Etter en slik tidsperiode vil russerne ha klart å bygge seg opp til ytterligere strid etter krigen i Ukraina, mener Breuer.
– Etter mellom fem og åtte år kan et angrep mot et Nato-lands territorium være mulig, ifølge våre analyser. Jeg sier ikke at det kommer til å skje, men at det da vil være mulig, sier den tyske generalen, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Ukrainske RBC har også omtalt saken.
Men Breuer har advart Kreml og Putin mot et eventuelt framtidig angrep. I februar uttalte han at Nato vil kunne stå imot russisk aggresjon mot alliansen.
Vladimir Putins krigsøkonomi
Russland er på god vei mot å bli en krigsøkonomi. Landets våpenindustri produserer nå uten stans som et ledd i landets krig mot Ukraina. I 2023 prioriterte Russland forsvar høyere enn alle Nato-landene i Europa, ifølge tall fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Russland produserer mye krigsmateriell nå, og alt brukes ikke ved frontlinjen i Ukraina. Så fra 2029 av må vi være klare, hevder den tyske forsvarssjefen.
En rekke eksperter, politikere og generaler har advart mot at Russland og president Vladimir Putin ikke vil gi seg med Ukraina. EUs utenrikssjef Josep Borrell og Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš er blant dem.
– En høyintensitetskrig i Europa, en konvensjonell krig, er ikke lenger en fantasi, sa Borrell nylig.
Les også: Nato-toppens hint om Ukraina: – Et spørsmål om når, ikke hvis
Toner ned sjansen for ytterligere russisk aggresjon
Andre toner ned mulighetene for ytterligere russisk aggresjon. Finlands president Alexander Stubb er blant dem som mener tonen i mediene må kjøles ned. I stedet for å slå alarm i mediene, bør Nato-landene i Europa heller fokusere på å ruste opp eget forsvar og å hjelpe Ukraina, mener han.
Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), er i likhet med Stubb ikke så urolig for ytterligere russisk aggresjon i Europa. Professoren har tidligere uttalt at han mener krigsfaren i Europa etter Ukraina-krigen er overdrevet.
– Jeg syns det er alarmistisk, sa UiO-professoren til Dagsavisen som svar på Josep Borrells storkrig-advarsel.
Vladimir Putin har selv avvist mulighetene for russiske angrep mot Nato-land.
– Hvorfor skulle vi gjøre det? Vi har ingen interesse av verken Polen, Latvia eller noen andre steder. Det er bare trusselspredning, sa han i februar, og la ifølge NTB til at det bare vil være aktuelt dersom et av landene angriper Russland først.
Har du sett denne? – «Europa-soldater» kan sable ned Putins propaganda
Les også: Lavrov tordner mot Vesten: – Dere skjønner det ikke
Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
- I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
- En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
- I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
- I mars i år ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.
(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Eksperten som forutså Putins invasjon: – Krigen får ikke én vinner
