Verden

General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin

Tidligere Nato-topp Philip Breedlove sier Vladimir Putin har lyktes i sin avskrekking av Vesten. Han mener kun ett grep vil kunne gi Ukraina seier i krigen mot Russland. Norsk ekspert mener det haster stadig mer for ukrainerne.

Natos tidligere øverstkommanderende i Europa, den pensjonerte generalen Philip Breedlove, var nylig hovedtaler under en sikkerhetskonferanse ved Robert J. Dole Institute of Politics hos University of Kansas. Amerikaneren la der fram sitt syn på Russlands krig i Ukraina i 2024.

– Vi er nå inne i det tiende året av en ulovlig, umoralsk og umenneskelig krig. En krig som bevisst ble startet av Vladimir Putin for å endre Europa, sa Breedlove.

Og ukrainerne er under økende press mot et Russland på offensiven, ifølge Nato-ekspert Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Jeg tror ikke folk helt har innsett hvor desperat situasjonen er i Ukraina nå, sier Friis til Dagsavisen.

Har du sett denne? Admiral om Putins krig: – Det er to ting vi kan gjøre

University of Kansas har selv lagt ut video av framlegget til general Breedlove, og en påfølgende spørsmål-og-svar-runde, på sin egen Youtube-konto. Lokalavisen Lawrence Journal-World er blant mediene som også har omtalt uttalelsene.

ARLINGTON, VA - FEBRUARY 25: U.S. European Commander Air Force Gen. Philip Breedlove conducts a news briefing February 25, 2015 at the Pentagon in Arlington, Virginia. Gen. Breedlove discussed the current situation of the Russian military intervention in Ukraine.   Alex Wong/Getty Images/AFP

Hevder Vestlige sanksjoner ikke er nok

Philip Breedlove mener vestlige sanksjoner har påvirket russerne, men at sanksjoner alene ikke er tilstrekkelig for å påføre Russland et nederlag.

– Vesten har så langt gitt Ukraina nok til å forbli levedyktig på slagmarken, men ikke nok til å gi dem muligheten til seier. Etter mitt syn har vi ikke klart å finne ut hvordan vi skal håndtere et scenario med en tapende Putin og et tapende Russland, sa generalen.

Russian President Vladimir Putin and Belarusian President Alexander Lukashenko speak by phone with the Pyak large family of reindeer herders living in the tundra of Yamal, during a meeting with crew members of the 21st visiting expedition to the International Space Station (ISS) Roscosmos cosmonaut Oleg Novitsky and Belarusian cosmonaut Marina Vasilevskaya in Moscow, Russia April 12, 2024. Sputnik/Gavriil Grigorov/Pool via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY.

Amerikaneren mener frykten for hva atommakten Russland kan gjøre, også ved et eventuelt Putin-tap, har vært en sterk faktor for at Vesten ikke har gjort mer.

– I starten av krigen sa vi (Vesten og Nato, journ.anm.) til Russland hva vi er redde for – nemlig taktiske atomvåpen og en utvidet krig. Dette spiller Putin tilbake på oss – hver uke sier han eller ministrene hans noe om atomvåpen, forklarte Breedlove.

Har du sett denne? General om Putins krig: – Dette er det beste Russland klarer

Slik har Putin og et Russland på offensiven klart å avskrekke USA og dets allierte, ifølge generalen. Han mener Vesten er nødt til å konfrontere sin egen Russland-frykt, og samtidig konkret formulere hva som faktisk er forpliktelsen til Ukraina.

– Putin vil at vi skal snakke om atomvåpen og storkrig. Han vil fóre frykten vår, sa generalen.

– Det er en del som har sagt at Putin kun forstår maktbruk. At han kun vil stanse når han møter «jern». Jeg tror det er noe i det, la han til.

Les også: Russisk «hauk» truer USA: – Det kan bety atomkrig

Vladimir Putin og Nato

Generalen peker nå på det han ser som tre mulige valg:

– Vi kan stanse Ukraina-støtten helt, og da taper ukrainerne. Vi kan fortsette å gjøre det vi gjør nå. Da taper de også, etter hvert. Eller vi kan gi Ukraina det de trenger, slik at de kan vinne. For gir vi dem militære og økonomiske støtten de ber om, tror jeg at de vil klare å trykke Russland tilbake. Det viste de i starten av invasjonen, da de fikk massiv støtte, påpekte Breedlove.

Til de oppmøte drøftet han også hvordan Putin og Kreml eventuelt vil reagere hvis Vesten går for hans tredje scenario.

– Ingen av oss har en krystallkule å spå framtiden med, og ingen avgjørelser medfører null risiko. Vi må være forsiktige med snakk om dommedag, men vi kan ikke la frykt eliminere all form for respons. Vi må tørre å vise styrke, sa han.

General Philip Breedlove under sitt besøk hos The Dole University of Politics.

Det samme har Finlands tidligere president Sauli Niinistö vært inne på. Finnen er kjent som en slags «Putin-hvisker» for sin kunnskap om Russlands president og hans måte å tenke på.

– Vi må få Putin til å tenke seg om når han aner svakhet i Vest-Europa. Det handler om å vise styrke. Ikke for å føre krig, men for å sikre freden, sa Niinistö til Dagsavisen til nylig.

– Hvis Putin ser et Europa som viser styrke, så har han ingen planer mer, la finnen til.

Philip Breedlove uroer seg mer for en potensielt bredere krig enn en atomkrig. Han tror dog ikke at et Nato-land eventuelt står som neste ut på Putins liste.

– Nato har gjort det klinkende klart at alliansen vil forsvare hver eneste centimeter av medlemslandenes områder. Det tror jeg Putin har innsett. Men når det gjelder land utenfor Nato, er signalene langt vagere. Så min bekymring er da for land som Moldova, for eksempel, sa generalen.

Les også: Atomvåpen-beskjed fra russisk minister: – Veldig viktig

– Noe å lære av Russland

Nato-ekspert Karsten Friis er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Han er forelagt Breedloves ferske uttalelser.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Jeg er enig med Breedlove i at Vesten – og etter mitt syn særlig Tyskland – har vært for opptatt med å kommunisere hva vi ikke vil gjøre, altså våre «røde linjer», framfor hva vi vil eller kan gjøre, sier Friis til Dagsavisen.

Onsdag uttalte han til Dagsavisen at Vesten kan være mye smartere i sin kommunikasjon utad.

– Nato kommuniserer hele tiden hva man ikke skal gjøre, i stedet for å være mer uklar. Så her er det litt å lære av russerne, sa Friis da.

– Jeg er også enig i at Russland bevisst spiller på dette med å true med atomvåpen stadig vekk, sier Nupi-forskeren.

Les også: Trump advares om Putin: – Da mislykkes du

Europas sikkerhet påvirkes

General Breedlove nevner tre valg, men Karsten Friis utvider dette noe.

– Om vi slutter å støtte Ukraina vil de ikke bare tape, men det setter også resten av Europa i stor fare. Forskjellen på det og det vi gjør i dag er egentlig liten. Jeg tror ikke folk helt har innsett hvor desperat situasjonen er i Ukraina nå. Russiske missiler treffer stort sett sine mål nå fordi Ukraina mangler luftvern. På frontlinjen har Russland opp mot ti ganger mer artillerigranater enn Ukraina. De gnager seg fremover dag for dag – og Ukraina er på vikende front med store daglige tap, sier Nato-eksperten og tilføyer:

– Om ikke noe skjer, er jeg redd det vil skje dramatiske ting før sommeren. Derfor er det tredje valget å gi Ukraina såpass at de stanser russisk fremrykning, og fjerde valget å gi dem så mye at de får presset okkupantene ut.

Tross store ukrainske tap, har også Russland lidd stort. Det anslås at rundt en halv million soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske. Nye tall viser ifølge BBC at over 50.000 russiske styrker har måttet bøte med livet så langt, men den britiske kringkasteren påpeker også at tallet trolig er langt høyere.

NATOs øverstkommanderende i Europa, general Philip Breedlove møtte tirsdag forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på Gardermoen.

Les også: Advarer om Putins krigsøkonomi: – Det er usunt

USA og Ukraina

USAs Ukraina-støtte har lenge vært på vent som følge av motstand i Det republikanske partiet, til stor fortvilelse for president Joe Biden og Demokratene. Men denne uken kan det skje noe i Washington D.C. Republikanerne i Representantenes hus har lagt fram forslag til støttepakker for Ukraina, Israel, Taiwan og USAs allierte i Indo-Stillehavet med en samlet ramme på 95 milliarder dollar.

Støttepakken til Ukraina er på 60,84 milliarder dollar, tilsvarende over 671 milliarder kroner etter dagens kurs, ifølge NTB.

Speaker i Representantenes hus, republikaneren Mike Johnson, sa onsdag at forsamlingen skal stemme over støttepakkene lørdag kveld amerikansk tid.

Speaker of the House Mike Johnson, R-La., speaks on Capitol Hill Wednesday, April 17, 2024, in Washington. (AP Photo/Mariam Zuhaib)

Det er ventet at pakkene vil bli vedtatt. Deretter skal de sendes til president Biden for hans signatur for å bli iverksatt, skriver nyhetsbyrået.

Men hvis USA bevilger nye milliarder i militær støtte til Ukraina, vil det ikke endre noen ting ved fronten, hevder regjeringen i Russland.

– Alle eksperter mener nå at situasjonen ved fronten er svært ugunstig for Ukraina. Derfor vil ikke dette kunne endre noen ting, påstår regjeringstalsmann Dmitrij Peskov, som også er talsmann for president Putin, ifølge NTB.

Flere leser også: Russland freser mot USA-støtte: – Dere har valgt ondskapen

Les også: Nato-toppens hint om Ukraina: – Et spørsmål om når, ikke hvis

Les også: Flere slår alarm om Putins planer. Stubb har en annen tilnærming

Ukrainian infantry soldiers of the 23rd Mechanized Brigade board an armored fighting vehicle MaxxPro to head toward the frontline in the Avdiivka direction, in the Donetsk region, on April 3, 2024, amid the Russian invasion of Ukraine. (Photo by Roman PILIPEY / AFP)

---

Fakta om krigen i Ukraina

  • Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
  • Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
  • Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
  • Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
  • Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
  • Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
  • Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
  • FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
  • 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

(Kilder: FN, The New York Times, NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen