Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Nyheter
Høyre-topp håper Frp-exit åpner for vern av Barentshavet nord
Frp og Venstre har stått steilt mot hverandre i kampen om iskanten. Når håper Høyres Lene Westgaard-Halle at partiet hennes benytter muligheten til å verne Barentshavet nord og flytte iskanten lenger sør.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Før Frp bestemte seg for å trekke seg ut av Solberg-regjeringen mandag, var kampen om hvor den såkalte iskanten skal ligge ventet å være den enkeltsaken som kunne sprenge firepartisamarbeidet.
Historien ble en annen, men kampen om iskanten er langt fra over. Kort fortalt koker det ned til hvor langt nord det skal tillates å lete etter olje. Mens Frp vil flytte grensen lenger nord og altså åpne større områder for oljeleting, vil Venstre flytte den sørover og ha mer vern.
Høyre har ikke konkludert i saken, men ungdomspartiet Unge Høyre gikk i fjor høst inn for å verne Barentshavet nord og flytte iskanten lenger sør, slik Venstre ønsker.
Høyre-toppen Lene Westgaard-Halle har tidligere uttalt at hun ønsker en debatt om vern av Barentshavet nord i eget parti. Det samme har partikollega Henrik Asheim.
Den debatten er det fortsatt behov for, mener Westgaard-Halle.
– Jeg forventer en livlig debatt i Høyre om dette i forbindelse med programprosessen, og uavhengig av iskanten tror jeg vi må ta debatten om Barentshavet nord.
LES OGSÅ: Regjerings-«Frexit» kan åpne for disse profilene fra Drammen og vår region
Saken fortsetter under bildet.
Iskanten markerer starten på det enorme området som er dekket av is i Antarktis. På det tykkeste er isen over 2000 meter. Foto: NTB Scanpix
Les også: I disse sakene forventer Sp støtte fra Frp i Stortinget
Håper Høyre går til Venstre
Selv er Westgaard-Halle tydelig på hvordan hun vurderer saken:
– Vi kan ikke ta utgangspunkt i hvor isen ligger akkurat den dagen, det endrer seg hele tiden, sier hun og fortsetter:
– Mitt utgangspunkt er at vi bør se på hvor den ligger over tid. Når vi snakker om klima og vær, snakker vi ofte ut fra et 30 år langt perspektiv. Jeg tenker at det er overførbart til iskanten.
Dermed er hun på kollisjonskurs med tidligere regjeringskollega Frp, som mener iskanten bør defineres som «det området der iskantsonen til enhver tid er» – en såkalt dynamisk iskant. Dette har KrF tidligere avvist.
Nå som Frp er ute av regjeringskontorene, tror Westgaard-Halle at forhandlingene om iskanten i større grad vil flyttes over til Stortinget. Og der kan kampene bli harde. Frps Terje Halleland har uttalt til NTB at han er bekymret for hvilken holdning Høyre vil ha framover.
Men han får ingen trøstende ord fra Westgaard-Halle.
– Rent personlig ønsker jeg at Høyre nærmer seg Venstre og KrFs linje med vern av Barentshavet nord og flytting av iskanten lenger sør. Men hva Høyre lander på, kommer nok an på hvordan debatten i Stortinget utvikler seg.
Les også: Regjeringen: Lofoten skal ikke røres. Frp-lag: Må konsekvensutredes
Frp: Helt uaktuelt
Uttalelsen til Westgaard-Halle blir ikke godt mottatt i Frp.
– Jeg tror heldigvis ikke hun er representativ for det Høyre mener, men det er de kreftene i Høyre som hun representerer som jeg er redd for, sier Halleland til Dagsavisen.
Saken fortsetter under bildet.
Terje Halleland (Frp) er bekymret for hvordan Høyre vil konkludere i iskanten-saken. Foto: NTB Scanpix
Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet har foreløpig konkludert i saken, og Halleland sier at han nå avventer hva de to rødgrønne partiene vil foreta seg på Stortinget. Men han sier følgende om hvordan Frp vil reagere dersom Høyre gjør som Westgaard-Halle ønsker og velger mer vern:
– Dette er en del av Granavolden-plattformen som er åpen, men hvis vi ser at Høyre tar fullstendig retrett på tidligere meninger, må vi vurdere hva vi skal gjøre.
For Frp er det helt uaktuelt å flytte iskanten lenger sør, sier Halleland.
– Vi er åpne for å forhandle, men ikke på noen alternativer som minner om det Venstre vil gå for.
Regjeringen er i ferd med å utarbeide en forvaltningsplan for havområdene i nord, der spørsmålet om hvor grensa skal gå for iskantsonen inngår. Planen skal behandles av Stortinget i vårsesjonen, noe som betyr at den senest kan legges fram 20. april.
Polarinstituttet mener at iskantsonen bør defineres der sannsynligheten for havis er 0,5 prosent, mens oljeindustrien vil ha den ved 30 prosent. Det er en tilnærming Westgaard-Halle har sansen for.
– Polarinstituttet har laget en fagrapport som er veldig god, så vi skal ha gode grunner for ikke å lytte til den.
Les også: Lysbakken ber Støre om hjelp mot oljekappløp i nord
Mener Høyre er blitt grønnere
Hun lar seg ikke avskrekke av at hennes egen partileder og statsminister Erna Solberg tidligere har sagt til Dagens Næringsliv at Høyre ikke har noen planer om å verne Barentshavet. Solberg har også avvist alle forslag om styrt avvikling av oljenæringen, senest på NHOs årskonferanse.
Det er som ventet, mener Westgaard-Halle.
– Det betyr at regjeringens politikk og Granavolden-plattformen ligger fast. Jeg tror de fleste forventer at regjeringspartiene forholder seg til det, noe annet ville vært uryddig. Samtidig er partiene nå i programprosesser, det bør vi i Høyre huske på når saken kommer til behandling i Stortinget. Samtidig ville det vært rart om statsministeren gikk mot Granavolden-plattformen nå og løftet nye saker.
Saken forstetter under bildet.
Erna Solberg på NHOs årskonferanse tidligere i år. Foto: NTB Scanpix
Westgaard-Halle mener like fullt at partiet hennes har beveget seg i en grønnere retning de siste årene.
– De siste fem årene har jeg sett en veldig stor endring. Jeg har jobbet med klima en del år og jeg merker at både debatten rundt og interessen for klimapolitikk er mye større nå enn før.
Høyre-toppen er ikke bekymret for at hensynet til oljenæringen skal stå i veien for hensynet til klimaet og miljøet.
– Jeg tror mange står fast på oljepolitikken, men det trenger ikke nødvendigvis å legge noen demper på klimapolitikken, snarere tvert imot. Å tjene penger på fossil energi gjør at vi har en tyngre bør å bære og et større ansvar å ta på klimafeltet.
Les også: Naturvernforbundet sier nei til Equinors klimakutt
SV inviterer til forlik
I spørsmålet om hvor iskanten skal gå, er Arbeiderpartiet splittet mellom naturvern og oljeinteresser, skriver NTB. Til nå har de holdt kortene tett til brystet om hvor de står i saken og sagt at de avventer regjeringens forvaltningsplan. Det samme sier Senterpartiet.
SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken sier døra står åpen for et forlik med regjeringen.
– Iskanten blir det store miljøslaget i år, sier Haltbrekken til NTB.
– Vi kommer til å jobbe for å få satt en klar og tydelig grense for oljeindustrien. Hvis regjeringen er med på det, så er det veldig bra.
