Hun tegner lyset i mørketida

– Det er overraskende likt fra land til land, hva leserne blir berørte av, og hva folk forteller om når de skriver, sier Lisa Aisato til Dagsavisen.

Fire år har gått siden hun og forfatter Maja Lunde ga ut «Snøsøsteren». Det ble boka «alle» snakket om den vinteren, og gaven som lå under svært mange juletrær. Historien er blitt hørespill og teater – «Snøsøstera» fikk seksere og femmere på terningen, og går på Det Norske Teatret nå – og 3. desember har «Snösystern» verdenspremiere som opera i Malmö.

– Maja er ikke redd for å ta tak i de ordentlig vonde følelsene. Jeg så den på teater, og gråt utrolig mye, selv om jeg kjenner historien godt fra før, sier Aisato.

Triste brev

«Snøsøsteren» er fortellingen om Julian på ti år. Han frykter at jula er avlyst, for storesøster er død og alle sørger. Da han blir kjent med jenta Hedvig, kommer julegleden – men også et stort mysterium – inn i livet hans. For hvem er egentlig Hedvig? Og hvor er familien hennes?

Siden den kom på norsk i 2018, har «Snøsøsteren» blitt oversatt til en lang rekke språk, og kommet ut i over tretti land. Mange bruker boka som julekalender, siden den har 24 kapitler, og handling lagt til adventstida.

Det er derfor Lisa Aisatos juletradisjoner nå inkluderer å svare på mail fra lesere fra ulike verdenshjørner, som alle har latt seg berøre av historien om Julians jul – og om familiens sorg.

– De fleste som henvender seg, vil fortelle sin egen historie. Ofte noe trist, om tap. Det er utrolig fint, men også litt overveldende. Litt vanskelig å respondere på. Jeg vet ikke alltid hva jeg skal svare. Men folk forventer ikke så mye tilbake, tror jeg. Bare at noen lytter. Det er jo nydelig at folk blir berørt. Når man sitter der og lager en historie, aner man ikke hvordan den vil bli tatt imot. Å treffe så mange så sterkt, er det helt utrolig. Jeg er veldig takknemlig, sier Aisato.

[ Drapstruslene hagler over Forouzan. Ironisk nok fordi hun har vært med å si fra om hvor lite kvinneliv er verdt (+) ]

«En julefortelling»

Også denne adventstida er illustratøren aktuell med en julebok.

Sammen med Erlend Loe, har hun laget en ny norsk versjon av Charles Dickens’ klassiske «En julefortelling». Loe har oversatt boka til moderne norsk. Aisato har tegnet gjerrigknarken Scrooge, som mener at jula er juks og fanteri, helt til spøkelsene og åndene som oppsøker ham og får ham til å skifte mening.

– «En julefortelling» er illustrert hundrevis av ganger før, og boka er dissekert og analysert opp og i mente. Så det var med skrekkblandet fryd jeg gikk til oppgaven. Det gjelder å finne balansen mellom det klassiske og gjenkjennelige, samtidig som jeg vil skape noe litt nytt, sier Aisato.

[ Tone ble skilt og trengte bolig. Løsningen ble et mikrohus til en million kroner (+) ]

Berømt fortelling

«Verdens mest berømte julefortelling», skriver forlaget på bokomslaget. Noe som fikk en anmelder å påpeke at de muligens hadde glemt historien om Jesusbarnet? Den med hyrder og engler og greier?

Anmelderen hadde et poeng. Men det hadde forlaget også. Særlig i engelskspråklige land er Charles Dickens’ «En julefortelling» – på engelsk «A Christmas Carol» – mye lest, og enda oftere referert til. Den er filmatisert rundt femti ganger, og fins både i Muppets-versjon og Donald Duck-versjon. At Donalds onkel Skrue heter Scrooge på engelsk, er ikke tilfeldig.

– Jeg kjente ikke «En julefortelling» så godt selv, heller. Da jeg fortalte til folk at jeg skulle illustrere den, var det mange som spurte hvilken julefortelling det var snakk om. Men når jeg forklarer at det er den med han gamle sure mannen som rett før jul hjemsøkes av spøkelser og ånder for å lære å bli et mer empatisk menneske, nikker folk gjenkjennende likevel, sier Aisato.

[ Anne B. Ragde er tilbake, med et knippe ellevilt morsomme og sårt triste fortellinger fra sin egen oppvekst. Den mora glemmer du aldri! (+) ]

Julekontrast

Først er det mørkt. Så blir det lyst. Først kaldt, så varmt. Både i «Snøsøsteren» og i «En julefortelling».

– Er ikke mange julefortellinger sånn, at kontrastene skaper stemninga? «Piken med svovelstikkene», for eksempel, eller «Stargate» av Ingvild Rishøi? Man ser bedre det gode mot en bakgrunn av noe vondt. Jeg tror jula ofte setter litt ekstra fart på melankolien. Voksne tenker på barndommen vi har tapt. Mange har mistet noen. Jula er en tid for savn, ikke bare glede, sier Lisa Aisato.

[ Apropos svovelstikker: Nå går strømforbruket på hytta kraftig ned. Har folk slutta å dra dit? ]

Årstidskvartett

Hun er glad i jula likevel.

– Særlig dagene etter julaften, der ingen forventer stort mer enn at man kan surre rundt i pysjen, lese og se på TV og ta det rolig.

Og i januar er det på'an igjen, med ny bok sammen med Maja Lunde.

– Vi skal lage to bøker til sammen. «Snøsøsteren» var vinterboka, og «Solvokteren» fra 2019 var vårboka. Nå skal vi i gang med sommerboka. Vi har vært så travle begge to, at det har tatt litt tid. Men nå regner vi med å ha ny bok klar til høsten. Det gleder jeg meg til, sier Lisa Aisato.

[ «Er jeg skeiv?» googler Nick. I fenomen-tegneserien «Hjertestopper» får han svaret (+) ]

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen