– Det er grusomt. Jeg mangler ord på alle språk. Situasjonen i Kyiv nå er forferdelig, sier Tamara Tarnawska til Dagsavisen.
Det spraker kraftig i telefonlinja. Men at telefonen i det hele tatt funker, er en bonus, nesten luksus. Det meste annet gjør det ikke nå, verken i Kyiv eller andre ukrainske byer.
Tidligere i uka var det en rekke droneangrep mot hovedstaden. Natt til mandag meldte Kyivs militæradministrasjon om at 15 droner var blitt skutt ned over byen. Ifølge militærledelsen i Kyiv, sendte russerne rundt tjue såkalte kamikazedroner.
Sulten
Til nyhetsbyrået Reuters meldte øyenvitner om flere kraftige smell. Flyalarmene ulte i timevis. Ingen skal ha dødd i angrepet, men to personer og mange bygninger ble skadet.
– Jeg bor i Kyiv sentrum. De siste tre ukene har jeg vært helt uten vann. Helt uten strøm. Jeg har ikke gass heller, så jeg får ikke laget meg mat. Mange dager er jeg like sulten som ei gatebikkje. I starten av krigen fikk vi en del nødhjelp. Ikke nå lenger. Samtidig fortsetter rakettene å suse over hodene våre. Det er farlig å gå ut. Farlig å være inne. Jeg vet ikke hvor lenge jeg overlever dette, sier Tamara Tarnawska.
[ Følg Ukraina-krisen i Dagsavisens live-senter her ]
Dyrevern
I Kyiv driver hun et dyrehospits. Det har hun gjort siden 2004. Før det jobbet hun for FN i Genève, for Radio Free Europe i München – og ved Munchmuseet i Oslo.
Mange dager er jeg like sulten som ei gatebikkje.
— Tamara Tarnawska i Kyiv
– Hver dag kommer militæret med nye skadde dyr vi må ta oss av. Da folk flyttet, lot de kjæledyrene sine være igjen. Nå er vi oppe i rundt 1600 dyr her. Vi prøver å ta oss av dem, men vi har verken mat eller penger, så det blir vanskeligere og vanskeligere. Både for to- og firbeinte, sier Tarnawska.
Sju minus
Energimyndighetene i Ukraina bekrefter at situasjonen er ekstremt vanskelig. Det er nødtiltak i strømnettet i regionene Sumy, Kharkiv, Poltava, Dnipropetrovsk, Zaporizjzja, Kirovograd, Zjytomyr, Tsjernihiv, Tsjerkasy og Kyiv – med andre ord i store deler av Ukraina.
Det betyr at strømforsyningen er upålitelig, og at det mange steder ikke er strøm i det hele tatt.
– Byen er mørklagt. Gatelysene er av. Det er sju minusgrader ute, litt vind, og vanskelig å holde varmen. Butikkene er stengt, for de kan ikke holde åpent uten belysning. Dessuten er det vanskelig å få fram leveranser uansett, siden russerne ødelegger og blokkerer veiene. Jeg leter overalt etter mat, etter noe å kjøpe. Men det er lite å finne, sier Tamara Tarnawska.
[ Alle visste at piloten drakk. Men ingen sa fra. Det vil forsvarssjefen lære av (+) ]
Åtte i blokka
Hun har familie i Norge, men vil ikke forlate dyrene hun føler stort ansvar for. Dessuten føles det for farlig å flykte nå.
Vi sitter fast, uten annet å dra til.
— Tamara Tarnawska i Kyiv
– Jeg prøver å overleve, og å redde dyrene. Togene går ikke. Å kjøre buss er farlig. Bil også. Dessuten er drivstoff veldig dyrt, og vanskelig å få tak i. I blokka jeg bor i, er det 17 etasjer med leiligheter. Totalt er vi åtte personer igjen, i hele bygningen. Vi sitter fast, uten annet å dra til, sier hun.
[ «Snøsøsteren» førte til en ny jultradisjon for Lisa Aisato. Folk fra hele verden deltar (+) ]
Juleønske
Få dager før jul, er det helt andre ting enn pakker og julemat som opptar Tamara Tarnawska.
– Mitt eneste juleønske er at denne galskapen snart tar slutt. Og at Putin og hans venner blir stilt for den internasjonale domstolen i Haag, sier hun.
Julegran i sentrum
Samtidig lyser julegrana foran Sofia-katedralen i sentrum av Kyiv, opplyst av fredsduer i ukrainske farger, med landets riksvåpen øverst.
– Russerne forsøker å stjele vårt normale liv, men de skal ikke få ødelegge våre største høytider, jul og nyttår, sa ordfører Vitalij Klitsjko til de rundt hundre personene som hadde møtt fram til julegrantenningen, ifølge NTB.
– Vi kaller det «Den ukrainske uovervinnelighetens juletre». Vi gjør alt for at våre barn skal få feire høytiden, til tross for de vanskelige tidene, sa ordfører Klitsjko videre.
Minimal julestemning
For Mykola Nazarovets er det et viktig poeng at juletreet var et privat initiativ, ikke betalt av myndighetene.
– To av tre ukrainere var imot at byen skulle sløse penger på sånt, sier Nazarovets.
Han er også i Kyiv, sammen med kone og to barn – en datter på sju og en sønn på to år.
Der i Kyiv han er, må kommunikasjon skje via internett, som igjen holdes oppe av nettselskapets generatorer, på datamaskiner drevet med strøm fra andre generatorer. Mobilnettet er upålitelig. Om man kommer gjennom kuttes samtalen etter få sekunder, maks minutter.
– Vi tenker ikke spesielt mye på jula. Vi finner vel på noe litt ekstra for barna, men ikke for oss voksne. Muligens en ekstra bra nyttårsmiddag? Vi bor øverst i blokka vår, i 14. etasje, så vi kan grille på balkongen uten brannfare. Noen fordeler skal man ha, nå som alle heisene står! ler han, galgenhumoristisk.
[ «Er jenta di villig til å gi munnsex for å bli invitert på fest?» ]
Verst ved fronten
Også Mykola Nazarovets og familien har mistet strømmen, og innlagt vann. Likevel er forretningsmannen mest opptatt av at situasjonen er enda verre i andre deler av Ukraina. Det har han selv bevitnet på reiser med nødhjelp til fronten.
– Ved fronten har de ikke hatt vann eller strøm eller drivstofforsyninger på sju-åtte måneder. De tenner bål for varme og matlaging, og henter vann i bekker og elver. Noen få har generatorer, men generatorene dekker kun rundt ti-femten prosent av kraftbehovet, forklarer han.
– Men det er klart, at sammenlignet med den livsstandarden man forventer av en europeisk storby som Kyiv, står det ikke så bra til her heller, uten vann og strøm. Det er få folk igjen. I leilighetskomplekset mitt er det 75 leiligheter. Det er kun folk igjen i fire av dem. Jeg er i en heldig situasjon fordi jeg har hatt mulighet til å benytte meg av kontorlokaler med egen generatorer. Det gir nok elektrisitet til å skru på lyset, i hvert fall et par timer daglig, sier Nazarovets.
Generatormangel
Han driver et firma som blant annet forsyner sykehus med medisinsk utstyr. Etter den russiske invasjonen, har Nazarovets flyttet mye av virksomheten over på generatorer, som det er desperat mangel på.
– Vi trenger transformatorer og generatorer og nødladere av alle størrelser. En av kundene mine driver for eksempel et farmasøytisk firma. Uten strøm kan de ikke holde temperaturen stabil på varelageret sitt. Da kan de heller ikke oppbevare medisin. Jeg prøvde å hjelpe dem. Etter over femti telefoner til alle kontaktene mine, fant jeg omsider en generator. Den befant seg over tusen kilometer unna medisinlageret, og må fraktes gjennom halve Ukraina, forklarer Nazarovets.
[ – Jeg har nesten ingen venninner igjen, alle er døde, sier Mona Levin (+) ]
Patriot
Å drive forretninger uten strøm og nett, er dessuten utfordrende nok i seg selv. Bestillinger skjer over nett, og man trenger telefonlinjer for å følge opp ordrer. Men Mykola Nazarovets holder motet oppe.
Jeg stikker aldri, samme hvor tøft det blir.
— Mykol Nazarovets, i Kyiv
– Ukraina er landet mitt! Jeg elsker det. Jeg stikker aldri, samme hvor tøft det blir. Jeg har tillatelse til å bære våpen, og har kjøpt våpen så jeg kan forsvare meg. Mange jeg kjenner er ved fronten allerede. Jeg står på listene, og drar om jeg blir kallet. Men det er ingen vits at alle drar til fronten på likt. For det første tar det tid å lære opp soldater. For det andre må noen holde hjulene i gang med annet også, både forretninger og nødhjelp her internt, sier han.
[ Søsteren ble politi, broren ble kriminell. Hva skjedde? (+) ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
