Naturvernforbundet sier nei til Equinors klimakutt

Equinors planer om å kutte i klimautslippene fra produksjonen av olje, henger ikke på greip, mener Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Mandag ble det kjent at Equinor sammen med sine partnere vil bruke 50 milliarder  kroner på å kutte klimautslippene fra oljefeltene og landanleggene sine med 40 prosent innen 2030. Kuttene skal blant annet skje ved å elektrifisere sentrale oljefelt.

Fram mot 2040 er målet å kutte utslippene fra oljeproduksjonen med 70 prosent, og innen 2050 skal de være «ned mot nær null».

– Rimelig absurd

Dagen etter at disse planene ble lansert, var det offisiell åpning av Johan Sverdrup-feltet med både Equinor-sjef Eldar Sætre og statsminister Erna Solberg (H) til stede. I løpet av de neste tiårene ventes det at feltet vil sikre staten inntekter på mer enn 900 milliarder kroner.

Naturvernforbundets leder finner ingen grunn til å slutte seg til gratulantene.

– Johan Sverdrup er et felt som aldri burde blitt planlagt, bygd eller åpnet. At vi begynner 2020-åra med å åpne et nytt oljefelt med pump og prakt, er rimelig absurd, sier Lundberg.

– Johan Sverdrup er ventet å være i drift til etter 2070. Det er 20 år etter at verden må ha null utslipp for å kunne nå Parisavtalens mål om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Argumentene som brukes fra både Equinor og den norske regjering er at dette er godt nytt for klima, fordi det er elektrifisert. Det henger ikke på greip, all den tid feltet vil produsere utslipp tilsvarende 20 ganger Norges årlige utslipp, i form av den eksporterte oljen.

Les også: Greta Thunberg angriper Olje-Erna

Mot elektrifisering

Til tross for at Equinor mener at en elektrifisering av oljeproduksjonen vil bidra til å kutte klimautslippene i Norge med «over fem millioner tonn» i året, er Naturvernforbundets offisielle politikk at miljøorganisasjonen «er mot å drive plattformer på sokkelen med elkraft fra land».

– Naturvernforbundet er skeptisk til store investeringer i form av kraft fra land til sokkelen, som vil legge grunnlag for ytterligere utvinning av olje og gass i mange tiår, forklarer Lundberg.

– Det er viktig å kutte utslipp fra utvinning av olje og gass. Det viktigste er å hindre at verden tilføres ytterligere mengder fossil energi. Utvinning av ett tonn norsk olje tilsvarer cirka 60 kilo CO2. Forbrenning av oljen tilsvarer cirka 3.000 kilo CO2. Det er i bruken av oljen og gassen at den desidert største klimaskaden oppstår, fortsetter hun.

Les også: Slik kan kuer bli en viktig varmekilde

– Plan for nedtrapping

– Istedenfor å satse milliarder på å bygge en infrastruktur for fortsatt olje- og gassutvinning, trenger vi en plan for nedtrapping av petroleumssektoren, med full utfasing innen 2040 som mål, og en politikk som følger opp denne. Vi har begrensa med fornybar strøm, for vi skal også ivareta den uerstattelige naturen vår, og da bør vi bruke den fornybare strømmen til å fase ut fossil energibruk i andre sektorer enn olje- og gassindustrien som vi uansett må avvikle, anbefaler Naturvernforbundets leder.

– Er ikke utslippsfri produksjon det beste dere kan håpe på fra Equinors side? De vil jo aldri gå med på å avvikle seg selv.

– Equinor sier selv at de er et bredt energiselskap, da er det på tide de viser det i praksis. Å ha en målsetning om at 15 prosent av investeringene skal gå til nullutslippsløsninger i 2030 er ikke i nærheten av godt nok. Equinors planer gir ikke en utslippsfri olje, fordi sluttutslippene fortsatt vil være der. Og med 30 år igjen for verden å nå null utslipp, kan vi ikke legge mållinja for et statseid selskap så lavt, svarer Lundberg.

Les også: Halvparten av natur- og miljøoppdragene er forsinket

– Skulle bare mangle

– Andre deler av miljøbevegelsen er positive til Equinors ambisjoner. Bellona omtaler det som et «historisk skifte».

– Det skulle bare mange at ikke også Equinor skjønner at de ikke kan operere akkurat som før. Men dersom Equinor for alvor skulle tatt klimaansvar, burde de forstått at det ikke er rom for norsk oljevirksomhet flere tiår fram i tid. Et sted de kunne startet var å støtte opp om forslaget om å verne Barentshavet nord mot petroleumsvirksomhet, både som klima- og naturvern.

– Vil ikke Equinors investeringer for å kutte utslippene fra oljeproduksjonen kunne inspirere andre oljeselskap til å gjøre det samme? Kan ikke det igjen få positiv effekt på de globale utslippene?

– Hovedandelen av utslippene kommer når oljen brukes og brennes, ikke ved produksjonen av den. Å skulle narre seg til å tro at man kan fortsette oljeproduksjon langt inn i framtiden, så lenge den er elektrifisert, er et veddemål mot Parisavtalen, svarer Lundberg.

– Equinor er et oljeselskap som har bidratt til den klimakrisen verden nå står i. Istedenfor å investere 50 milliarder i videre petroleumsutvinning, hadde vi forventet at et stort, norsk og delvis statlig eid firma ville hatt en fremtidsrettet strategi der de satset på fornybare alternativer, fortsetter hun.

– Å kutte utslipp fra eksisterende felt som skal stå i drift til 2040 er vi selvsagt for, men vi er bekymret for hvilke konsekvenser det kan få for norsk natur dersom dette skal dekkes av fornybar energi fra land. Her ønsker vi heller en satsing på havvind, som kan bidra til verdifull teknologiutvikling, og at denne infrastrukturen bygges slik at den kan ta over for dagens fossile eksport. Samtidig er det viktig å understreke at vi ønsker å fase ut norsk oljeindustri, og ikke tillate nye utbygginger verken på nye eller eksisterende felt, som kan forlenge levetiden deres.