Kultur

«Julestorm» med varme og hjerte

Med sin nye Netflix-serie «Julestorm» viser Per-Olav Sørensen at julemagi kan oppstå der man minst venter det.

Dagsavisen anmelder

---

5

TV-SERIE

«Julestorm»

Regi: Per-Olav Sørensen

Netflix – strømmes fra 16. desember

---

Per-Olav Sørensen er ikke bare en av våre mest erfarne manusforfattere og regissører fra både scene, film og serier, men også norsk TV-dramas ukronede julekonge etter to sesonger «Hjem til jul». Nå hever den erfarne showrunneren lista betydelig høyere med en helt ny serie, også den på seks episoder. Med «Julestorm» (eller «A Storm for Christmas» internasjonalt) har han laget en bittersøt, humoristisk og melankolsk miniserie, litt etter samme oppskrift som «Love Actually», filmen som fletter alle mulige personer og historier sammen til den ultimate «feelgood»-pakken. Sørensen har feelgood i blodet han også, ispedd små doser av nordisk melankoli og tristesse. Han får god hjelp av et stjernelag skandinaviske skuespillere i større og mindre nøkkelroller. Hvem vet om de kan ha skapt en ny, kommende julefavoritt, slik Richard Curtis litt uforvarende gjorde med «Love Actually»?

«Julestorm» er en korrekt beskrivelse av hva denne serien tar utgangspunkt i. Det er lille julaften på Oslo Lufthavn Gardermoen. De siste reisende skal rekke flyene, og de som jobber på flyplassen begynner så smått å tenke på hjemveien. Men juletid er uværstid, og snøen som piskes ned gjennom stormkastene gjør at det ikke kommer til å lette noen fly på svært lang tid. En rekke mennesker som ikke kjenner hverandre, som reiser fra eller til noe eller noen, tvinges med andre ord til å tilbringe uventet mye tid sammen, både med andre reisende og de som er vant til å se gjestene haste forbi.

«Julestorm»

Spenninger oppstår i all slags former. Noen senker skuldrene, andre blir desperate, forvirrede og til og med krakilske. Og noen velger å døyve ventenervene rundt baren til Marius (Jon Øigarden), bartenderen som er profesjonell til fingerspissene og utstråler diskre ro og trygghet mens han tapper overpriset øl. Men vi vet helt fra begynnelsen at bak det litt tvungne smilet er det en uro. En annen uro enn hos Arthur Berg, en fetert, men også slitt pianist som for første gang i karrieren får tilbakemeldinger om at han er i ferd med å miste det.

Dennis Storhøi briljerer med underspilt humor som den litt grinebiterske, men også lune Berg. Til baren og området rundt søker også den litt hektiskblide David (Jan Gunnar Røise) som skal til Malaga. Vi har den fortvilte spanske moren (Aradna Cabrol) og sønnen hennes som må rekke en viktige operasjon, og den litt uutgrunnelige Sara (Thea Sofie Loch Næss) som har ett gitt mål for julen. Alle bærer de på sitt. Flyplasspresten Ronja (Maibritt Saerens) er kanskje en større menneskekjenner enn de tror.

«Julestorm»

Ideen om å skape fortellinger ut fra folk som strander sammen er på ingen måte ny, men gir rom for forviklinger og forbindinger. Serieskaperne fyller på med folk og handlingstråder, men Per-Olav Sørensens beholder også roen og undringen underveis. Komponering og klipp imponerer. Sørensen har selv skrevet manus sammen med blant andre «Halvbroren»-makker Lars Saabye Christensen, og serien har noe «Saabye’sk» over seg, med en intelligent, lett undrende og mollstemt grunntone og en melankoli som løper ut fra ensomhet og av lengsel etter noe eller noen. For enkelte av sjelene på OSL denne kvelden fører tvungen transitt til en forløsning.

Det som lett kunne blitt overspilt eller tatt ut i overdreven humor eller søtladent melodrama, har heller en nøktern regimessig struktur og en puls som er så behersket og poengtert at skuespillerne kan finne de essensielle nyansene i figurene de framstiller. Samtidig legges det ikke skjul på at «Julestorm» er en illusjon, en kalkulert storm i seg selv av emosjonelle kast. Den er i noen sidespor like glatt som en nypusset julekule, men det fungerer.

«Julestorm»

Humoren er aldri langt unna, i små glimt og hos særlig noen av karakterene, som når Alexandra Rapaport som den uforskammede rikingen Bobbi hyrer taxisjåføren Frank (Kyrre Hellum) til å kjøre henne til Torp i uværet. Det ender slett ikke som man først skulle tro, og det er også et av de sympatiske trekkene ved serien. Den er i utgangspunktet lett å lese, men så er handlingen likevel ikke helt opplagt. Som i fortellingen om Ida, spilt av Ida Elise Broch, hovedrolleinnehaveren i Sørensens to tidligere sesonger av «Hjem til jul». Her nagler Broch en frynsete popstjerne med åpenbar internasjonal suksess som behandler alle rundt seg med arrogant nedlatenhet, kort og godt så uspiselig som bare usikre popstjerner med litt for brå suksess kan bli.

Det bitende samspillet mellom Broch, som for et stort Netflix-publikum vil være et trekkplaster, og Evelyn Rasmussen Osazuwa som hennes lojale assistent, er blant seriens gullkorn. Men her er det mange som i glimrende små og store øyeblikk får vist at uten gode skuespillerprestasjoner kan man heller ikke lage kommersielt TV-drama. Foruten Broch og Osazuwa er det blant andre Jon Øigarden, Jan Gunnar Røise, Dennis Storhøi, Thea Sofie Loch Næss og Alexandra Rapaport, men også Catharina Vu, Kyrre Hellum, Valter Skarsgård og Carmen Gloria Peréz skinner i mindre roller som bidrar til substans og emosjonell snert.

Jan Gunnar Røises rollekarakter har kledd seg for å dra til Malaga og får hjelp av flyplasspresten, spilt av danske Maibritt Saerens i juleserien «Julestorm». Foto: Hallgrim Haug / Netflix

De seks episodene følger et trettitalls rekke ulike skikkelser gjennom dette førjulsdøgnet, fra bagasjesjaueren langt nede i flyplassbuken (Skarsgård), mellom alle på vanlig økonomiklasse, til den arrogante piloten (Ravdeep Singh Bajwa) i VIP-loungen som forstyrres av den juledrømmende romantikeren Diana (Hanna Ardhén). En strandet hund risikerer å bli avlivet, og Ghita Nørby dukker opp i det store intet. Ikke alle trådene er like godt knyttet sammen, og klisjeene rykker litt i båndet innimellom, men norsk, svensk, dansk, spansk og andre språk flettes inn i hverandre og understreker både handlingens og seriens internasjonale preg. Til å være innspilt under pandemien har Sørensen dessuten greid å gjøre serien troverdig stedsspesifikk og folksom.

Som da det hverdagsslitne ekteparet (Oscar Jean og Line Verndal) krangler og kjaser seg gjennom sikkerhetskontroller og køer med datteren Kaja (Talia Lorentzen) oppgitt på slep. Det kan vel hende at Kaja på et tidspunkt møter flyplassjulenissen (Ibrahim Faals), han som med syltynn tålmodighet tar imot barnas ønsker om Chanel-vesker og annen luksus som «koster halve oljefondet». Hans ektefølte «god f … ing jul» spiller helt på lag med det Sørensen muligens vil til livs i denne serien: Statusjaget, higet etter de hardeste pakkene og den likegyldige egoismen mange av disse reisende flagger uten blygsel når de haster forbi både flyplasser og i livet for øvrig. Gjennom å skape historier som på populærkulturens premisser understreker viktigheten av medmenneskelighet og fellesskap for å vinne over ensomheten, har Per-Olav Sørensen funnet hjertet i julestormen.