare var en ung fyr den gangen. Det var en stor frykt fra Vesten også da, rundt hva som kunne skje, sier Tsahkna og fortsetter:

– Nå er altså den samme frykten her igjen, mange år senere. Og Putin bruker nettopp denne frykten veldig godt. Men det er på tide at vi i Vesten setter et mål for hvordan vi kan vinne krigen. For Russland og Putin kan ikke få lov til å vinne, gjentar 47-åringen.

– Flere bekymrer seg for Russlands og Putins atomtrusler, spesielt i et scenario der presidenten ser at han taper. Hva mener du om det?

– Vi har jo hørt denne fortellingen mer og mer fra Kreml de siste par årene. «Hvis dere gir Ukraina langdistansemissiler og nye våpensystemer, da vi vil bruke taktiske atomvåpen». Men det har ikke skjedd. Heller ikke da Vesten begynte å forsyne Ukraina med våpen, poengterer Tsahkna.

Forklaringen på det er enkel, hevder den estiske utenriksministeren:

– Det vil ikke gi Putin noe å bruke atomvåpen. Han vil bli politisk død hvis han gjør det, fordi han da vil krysse enhver «rød linje» som finnes. Så Putin spiller kun på frykten vår.

Les også: Hevder Putin kan utnytte «Nato-luke»: – Sju dager er nok

– Putin vil at vi skal snakke om atomvåpen

Det samme har Natos tidligere øverstkommanderende i Europa, den pensjonerte generalen Philip Breedlove, gitt uttrykk for.

– I starten av krigen sa vi (Vesten og Nato, journ.anm.) til Russland hva vi er redde for – nemlig taktiske atomvåpen og en utvidet krig. Dette spiller Putin tilbake på oss – hver uke sier han eller ministrene hans noe om atomvåpen, forklarte Breedlove nylig.

– Putin vil at vi skal snakke om atomvåpen og storkrig. Han vil fóre frykten vår, sa generalen.

Amerikaneren fikk støtte av Nato-ekspert Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Nato kommuniserer hele tiden hva man ikke skal gjøre, i stedet for å være mer uklar. Så her er det litt å lære av russerne, sa Friis til Dagsavisen.

– Jeg er også enig i at Russland bevisst spiller på dette med å true med atomvåpen stadig vekk, la Nupi-forskeren til.

Les også: Ukrainas førstedame: – Jeg trodde det var et mareritt

Russlands hybridkrig

Margus Tsahkna gjentar at Putin ikke vil stoppe hvis han vinner i Ukraina.

Og selv om Russland ikke vil ha kapasitet til en ny fullskala krig umiddelbart, så har de allerede vist ytterligere aggresjon ved å starte en hybridkrig i Europa – for eksempel mot land som Estland, fortsetter ministeren.

– Vi har for eksempel foretatt flere arrestasjoner av personer som er blitt veiledet og finansiert fra russisk side. Vi har også vært under kraftige cyberangrep. Det siste store – som var rettet mot myndighetenes nettsted – skjedde for bare et par måneder siden. Det var det største cyberangrepet mot oss noensinne, men vi klarte å håndtere det, forklarer han.

---

Hybridkrig kan defineres som en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalte påvirkningsoperasjoner. (Forsvarets forskningsinstitutt / Forskning.no)

---

Putin benekter

Dagsavisen omtalte for få dager siden Financial Times’ opplysninger om at Kreml planlegger sabotasje over hele Europa.

Europeiske etterretningsbyråer har nemlig advart sine respektive regjeringer om at Russland planlegger «voldelige sabotasjehandlinger» over hele kontinentet, som forberedelse på en langvarig konflikt med Vesten, skrev det anerkjente nettstedet nylig.

– Det har gjennom lang tid vært tydelige tegn til økte såkalte «hybride» aktiviteter fra Russland i Europa, herunder sabotasjeaksjoner. Den russiske eliten oppfatter krigen i Ukraina som en stedfortrederkrig med Vesten, sa Jørgen Meedom Staun ved det danske Forsvarsakademiet til Dagsavisen i den forbindelse.

Kreml har dog avvist beskyldningene om hybridkrig, ifølge NBC News.

– Alle slike utspill fra europeiske hovedsteder og europeiske ledere er totalt grunnløse. Vi tilbakeviser påstandene på det sterkeste, sier Kremls og Putins talsmann Dmitrij Peskov.

Vladimir Putin har selv kommentert påstander om ytterligere russisk aggresjon etter krigen i Ukraina.

– Hvorfor skulle vi gjøre det? Vi har ingen interesse av å ta verken Polen, Latvia eller noen andre steder. Det er bare trusselspredning, har den russiske presidenten uttalt ifølge NTB, og la til at det «bare vil være aktuelt dersom et land angriper Russland først».

Les også: Sanna Marin med Putin-advarsel: – Et signal han er nødt til å få

Les også: Niinistö til Dagsavisen om Putins krig: – Nå må vi våkne

Les også: Lavrov tordner: – Fred er ikke målet deres

---

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
• I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
• En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
• I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
• I mars 2024 ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.

(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen