Våre naboer Finland og Sverige ble innlemmet i Nato i henholdsvis 2023 og 2024. Dermed består alliansen nå av 32 medlemsland, inkludert de nordiske landene.
I denne saken peker kilder fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island på Nato-utvidelsen som en klar styrke for sikkerhet og samarbeid både i Norden og Nato. Men det fins også en mulig skyggeside.
Under Nato-konferansen til Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo i april, ble nemlig temaet fragmentering (oppsplitting, journ.anm.) og blokkdannelse diskutert i forbindelse med Nato-utvidelsen. Nupi-forsker og Nato-ekspert Karsten Friis forklarer hvorfor:
– Nato er redd for blokkdannelse innen alliansen. Derfor har de nordiske landene vært tydelige på at man ikke ønsker å lage en «nordisk blokk» i negativ forstand. Norden ønsker for eksempel ikke at landene i Baltikum skal føle seg utelatt eller utenfor på noen måte. Det er man også veldig bevisst på å unngå, selv om man samtidig er tydelig på at de nordiske landene skal satse på det fellesoperative kommandosenteret i Norfolk i USA, sier Friis til Dagsavisen.
Les også: Nato-ekspert om USA: – Europa ser skriften på veggen (+)
---
Det relativt nyopprettede Nato-kommandosenteret Joint Force Command Norfolk har ansvar for blant annet Atlanterhavsforbindelsen til Europa og forsvaret av Norge. Høsten 2022 ga de nordiske forsvarssjefene et felles råd til politisk ledelse om å samles under denne felles kommandoen. (Forsvaret)
---
Konsekvensene av en blokk i Nato
– Hva er egentlig blokkdannelse i et Nato-perspektiv, og hvilke konsekvenser vil slike blokkdannelser potensielt kunne få i Nato hvis de skulle oppstå?
– Det handler om at ulike land – gjerne fra samme geografiske område – opererer internt med én stemme, altså at de er samkjørte og koordinerer og støtter hverandre. Det har jo noen fordeler i en organisasjon med 32 medlemmer, men om det går for langt blir man fort sett på som noen som er opptatt av egne særinteresser på bekostning av fellesskapet, svarer Friis.
– Blokkdannelse i en eksisterende blokk (Nato) er negativt, i den grad det fører til en lagdelt allianse og dermed til redusert avskrekking fra Natos side, supplerer den finske professoren Tuomas Forsberg til Dagsavisen.
Med avskrekking viser Forsberg til en av Natos grunnleggende sikkerhetsoppgaver: «Å avskrekke og forsvare mot enhver trussel om angrep mot ethvert NATO-medlemsland».
– Utenom dét er det meste av regionalt samarbeid, deling og samling av ressurser og fellesøvelser bare en god ting, tilføyer finnen.
Har du sett denne? I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Stemmen fra Sverige
Robert Dalsjö ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut, som selv deltok i ekspertpanelet under Nato-konferansen i Oslo, innleder:
– At hele Norden nå er med i Nato, betyr en fundamental endring. Det gir Norden helt andre muligheter til samarbeid. Samtidig må vi unngå en egen nordisk blokk, en «viking-klubb», i Nato, sier han til Dagsavisen.
Dalsjö peker for eksempel på viktigheten av tett samarbeid med de baltiske landene.
– Vi må ikke bli for «eksklusive» i vårt samarbeid i Norden. Vi kan ikke ha en «egen duk på bordet» og vende ryggen til resten, advarer han.
Dalsjö har både Sveriges Nato-medlemskap og Russlands krig i Ukraina som spesialfelt. Han har også vært rådgiver for Sveriges Nato-delegasjon.
Dalsjö kaller det svært viktig for Norden og Nato at de nordiske landene nå er samlet. For svenskene, som holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken fra 1814 fram til 2024, venter nå nytt og ukjent farvann.
– Nato-medlemskap er et stort steg. Mentalt må vi i Sverige begynne å tenke som alliert. Vi må tenke «vi», ikke «dem», om Nato.
Stemmene fra Norge
Utenriksminister Espen Barth Eide
Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er krystallklar på at Nato og Norden styrkes av Finlands og Sveriges medlemskap. Han kaller det enormt viktig for både Norge og Norden.
– Eksperter peker på at Nato vil unngå fragmentering og blokkdannelser i alliansen, for eksempel en egen «nordisk blokk» som kan påvirke Baltikum, for eksempel. Hva tenker du selv om den risikoen?
– Det bekymrer meg lite. Det er viktigere at land slutter opp om Nato. At Finland og Sverige har tatt steget inn, opplever jeg som et nært samarbeid som vil styrke og fordype Nato, sier utenriksministeren til Dagsavisen.
– Så kan du for eksempel si at land som Spania, Italia og Hellas er veldig opptatt av det som skjer i og rundt Middelhavet – men det er ikke så rart, når det er der de er geografisk. Slik vil det også være i Norden, men slik jeg ser det er Finland og Sverige en styrkende dimensjon for Nato og Norden. Medlemslandene i Nato er jo dessuten opptatt av at hele alliansen skal lykkes, fortsetter han.
Når det gjelder Nordens forhold til Baltikum, trekker han spesielt fram Det nordisk-baltiske samarbeidet Nordic-Baltic Eight (NB8), som består av de fem nordiske og de tre baltiske landene – Estland, Latvia og Litauen.
– Som et eksempel kan jeg nevne møtet i NB8 på Gotland for en drøy måned siden. Selv om dette samarbeidet var bredt tidligere, blir det noe helt annet nå. Natos innlemmelse av Sverige og Finland betyr at området fra Arktis til Østersjøen samles i Nato. I mine øyne er samtlige barrierer mot samarbeid i Norden nå brutt, forklarer utenriksministeren.
Han peker også på at Østersjøen har gått fra å være et hav omkranset av Sovjetunionen og flere av dets allierte, til i dag å være omkranset av Nato-land. Som konsekvens er Østersjøen nå blitt beskrevet som en «Nato-sjø».
– Kun områdene i og rundt St. Petersburg og Kaliningrad er igjen av det bildet som var i og rundt Østersjøen for mange år tilbake. Alt annet er Nato. Dét er en klar fordel for Norge. Med det nordiske samarbeidet og NB8-samarbeidet er vi mye tettere på det store dramaet i vår tid, sier Barth Eide, og viser til Vladimir Putins og Russlands krig i Ukraina.
– For bakteppet, som er den mest alvorlige krigen vi har sett i Europa i moderne tid, er trist. Det berører oss sterkt, og i Russland har vi en nabo som er på feil side av denne krigen. Vi støtter Ukraina, som ikke ligger langt unna de baltiske landene, legger utenriksministeren til.
Ingrid Gjerde, sjef for den norske Forsvarsstaben (FST)
– Jeg vil først understreke at det er bred enighet, både i Norden og Nato, om at finsk og svensk Nato-medlemskap først og fremst representerer en kraftig styrking av både Nato i nord, alliansen som helhet og vår hjemlige sikkerhet, sier Ingrid Gjerde til Dagsavisen.
I likhet med Robert Dalsjö deltok hun i ekspertpanelet under Nupis Nato-konferanse i april.
– Så har det vært noen diskusjoner rundt dette med fragmentering, når man i Nato – kanskje særlig i hovedkvarteret og i øvrige regioner (enn Norden, journ.anm.) – har sett på hvor tett Norden allerede har samarbeidet. Og ikke minst når man har sett den «driven» til samarbeid hos de to nye Nato-medlemmene. Kan dette bli en så sterk «blokk» at det bidrar til fragmentering? Men mitt syn på det – og det norske Forsvarets syn – er at svensk og finsk Nato-medlemskap først og fremst er en styrking, ikke en svakhet, fortsetter hun.
En åpenbar grunn til det, er at Nato har ønsket sterke regioner som tar et tungt, selvstendig ansvar i sin region, poengterer Gjerde.
– Det tenker jeg også at Nato er helt avhengig av.
Men det må ikke gå så langt at vi bare blir fokusert på egen blokk, understreker Gjerde, og forklarer:
– Da ryker artikkel 5, der enhver skal komme de andre i alliansen til unnsetning. Derfor er vi opptatt av dette fra norsk side også: Selv om vi nå bygger denne sterke regionen i nord, skal vi samtidig ha personell på de ulike Nato-hovedkvarterene i Tyrkia og andre steder. Dette for å sikre at vi har god forståelse for hva som rører seg i andre regioner, og samtidig er rede til å bistå når det kreves i andre deler av Nato.
På den måten skal Norge bidra til å sikre at det ikke skjer fragmentering og blokkdannelse i alliansen, kun en styrking, også i tett dialog med militære topper i Nato.
– Tilbakemeldingen vi får fra dem, er at også de ser på dette som en styrking. Men det er alltid en fare hvis man blir for opptatt av ett område, tenker jeg, sier Ingrid Gjerde.
---
Forsvarsstaben, forkortet FST, er det strategiske nivået i Forsvaret, og er i krisehåndterings- og styringssammenheng det militærstrategiske nivået. FST er en generalstab og skal gi sjefen nødvendig hjelp i driften og utviklingen av Forsvaret. (Forsvaret)
---
Hun trekker også fram Nordefco, en samarbeidsstruktur som har utgjort hovedrammen for det nordiske forsvarssamarbeidet, som ble etablert i 2009.
– Før vi fikk svensk og finsk Nato-medlemskap, har vi jo hatt tett samarbeid gjennom Nordefco. Så man må huske at Norden har hatt et veldig godt samarbeid fra før. Og Nato sentralt har sett det som en styrke at vi fra norsk side jobber tett sammen i nord, med både Finland, Sverige og resten av Norden, avslutter FST-sjefen.
Les også: Hevder Putin kan utnytte «Nato-luke»: – Syv dager er nok
Mer fra Nupi-forsker Karsten Friis
– Når man snakker om fragmentering og blokker, handler det mer om politiske hensyn i Nato. Militært er det jo samme regionale plan som gjelder for hele området i Nord-Europa. Rent militæroperativt vil det jo være et eget nordisk samarbeid, men det vil uansett være overlapping med Baltikum på grunn av overlappingen med Sverige og Finland i Østersjøen, poengterer Friis.
– I alliansen snakker man om «Nato 360» når det gjelder samarbeid og å unngå blokkdannelser. Det handler om at medlemslandene ikke bare skal være opptatt av egne ting, tilføyer Nato-eksperten.
Les også: Admiral om Putins krig: – Det er to ting vi kan gjøre
Stemmen fra Finland
Tuomas Forsberg, professor i internasjonal politikk ved Tammerfors universitet og styremedlem ved Peace Research Institute Oslo (PRIO), har Nato og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som spesialfelt. Han mener Finlands og Sveriges Nato-medlemskap vil føre til mer regionalisme.
– Men selvfølgelig må dette gjøres uten å danne blokker eller å gjøre regionalt samarbeid for eksklusivt, sier finnen til Dagsavisen.
---
Regionalisme kan defineres som en retning som går ut på å fremheve og dyrke det som er særegent for en enkelt region. (NAOB)
---
Forsberg trekker i likhet med Espen Barth Eide fram NB8-samarbeidet.
– Det nordisk-baltiske samarbeidet er der, i tillegg er det andre formater med Tyskland og Storbritannia involvert, for eksempel Joint Expeditionary Force (JEF), sier professoren.
---
JEF er en britiskledet flernasjonal militær reaksjonsstyrke som raskt skal kunne settes inn for å håndtere kriser som er under utvikling. (Store norske leksikon)
---
– Men det vil være noen spenninger, og så får vi se hva beslutningene om den fremtidige kommandostrukturen i Nato blir. I Finland vil de fleste gjerne se alle de nordiske statene under samme kommandostruktur, men da kan det være vanskelig å ikke inkludere balterne, poengterer Tuomas Forsberg.
Les også: Ukrainas førstedame: – Jeg trodde det var et mareritt
Stemmene fra Danmark
Jørgen Meedom Staun er lektor i international politik hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet.
– Finlands og Sveriges Nato-medlemskap øker umiddelbart sikkerheten for de to landene, og også de andre nordiske landenes sikkerhet, på kort sikt. Nato får nå økt operasjonelt spillerom i Østersjø-regionen, sier han til Dagsavisen.
På lengre sikt mener Staun at Nato må være obs på at utvidelsen potensielt kan forverre forholdet mellom alliansen og Russland.
– Det er en risiko for eskalering og uforutsette hendelser, som så blir overtolket av den andre siden, sier dansken.
Når det gjelder problemstillingen blokkdannelse og fragmentering, viser han til rapporten «Den nordiske utvidelse af Nato», skrevet av Niels Byrjalsen og Kristian Søby Kristensen ved det danske Center for militære studier ved Københavns universitet.
«Danmark har interesse av å bidra til å styrke Nordens posisjon i Nato, uten at det leder til uønsket regionalisering og blokkdannelse», skriver Byrjalsen og Søby Kristensen i sin tekst.
Duoen beskriver i rapporten at «En nordisk gruppe fremkaller en bekymring, som er til stede i store deler av Nato-systemet, for blokkdannelse og regionalisering».
Det er uklart hvor stor bekymringen egentlig er, men ingen ønsker et «Nato innenfor Nato», mener Byrjalsen og Søby Kristensen.
Les også: Sanna Marin med Putin-advarsel: – Et signal han er nødt til å få
Stemmen fra Island
Islands utenriksminister Thórdís Kolbrún Reykfjörd Gylfadóttir er på linje med sin norske utenriksministerkollega Espen Barth Eide.
– Jeg forstår at det er en diskusjon, men personlig er jeg ikke bekymret for en blokkdannelse, sier Gylfadóttir til Dagsavisen.
– I Nato er det en felles forståelse for at alliansen ikke handler om blokker. Så vi kommer ikke til å lage en «nordisk blokk» i negativ forstand, forsikrer den islandske utenriksministeren.
Hun er trygg på at forholdet mellom Norden og Baltikum ikke vil svekkes som følge av Finlands og Sveriges innlemmelse i Nato.
– NB8-samarbeidet vil tvert imot få en boost. Samarbeidet mellom Norden og Baltikum har aldri vært så sterkt som det er nå. Og det formelle samarbeidet i NB8 vil bare vokse. Et eksempel på det er Georgia-turen jeg nylig var på med utenriksministrene i Estland, Litauen og Latvia, i forbindelse med den urovekkende situasjonen der, sier Gylfadóttir.
Hun viser til at titusener av georgiere nylig samlet seg til masseprotester i den georgiske hovedstaden Tbilisi, mot loven mange mener vil føre landet i autoritær retning og nærmere Russland. Regjeringen i Georgia banket til slutt gjennom loven, tross protestene.
– De nordiske landene støttet Baltikums kamp for uavhengighet for mange år siden (etter Sovjetunionens fall, journ.anm.). Når jeg ser på Baltikum nå, ser jeg at de ønsker å gi tilbake. Og dette handler ikke om fem nordiske land som støtter Baltikum, men om at vi åtte sammen støtter hverandre og Nato som helhet for å nå våre felles mål, sier islendingen.
Les også: Ekspert om russisk våpenhvile-signal: – Farlig å gi Putin trumfkortet
Stemmen fra Baltikum
Som Gylfadóttir ser også Estlands utenriksminister Margus Tsahkna liten risiko for fragmentering og blokkdannelse i alliansen.
– Heller tvert imot. Jeg ser mer enhet og pragmatisme. Russlands president Vladimir Putin har vært Natos beste «salgsmann» i Vesten og EU, med sin invasjon av Ukraina. Vi vet at landene i Europa må være sterkere i fortsettelsen, både sammen og med USA. Nato-medlemskapene til Finland og Sverige kan bare være positivt i så måte. Det gir en stor, positiv utvikling for vårt samlede forsvar, sier Tsahkna til Dagsavisen.
Lørdag uttalte han til Dagsavisen at Vesten må gjennomskue Vladimir Putins skremsel.
Tsahkna mener det sender et klart signal at Sverige, med 210 års nøytralitet bak seg, nå har tatt steget inn i Nato.
– De har anerkjent at Russland er en trussel, og at russerne fortsatt kommer til å være det i framtiden, selv for Sverige. Det har stor symbolsk betydning, mener Estlands utenriksminister.
Også Tsahkna trekker fram det nordisk-baltiske samarbeidet som en årsak til at blokkdannelse ikke bør bekymre.
– Det baltiske samarbeidet med Norden er sterkere enn noen gang. Via Nato, ja, men også via NB8, sier Estlands utenriksminister.
Jens Stoltenberg har ikke anledning til å kommentere saken, får Dagsavisen opplyst av generalsekretærens apparat i Nato. Stoltenberg har tidligere uttalt at Sveriges og Finlands medlemskap «gjør Nato både sterkere og sikrere», ifølge NTB.
Les også: Strammer løkken rundt «Putins juvel»: – På tide å ta hintet
Les også: Han vil utvide Nato: – Ulven banker på døren vår
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene (+)
---
Fire kjappe fakta om Nato
- Nato (North Atlantic Treaty Organization) er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika med grunnlag i Atlanterhavspakten som ble undertegnet 4. april 1949.
- Nato ble opprettet ved starten av den kalde krigen, dette for å sørge for et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen.
- Ved opprettelsen hadde Nato 12 medlemsland, og i dag er 32 land med. Norge var blant stifterne av Nato og er fortsatt medlem. Alliansen har hovedkvarter i Brussel i Belgia, og norske Jens Stoltenberg har vært organisasjonens generalsekretær siden 2014.
- Den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten er artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemslandene er et angrep mot alle
(Kilde: Store norske leksikon)
---
