SENTRALEN (Dagsavisen): Spanske Borrell, som var president i Europaparlamentet mellom 2004 og 2009, advarer mot det han kaller «den russiske trusselen».
– Russland truer Europa. Både gjennom sin krig i Ukraina, men også gjennom hybridangrep mot EUs medlemsland, sier Borrell, ifølge Financial Times.
Uro fra USA, Latvia og Polen
Finland er blant dem som har beskyldt Russland for såkalte hybridangrep. I november skrev nyhetsbyrået NTB at den finske grensevakten opplevde en kraftig økning i antallet personer som reiser fra Russland uten nødvendige reisedokumenter, for så å søke asyl i Finland.
Utenriksminister Elina Valtonen hevdet da at Russland ikke bare lot migrantene reise gjennom Russland, «men også mobiliserer disse menneskene» som del av et hybridangrep.
---
Hybridkrig kan defineres som en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalte påvirkningsoperasjoner. (Forsvarets forskningsinstitutt / Forskning.no)
---
EUs utenrikssjef Borrell mener Europa er nødt til å forberede seg på en potensiell storkrig i framtiden.
– En høyintensitetskrig, en konvensjonell krig, i Europa er ikke lenger en fantasi, sier han om det han også kaller faren for «en fullskala-konflikt».
Borrell er ikke alene når det gjelder uro om Russlands videre planer. Dagsavisen har omtalt lignende utspill tidligere, blant annet fra USAs forsvarsminister Lloyd Austin, fra Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš og fra tidligere general Rajmund Andrzejczak i Polen.
Nato og USA
Borrell gjentar også budskapet flere politikere og eksperter har kommet med før ham, nemlig at Nato-landene i Europa må fokusere mer på egen sikkerhet – spesielt med tanke på en mulig Donald Trump-seier i USA-valget 5. november.
Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), følger europeisk politikk og krigen i Ukraina tett. Onsdag deltok han i et ekspertpanel under Norsk utenrikspolitisk konferanse 2024 på Sentralen i Oslo sentrum. Han rister på hodet av Borrells ferske advarsel, og mener EUs utenrikssjef overdriver krigsfaren for Europas del.
– Jeg syns det er alarmistisk, innleder UiO-professoren til Dagsavisen.
– Jeg tror ikke at det blir noen militær løsning på krigen i Ukraina. Det ser ikke sånn ut, noe som betyr at det trolig blir en veldig langvarig affære: En stillingskrig som pulserer litt ut og inn gjennom veldig lang tid, sier Østerud.
Det samme mener flere andre. Onsdag formiddag skrev Dagsavisen at analytiker Samuel Charap peker på situasjonen på Koreahalvøya som et mulig scenario i Ukraina-krigen. Nord- og Sør-Korea er delt av en demilitarisert sone med en pågående uløst konflikt.
– Helt utenkelig å gi det til Putin
Situasjonen i Europa kunne kanskje ha blitt annerledes hvis det var snakk om en klar militær russisk seier i Ukraina, poengterer Øyvind Østerud.
– For eksempel i en situasjon der Russland kunne overrenne Ukraina helt, samt at Vesten trakk seg tilbake og sa «nei, vi gir ingen støtte til Ukraina mer». Men det er nokså utenkelig, mener jeg. Vi har gått så langt i å gi støtte, at det å skulle rulle den tilbake nå er utrolig vanskelig å se for seg. Sannsynligvis vil ikke det skje selv hvis USA skulle trekke sin støtte, sier professoren og tilføyer:
– For europeiske land er det helt utenkelig å si «nei, nå overlater vi dette til Vladimir Putin». Det skjer ikke.
Samtidig betyr ikke dét at Nato-landene i Europa ikke skal være beredt, understreker UiO-professoren.
– Vi skal være forberedt på det verste, ja, og vi må avskrekke «eventyrpolitikk» østfra. Men at faren for krig vestover i Europa er overhengende? Det tror jeg altså ikke.
Les også: Svensk ekspert: – Vil se et Nato 2.0
Donald Trump-faktoren
Et sterkere vesteuropeisk forsvar er i seg selv avskrekkende mot en russisk militærmakt, påpeker han.
– Og europeiske Nato-land som Frankrike og Storbritannia har fortsatt egne atomvåpen, som i seg selv bidrar til denne avskrekkingen, sier Østerud.
– Hvilken faktor utgjør Donald Trump i dette regnestykket?
– Han betyr jo en enorm grad av usikkerhet, for vi vet ikke hva han vil stå for. Trump er veldig tvetydig. I én sammenheng sa han at «jeg kan avslutte krigen i Ukraina på én dag». Men han sa ikke at «jeg går inn for at USA skal avvikle all støtte til Ukraina». Så hva han faktisk kommer til å gjøre når det kommer til stykket - hvis han vinner valget - det vet vi ikke, svarer den norske professoren.
Trumps plan skaper imidlertid usikkerhet – en ubehagelig usikkerhet – ikke minst for den europeiske delen av Nato som er veldig avhengig av USA, innrømmer Østerud.
– Retorikken til Trump er urovekkende. Men så lenge USA har egeninteresser i forsvaret av Europa – og det har de – så tror jeg som i Trumps forrige presidentperiode at han snakker mer uansvarlig enn han faktisk handler når det kommer til stykket. La oss håpe det.
Les også: Natos beskjed til Putin: – Tiden er ikke på din side
Tror Vladimir Putin er bekymret
– Hvordan tror du Vladimir Putin ser på situasjonen, blant annet med utspillene fra flere om at Europa nå må ta større ansvar for egen sikkerhet?
– Putin ser vel at han har tapt veldig mye på dette felttoget sitt i Ukraina. Det har ført til et mer samlet Nato, i hvert fall så lenge Joe Biden er president i USA. Putins krig har ført til at viktige land i Nord-Europa er blitt Nato-medlemmer. Vi ser nå en mye sterkere vilje til å beskytte seg mot russisk press enn tidligere. Og det gjør at Putin antakelig er bekymret over denne situasjonen, hvis han skal være ærlig med seg selv, sier Østerud.
Nupi-konferansen i Oslo onsdag ga ham og mange med ham muligheten til å diskutere disse spørsmålene.
– Konferanser som dette er en måte å sette dagsorden på, rundt helt sentrale internasjonale spørsmål som berører oss i veldig stor grad. For eksempel krigen i Ukraina, som er veldig påtrengende. Den berører det norske forsvaret, hva vi bruker penger på, hvilke allianser vi inngår og hvordan vi orienterer oss mot verden rundt oss, sier Østerud.
Har du sett denne? Advarer om Putins krigsøkonomi: – Det er ikke sunt
Les også: Eksperten som forutså Putins invasjon: – Krigen får ikke én vinner
Les også: Niinistö til Dagsavisen om Putins krig: – Nå må vi våkne
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
- Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
- Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
- Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
- Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
- FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
- 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.
(Kilder: FN, The New York Times, NTB)
---
