Volodymyr Zelenskyj bønnfalt mandag sine allierte om å presse Russland til fred med alle mulige midler.
Ukrainas president sa ifølge NTB at russiske styrker har angrepet Ukraina med rundt 3.200 målsøkende bomber bare i mai, og at ukrainske forsvarsstyrker ikke har nok luftvern til å hindre at Russland slipper tusenvis av bomber hver måned.
– Situasjonen i Ukraina er veldig utfordrende. Ukraina har jo selv sagt at de virkelig trenger mer våpen og ammunisjon, sier Islands utenriksminister Thórdís Gylfadóttir til Dagsavisen.
Marins Putin-advarsel
Ukrainerne trenger mer hjelp for å bekjempe den ondskapsfulle aggresjonen fra Russland og Putin, sier hun.
– Ukraina er nødt til å vinne denne krigen. Og når vi har gitt dem den beskjeden som allierte, så er vi nødt til å vise det også. Sier vi A, så må vi gjøre B. Vi må gjøre mer enn det vi gjør nå, oppfordrer islendingen.
– Se på hva russerne gjør med angrepene på ukrainsk infrastruktur, for eksempel. Det er veldig urovekkende, tilføyer hun.
Også Finlands tidligere statsminister Sanna Marin har vært klar i talen om at vestlig Ukraina-støtte må styrkes raskt.
– Vinner Putin og Russland, vil det føre til krig i tiår framover, spådde finnen nylig.
Les også: Ukrainas førstedame: – Jeg trodde det var et mareritt
– Forsvarslinje mot Russland
I mars trappet Russland opp sine angrep mot infrastruktur og boligområder i Ukraina.
– Russland har iverksatt et nytt massivt angrep på vannkraftverk. Det kan bli strømbrudd for husholdninger og industrikunder over hele Ukraina som følge av skadene, skrev det ukrainske energiselskapet Ukrenergo tidligere i mai, ifølge NTB.
Budskapet fra Gylfadóttir på Island følger i samme spor som utenriksministerkollega Margus Tsahkna i Estland.
– Situasjonen i Ukraina er virkelig komplisert. For eksempel er infrastrukturen deres under kraftige, hyppige angrep fra Russland. Så ukrainerne trenger mer hjelp raskt, sa Tsahkna til Dagsavisen lørdag.
– For meg synes det veldig klart at hvis Ukraina taper denne krigen, så kommer ikke Vladimir Putin til å stoppe, la Estlands utenriksminister til.
Thórdís Gylfadóttir peker i tillegg på at Ukraina ikke er «en isolert enhet».
– Ukraina kjemper for seg selv, ja, men de er også en forsvarslinje for resten av oss, sier hun.
Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin
– Må vise Ukraina at vi mener det
36-åringen, som ifølge Visir ble Islands yngste minister noensinne i en alder av 29 i 2017, roser ukrainernes innsats i krigen.
– De gjør alt. Vår rolle nå er å støtte dem. De trenger våpen og ammunisjon, men også evnen til å blomstre økonomisk. Som allierte må vi støtte dem der de trenger det, sier hun.
– Island kan ikke tilby militær støtte, men vi fortsetter å tilby sterk politisk og humanitær støtte. Og jeg mener at når Vesten har sagt at Ukraina hører til i den transatlantiske familien, så må vi vise at vi mener det også, sier hun.
Gylfadóttir peker på at vesle Island har en litt annerledes historie sammenlignet med mange andre land i Europa.
– Men vi forstår at vi ikke ville hatt en sjanse i møtet med en krig som den Putin har satt i gang i Ukraina. Det er derfor vi er avhengig av systemene som ble skapt, som Nato, for å forhindre slike grusomheter, sier utenriksministeren.
Har du sett denne? I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Les også: Estlands utenriksminister: – Putin spiller på frykten vår
Les også: Han vil utvide Nato: – Ulven banker på døren vår
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
- I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
- En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
- I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
- I mars 2024 ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.
(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)
---
