Tror på konflikt mellom Russland og Nato hvis Ukraina taper krigen

Austin uttalte under en høring i Kongressen at dersom Russland vinner krigen i Ukraina, vil det kunne føre at USA og Nato blir direkte involvert mot russerne.

– Vi vet at hvis Putin har suksess der (i Ukraina), så kommer han ikke til å stoppe. Han vil fortsette aggresjonen i regionen. I tillegg vil andre ledere – andre autokrater – bli oppmuntret til å gjøre det samme, sa forsvarsminister Austin.

Uttalelsene er omtalt av flere medier, deriblant magasinet Newsweek.

– Hvis Ukraina faller, tror jeg virkelig at Nato vil havne i kamp med («a fight with», journ. anm.) Russland, sa Austin. Grunnet tidsbegrensning under høringen fikk ikke ministeren mulighet til å utdype utspillet ytterligere.

Austin er ikke alene om å advare mot Putins planer etter at Ukraina-krigen en dag er over. Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš og Romanias forsvarssjef Gheorghiță Vlad er blant flere som har spådd ytterligere aggresjon fra Kreml. Selv avviste Russlands president muligheten for dette i sitt intervju med omstridte Tucker Carlson.

– Hvorfor skulle vi gjøre det? Vi har ingen interesse av verken Polen, Latvia eller noen andre steder. Det er bare trusselspredning, sa Putin, og la til at det bare vil være aktuelt dersom et av landene angriper Russland først.

Nato vekker harme

Kreml har nå kommentert de ferske uttalelsene fra USAs forsvarsminister Austin.

– Dette er en ekstremt uansvarlig uttalelse. Vi har hørt uttalelser som denne fra flere europeiske hovedsteder den siste tiden, og nå kommer de også fra over dammen (USA, journ.anm.), sier Dmitrij Peskov, talsmann for både Kreml og Putin, til det russiske statlige nyhetsbyrået Tass.

Slike utspill fører til at spenninger mellom Russland og Vesten eskalerer ytterligere, og det til tross for at det knapt er mulig å eskalere mer, hevder Peskov.

– Dette understreker bare at Nato ser på Ukraina som sitt område, noe som understreker at det Russland gjør der nå er helt riktig, sier Peskov.

Også russernes utenriksminister Sergej Lavrov går ut mot Austin.

– Før dette har mange sagt at Putin ikke kommer til å stoppe med Ukraina, men at han vil gå mot land i Baltikum, Polen og Finland. Men i stedet ser vi at det er motsatt – det er USA som har en slik holdning. Meningen bak uttalelsen er at hvis Ukraina taper, så vil Nato prøve seg mot Russland, sier Lavrov til Tass.

Vladimir Putin hevdet forrige uke at Vestens Nato-utvidelser, deriblant inkluderingen av Finland og nylig Sverige, truer russiske områder. Den russiske presidenten ba Vesten «holde seg unna Russlands interne anliggender».

Nupi-forsker: Viktig å sørge for at Russland feiler

Nato-ekspert Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har lest uttalelsene fra både Lloyd Austin og Kreml.

– Hva mener Austin egentlig med at Nato vil havne i konflikt – eller «a fight with», som han sier – med Russland? Og ligger det noe taktisk bak? En kan jo tenke seg at en slik uttalelse vil kunne skape frykt blant mange i Vesten.

– Jeg tror Austin har rett, i betydningen av at dersom Russland vinner så vil det ha betydning langt utover Ukraina. Det vil bety at rå makt vinner fram, noe som vil si at vi lever i en annen verden enn den regelbaserte. Putin og andre autoritære ledere vil da helt sikkert føle seg styrket. De vil fortsette presset mot Europa og andre demokratier, enda mer enn de allerede gjør gjennom cyberoperasjoner, påvirkning og sabotasje, innleder Friis til Dagsavisen.

Nupi-forskeren mener dette vil kunne føre til en ekstremt alvorlig situasjon – en situasjon der Nato må forsvare seg med makt mot Russland.

– Derfor er det så viktig å sørge for at Ukraina vinner – og at Russlands aggresjon feiler. Dette er en krig som angår oss i Vesten i stor grad. Det er ikke noe vi kan «velge bort».

Friis tror Austin sier det han sier for å legge press på Det republikanske partiet i USA, slik at man får en løsning i Kongressen når det gjelder støttepakken til Ukraina.

– Austin sier at denne blokaden svekker USA også i Asia, og at det å vente kan bli langt dyrere enn å bistå Ukraina nå. Det er en melding også europeiske ledere – inkludert norske – bør lytte til, sier Nupi-forskeren.

Republikanerne i Representantenes hus i USA har foreløpig avvist å stemme over den foreslåtte støttepakken på 95 milliarder dollar til Ukraina, Israel og Stillehavsregionen som Senatet vedtok med tverrpolitisk flertall. Republikaneren Mike Johnson, som er speaker i Huset, har hittil nektet å legge fram pakken.

Les også: Nato-ekspert om Orban: – Han smisker med Trump

Les også: Orban vil ikke dele grense med Russland: – Dårlige minner

Les også: Kalles «djevelen på Putins skulder»: – Står presidenten nærmest

---

Fakta om krigen i Ukraina

• Russland invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
• Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
• Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
• Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
• Ukrainas uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
• Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
• Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
• FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
• 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

(Kilder: NTB, FN, The New York Times)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til