Fnyser av russisk Nato-advarsel: – Dette er vrøvl

24. januar startet Nato Steadfast Defender, alliansens største øvelse på flere tiår.

– Steadfast Defender 2024, som finner sted i nærheten av Russlands grenser, er provoserende. Nato-øvelsen øker risikoen for militære hendelser og kan føre til tragiske konsekvenser for Europa.

Det sier talsperson for Russlands utenriksdepartement, Maria Zakharova, til det russiske statlige nyhetsbyrået Tass.

– Nato handler om forsvar

Carl Bildt, tidligere statsminister og utenriksminister i Sverige, blåser imidlertid av Zakharovas utspill.

– Dette er selvfølgelig vrøvl. Nato er utelukkende en militær forsvarsallianse, og alliansens øvelser handler om å forsvare medlemslandenes territorier, skriver Bildt på X, tidligere Twitter.

Bildt er nå medformann i tankesmia European Council on Foreign Relations (ECFR), og følger europeisk politikk og krigen i Ukraina svært tett. Han brukes ofte som ekspert i både svenske og utenlandske medier.

I den omfattende øvelsen skal Nato samle rundt 90.000 soldater over flere landområder hos medlemslandene.

«I tillegg til Norden, finner Steadfast Defender også sted i beltet Tyskland–Polen–Baltikum vinteren 2024», opplyser det norske Forsvaret.

[ Medvedev freser: – Det vil være en krigserklæring ]

– Russland skal ikke angripe Nato-land

Sverige skal også delta i øvelsen, til tross for at svenskene enda ikke er et fullverdig medlem av alliansen.

– Denne øvelsen er et bevisst trekk for å eskalere ting, sier Maria Zakharova, som samtidig forsikrer at Russland «ikke har noen planer om å angripe Nato-land».

– Nato forsøker med Steadfast Defender å rettferdiggjøre alliansens eksistens i øynene til millioner av europeere og amerikanere, i tillegg til agendaen om å begrense Russland, tilføyer hun.

Men Carl Bildt rister på hodet av påstandene fra russisk side.

– Med denne øvelsen avskrekker Nato mulig aggresjon, noe som bidrar til stabilitet. Og dét er det, fastslår han.

[ Putins «trilemma»: – Han har ikke sjonglert det særlig godt ]

Advarer mot Putin og Russland etter Ukraina

Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš, som har lansert seg selv som kandidat til å bli generalsekretær i Nato etter Jens Stoltenberg, uttalte tidligere i januar at Russland og Vladimir Putin «ikke kommer til å stoppe med Ukraina», og at det er viktig at Nato begrenser Russland.

– Russland kommer ikke til å stoppe. Russland kan bare bli stoppet. Og stopper man Russland i Ukraina, så betyr ikke dét at det er over. Det betyr bare at vi må fortsette, sa Kariņš i et intervju med Financial Times.

Han fikk støtte av danske Jørgen Meedom Staun, som er lektor i internasjonal politikk hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet.

– Jeg er helt enig i at Russlands ambisjoner ikke stopper med Ukraina, sa Staun til Dagsavisen.

– Imperialismen som den politiske og militære eliten i Russland legger for dagen med Ukraina – for eksempel med påstanden om at Ukraina ikke er en «ekte nasjon», men en kunstig og konstruert stat som vil ha det best under Russlands beskyttende vinger – har vi også sett med Kasakhstan og de baltiske statene. Til og med også med Finland, la dansken til.

[ Lavrov: – USAs tid som verdens supermakt er over ]

Ser på Russland som hovedtrussel

Nato nevner ikke Russland ved navn i sin egen kunngjøring om Steadfast Defender 2024. Men i alliansens viktigste strategiske dokumenter identifiseres Russland som hovedtrusselen mot Nato-landenes sikkerhet, skriver Reuters.

– Steadfast Defender 2024 vil vise Natos evne til å raskt sette ut styrker fra Nord-Amerika og andre deler av alliansens områder for å forsterke forsvaret av Europa, heter det i en uttalelse fra Nato om øvelsen, ifølge nyhetsbyrået.

– Vi søker ikke krig. Men vi må være klare for krig, sa Natos militære sjef Rob Bauer tidligere i januar.

Tidligere Nato-sjef Lord George Robertson uttalte nylig at han frykter konsekvensene hvis Ukraina taper krigen mot Russland og Vladimir Putin.

– Hvis Ukraina taper, hvis vi taper … Da vil verdensordenen bli skrevet av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea. Og det vil gjøre verden til et veldig, veldig ukomfortabelt sted for mine barnebarn i framtiden, sa Robertson til The Telegraph.

Les også: Ekspert ser endring hos Putin: – Snakker nå om en eksistensiell krig

Les også: Sanna Marin: – Putin må ikke få redde ansikt

[ USA-ekspert om Bidens kamp: – Kan bli den viktigste staten av alle ]

[ Lavrovs kraftsalve mot USA: – Alt startet med Bush ]

[ Tordner mot Putins «galskap»: – Flere kriger i horisonten ]

---

Fakta om Nato (North Atlantic Treaty Organisation)

• 1949: Den nordatlantiske traktats organisasjon grunnlegges for å hindre videre sovjetisk ekspansjon og en ny bølge av europeisk militarisme. De tolv opprinnelige medlemslandene er USA, Canada, Storbritannia, Belgia, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Norge.
• 1952: Hellas og Tyrkia blir med da alliansen for første gang utvides.
• 1955: Vest-Tyskland blir medlem. Sovjetunionen og sju østeuropeiske land svarer med å danne den militære og sikkerhetspolitiske alliansen Warszawapakten.
• 1982: Spania blir Natos 16. medlem.
• 1991: Sovjetunionen oppløses. Det samme gjør Warszawapakten.
• 1994: Finland og Sverige blir med i Natos partnerskap for fred. Året etter slutter de seg også til EU. Dermed er de ikke lengre nøytrale, men forblir militært alliansefrie.
• 1999: Tre tidligere medlemsland i Warszawapakten – Tsjekkia, Ungarn og Polen – blir med i Nato.
• 2001: Som følge av terrorangrepet i USA 11. september utløses for første gang Natos artikkel 5, altså at et angrep på ett Nato-land regnes som et angrep på hele forsvarsalliansen.
• 2002: Nato-Russland-rådet dannes for å hjelpe Natos medlemmer til å samarbeide med Russland om sikkerhetsspørsmål.
• 2004: Sju nye land blir medlemmer, den største utvidelsen av Nato til dags dato. Dette er Bulgaria, Romania, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen. De tre sistnevnte er de eneste tidligere sovjetrepublikkene som har sluttet seg til alliansen.
• 2009: Kroatia og Albania blir medlem.
• 2014: Nato suspenderer det meste av samarbeidet med Russland etter annekteringen av Krim.
• 2017: Montenegro blir medlem.
• 2020: Nord-Makedonia blir Natos 30. medlem.
• 2022: Sverige og Finland søker om Nato-medlemskap etter Russlands invasjon av Ukraina. Planen var at de to landene skulle gå inn i alliansen samtidig. Men Tyrkia og Ungarn vegrer seg for å ratifisere Sveriges søknad.
• Mars 2023: Det blir klart at Finland vil gå inn i Nato uten å vente på Sverige.
• 4. april 2023: Finland blir Natos 31. medlem.
• 10. juli 2023: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan åpner for svensk Nato-medlemskap.
• 23. januar: Tyrkias nasjonalforsamling godkjenner med overveldende flertall Sveriges Nato-søknad. President Recep Tayyip Erdogan ventes å undertegne Tyrkias ratifisering innen få dager.
• 24. januar: Ungarns statsminister Viktor Orban oppfordrer landets nasjonalforsamling til å godkjenne Sveriges Nato-søknad ved første anledning. Nato-sjef Jens Stoltenberg forventer at Ungarns nasjonalforsamling godkjenner Sveriges Nato-søknad så fort som mulig når den trer sammen i slutten av februar.

(Kilde: NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen