– Jeg har foreløpig ikke kommet med en endelig spådom for 2024-valget i USA. Jeg regner med å gjøre det i august, men det kan endre seg, sier Allan Lichtman til Dagsavisen.
Professor og historiker Lichtman er en ledende autoritet på amerikanske presidentvalg. Han er sågar kalt presidentvalgets Nostradamus for sin utrolige treffsikkerhet – siden 1984 har han nemlig spådd riktig vinner ved ni av ti presidentvalg.
Blant annet gikk han målingene midt imot i 2016-valget, og spådde at Donald Trump ville gå seirende ut mot Hillary Clinton.
Og Lichtman har ifølge The Guardian stått fast ved at hans ene miss – presidentvalget i 2000 – egentlig ikke var en miss, men at Al Gore burde ha vunnet mot George W. Bush.
---
Lichtmans bommert var valget i år 2000, der USAs høyesterett til slutt måtte gripe inn for å avgjøre den svært jevne striden mellom Republikanernes George W. Bush og Demokratenes Al Gore.
Staten Florida ble avgjørende for utfallet den gang, og hadde da i overkant av 16 millioner innbyggere. I Florida ble det rutinemessig foretatt omtelling, fordi kun om lag 1000 stemmer skilte Bush og Gore. 27. november ble Bush utropt til vinner med en overvekt på bare 537 stemmer, noe som førte til krav om ny telling.
13. desember avviste imidlertid høyesterett saken og sendte den med knappest mulig flertall, 5 mot 4 stemmer, tilbake til Florida med pålegg om å godta Bush som valgets vinner. (NTB / Bureau of the Census)
---
Les også: Streikeviljen i USA forvitret i flere tiår. Men nå er en ny gnist tent (+)
Spåmannens USA-modell – de 13 nøklene
Lichtman utviklet i 1981 en egen modell. Den bruker historie som retningslinje, ved å besvare 13 spørsmål eller «nøkler» som økonomiske indikasjoner, militære feilsteg og militære suksesser, sosial uro og tredjepartskandidater. Hans modell har gang på gang vist seg å gi korrekt utfall.
Lichtmans 13 nøkler til Det hvite hus består av det han kaller diagnostiske spørsmål. Disse er formulert som påstander som favoriserer gjenvalg av det sittende partiet, innleder historikeren.
– Når fem eller færre av påstandene er «falske», det vil si vendt mot det sittende partiet i Det hvite hus, vinner dette partiet en ny periode. Mens når seks eller flere enn seks er falske, vinner det utfordrende partiet.
Uttrykket «Nei» under «status» i tabellen under er negativt for sittende president. «OK» er positivt.
Selv om hans endelige spådom for 2024-valget ikke er klar, mener Lichtman at det slett ikke ser så tungt ut for sittende president Joe Biden som det noen målinger skulle tilsi.
– Foreløpig har jeg sagt at mye skal gå galt for at Joe Biden taper valget, sier Lichtman til Dagsavisen. Det samme har han uttalt til Fox News, noe DN også har omtalt.
For øyeblikket har presidenten kun mistet to nøkler, slik 77-åringen tolker sin egen modell akkurat nå. Eller sagt på en annen måte: Foreløpig er kun to påstander i modellen «falske» i Bidens disfavør.
– Den første er mandatnøkkelen (nøkkel nummer 1), fordi partiet hans mistet seter i Representantenes hus i mellomvalget i 2022. Den andre er karismanøkkelen (nøkkel nummer 13), fordi Biden ikke er en type som Franklin D. Roosevelt eller John F. Kennedy, sier Lichtman.
Joe Biden vs. Donald Trump – hva betyr meningsmålingene?
De 13 nøklene utnytter strukturen i hvordan presidentvalgene fungerer, forklarer 77-åringen.
– De er i hovedsak basert på styrken og prestasjonene til det partiet som sitter i Det hvite hus, sier Lichtman.
Debatter, taler, pengeinnsamlinger, annonser og valgkampens triks og krumspring – som får mye oppmerksomhet – betyr lite eller ingenting på valgdagen, mener historikeren.
Og meningsmålinger, som får stor oppmerksomhet i nasjonale og utenlandske medier gjennom hele valgkampen, bør ikke vektlegges for mye, ifølge 77-åringen.
– Meningsmålinger er ikke prognoser. De er øyeblikksbilder som blir misbrukt som om de var prognoser, har han tidligere uttalt, ifølge NTB.
– Når det gjelder 2024-racet mellom Trump og Biden, har slike tidlige meningsmålinger ingen prediktiv verdi for et kommende valg. For eksempel lå George H.W. Bush 17–18 poeng bak sin motkandidat Michael Dukakis på senvåren i 1988, men vant likevel en overlegen seier på valgdagen, supplerer Lichtman til Dagsavisen.
Bidens sjanse
Fire nøkler til må falle for at modellen eventuelt skal forutsi Joe Bidens nederlag i november, påpeker historikeren. Som nevnt er bare to nøkler i hans disfavør for øyeblikket.
– De usikre nøklene per nå er tredjeparti-nøkkelen, nøkkelen som har med sosial uro å gjøre og nøklene som omhandler utenrikspolitisk/militær fiasko og suksess, kommenterer Allan Lichtman.
Den omstridte, uavhengige tredjekandidaten Robert F. Kennedy Jr., også kjent som RFK Jr. etter sine initialer, kan spille en rolle her, sier Lichtman.
– RFK Jr. kan snu en nøkkel mot Biden, forutsatt at han konsekvent får minst ti prosent på meningsmålingene når vi nærmer oss valget, poengterer 77-åringen.
Når det gjelder utenrikspolitikken, kan krigen i Ukraina og krigen i Gaza spille en rolle, har han sagt til CNN.
RFK Jr. stiller som uavhengig kandidat etter å ha mislyktes i å bli nominert som presidentkandidat for Demokratene. 70-åringen kommer fra USAs mest kjente politiske dynasti. Hans onkel var president John F. Kennedy, som ble skutt og drept i Dallas, Texas, 22. november 1963.
Les også: Søsteren sabler ned «RFK Jr.» i USA: – La oss være ærlige
RFK Jrs. far Robert, populært kalt Bobby, var senator og forsøkte å bli nominert til Demokratenes presidentkandidat. I likhet med broren JFK ble Bobby Kennedy skutt og drept. Det skjedde i juni 1968, mens han kjempet om demokratenes nominasjon til presidentvalget samme år.
– Både sittende president Biden og Donald Trump retter nå skyts mot Kennedy Jr. Det viser at begge frykter de kan tape avgjørende stemmer til ham, sa USA-ekspert Hilmar Mjelde nylig til Dagsavisen.
USA-ekspert: Fallgruver for både Biden og Trump
Som Lichtman tror også historiker, TV-profil og forfatter Hans Olav Lahlum fortsatt at Joe Biden kan vinne valget 5. november.
– Jeg har Biden som favoritt til å vinne valget, men det er knepent. Maks 60-40 (prosentmessig). For situasjonen er skummel for Biden, som ikke kan føle seg trygg på seier, sier Lahlum til Dagsavisen.
Han har blant annet skrevet bøkene «Trump, Biden og slaget om USA» og «Presidentene», og følger amerikanske presidentvalg og amerikansk politikk svært tett.
Lahlum peker på noen faktorer som kan spille inn i presidentracet framover.
– Helseproblemer er nevnt flere ganger. Får Biden trøbbel med helsen, vil det være et stort minus for ham. For Trumps del kan rettssakene mot ham ha en effekt. Fallhøyden er potensielt stor for ham der.
Torsdag ble Trump kjent skyldig i brudd på regnskapsloven i den såkalte hysjpengesaken. Straffeutmålingen kommer 11. juli, og ekspresidenten ventes å anke dommen.
Presidentdebattene
Et sentralt spørsmål rundt Trump i november, blir hvor mange av Republikanerne som eventuelt ikke ønsker å stemme på han, men som heller blir sittende hjemme. Det kan bli en avgjørende faktor, mener Lahlum.
For Joe Biden er det verdt å nevne at kombinasjonen av en aldrende president (Biden) og en lite populær visepresident (Kamala Harris) ikke er veldig gunstig, fortsetter USA-eksperten.
– Biden må sikte mot å gjøre det bra i debattene mot Trump. Han har tidligere vært veldig god i slike duelldebatter. Men begynner han å rote underveis i debattene, vil det være veldig ugunstig for ham. Da kan alderdomspoenget vokse seg enda sterkere i Bidens disfavør.
Lahlum understreker at årets presidentvalg etter alle solemerker blir svært, svært jevnt.
– Joe Biden vant klart på antall stemmer sist. Men når det gjelder antall valgmenn, var det ikke mange promille som skulle til for at han ikke hadde vunnet. Som forrige valg vil også dette valget bli avgjort av de såkalte vippestatene, sier han og fortsetter:
– Spør du meg nå om Biden kommer til å få flest antall stemmer totalt i 2024-valget, er jeg ganske trygg på at svaret er ja. Republikanerne har bare fått flertall av stemmene på landsbasis én gang siden 1988, og det var i 2004. Men med valgsystemet i USA er det antall valgmenn som gjelder. Og spør du meg i dag om Biden får flest valgmenn, er jeg langt mer usikker. Men som nevnt har jeg Biden som knepen favoritt fortsatt.
Les også: Mafia, Reagan-sjokk og en forhatt lov. Men nå har Seltzer nytt håp (+)
Kennedy-faktoren
Eksempler på viktige vippestater er Pennsylvania, Michigan, Wisconsin, Arizona og Georgia.
– Det som er dårlig nytt for Biden, er at målingene i vippestatene har vært i favør Trump over en lang periode. Så er det ikke slik at Trump er håpløst langt foran. Men det er likevel urovekkende for Biden, sier Lahlum.
Også i flere av vippestatene vil det nok bli veldig, veldig jevnt, mener USA-eksperten.
– Jeg tror Pennsylvania, som er den største av dem, blir den aller viktigste å vinne for Biden. Tross noen gode Trump-målinger der, tror jeg Biden har en god følelse for at han skal klare å ta den.
Den uavhengige tredjekandidaten Robert F. Kennedy Jr. trekkes fram som en usikkerhetsfaktor av Lichtman. Også Lahlum innrømmer at «RFK Jr.» kan ha en viktig rolle i puslespillet.
– Blir marginen mellom Biden og Trump veldig, veldig liten, kan RFK få en betydning. Men noen av holdningene hans, for eksempel rundt dette med vaksineskepsis, tiltaler mer republikanske proteststemmer enn demokratiske stemmer, slik jeg ser det. Så personlig tror jeg ikke RFK får noen stor betydning i valget, avslutter Hans Olav Lahlum.
Les også: Kaos, fiender og hevn. Slik kan en ny Trump-periode se ut (+)
Les også: USA-ekspert: – RFK Jr. trekker stemmer på navnet sitt (+)
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene (+)
---
Valgmenn i vippestatene i USA
Under presidentvalget velger amerikanere til sammen 538 valgmenn, som igjen velger president og visepresident. Hvert politisk parti nominerer valgmenn i hver delstat, men ikke alle er pålagt å stemme i samsvar med valgresultatet.
Her følger oversikt over antall valgmenn i hver av statene som kan regnes som vippestater i 2024.
- Pennsylvania: 19
- Georgia: 16
- Michigan: 15
- Arizona: 11
- Wisconsin: 10
- Nevada: 6
(New Hampshire, som historiker Hans Olav Lahlum tidligere har trukket fram som en stat å følge med på, har 4 valgmenn)
Kilde: Ballotpedia/NTB
---
