PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Enormt søk i McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD: Lavere vekst
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Navn i nyhetene
Rune Christiansens romaner gis ut i flere land
Forfatter Rune Christiansen opplever stadig større suksess utenfor Norge. Men det er ikke det viktigste. – Skriving er en måte å leve på som er nødvendig.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Rune Christiansen (58)
Hva: Forfatter fra Vestfossen
Hvorfor: Hans nye roman «Saken med den tapte tidens innfall» er allerede solgt til tre land; Danmark, Nederland og Sverige.
Din siste roman «Saken med den tapte tidens innfall» er allerede solgt til tre land, og andre romaner du har skrevet blir også gitt ut i forskjellige land, er det først nå at også verden utenfor Norge ser ditt forfatterskap?
– Det har vært en stigende kurve. Det begynner å bli noen år siden Lydia (Ensomheten i Lydia Ernemans liv red.anm.) kom ut på dansk. Men de siste to årene har det skjedd mye, ja. Den ble også lansert i Nederland tidligere i år og fikk svært gode kritikker og bestselgerlisteplasseringer. Til neste år kommer den med engelsk oversettelse, og Fanny kommer på dansk senere i høst. Det er de små forlagene som tar sjansen, de tar over der de store slipper opp.
Jeg har gitt ut diktsamlinger som er solgt i bare tre, fire hundre eksemplarer.
Rune Christiansen
– Men i Sverige er de ganske vriene, der er det vanskelig, så da jeg fikk vite at dette moderne feminist-forlaget ville gi ut tre av romanene mine, var jo det veldig hyggelig. Jeg tror også det er en interesse for norsk litteratur generelt. Karl Ove Knausgård nevnte mitt forfatterskap til The New York Times for tre, fire år siden, og det kan også ha hjulpet på interessen.
Du har jobbet i over 20 år med å få verdenslyrikken til Norge, men ditt eget gjennombrudd som forfatter, skjedde først for noen få år siden med Ensomheten i Lydia Ernemans liv. Hvorfor tror du historien om Lydia treffer så godt?
– Det er vanskelig å si, jeg jobbet i fem år med den. Jeg tror de som er oppmerksomme finner noe der som de ikke finner andre steder. Personer, atmosfære og det tidløse. Dessuten fikk jeg masse gode anmeldelser, og så tror jeg at jungeltelegrafen virket litt.
– Det å nå lesere er jo selvsagt viktig, selv om jeg hadde skrevet uansett. Å skrive er en del av livet mitt. En måte å leve på som er nødvendig. Jeg har gitt ut diktsamlinger som er solgt i bare tre, fire hundre eksemplarer.
«Vil du bli høy på språk er det bare å lese Rune Christiansen. Hans nyeste roman er en berusende leseopplevelse», skrev Dagsavisens anmelder nylig om din siste roman. Hvordan opplever du et slikt utsagt, og kritikker generelt?
– Jeg må innrømme at jeg mindre og mindre leser anmeldelser. Per Petterson, som er en nær venn, han reiser bort, og sier til forlaget «Ikke nevn plusser eller minuser». Jeg kjenner meg igjen i den skjørheten. Der kommer det noen og mener noe om det man har jobbet med de siste fem årene. Jeg merker med få unntak at jeg får lite ut av å lese raske anmeldelser, det betyr så lite.
Jeg har begynt å notere noe. Du er den første jeg sier det til, bortsett fra samboeren min. Jeg vet ikke om det blir bok, vi får se hva det blir.
Rune Christiansen
Du skriver i en ganske lavmælt og langsom tone, språket får skinne i dine romaner. Som lyriker, hvordan vil du si språket har plass i romanen du skriver?
– Språket er bare et verktøy, men jeg vil ha et godt verktøy. Det er ikke sånn «se, her er språket mitt». Det jeg skriver fram, det er målet. Jeg er opptatt av omgivelsene, det skal være visuelt tydelig, og det hovedpersonene mine tenker, skal også være tydelig. Jeg er en slags nøktern pessimist, som prøver å ta vare på noe, og hvis det blir gyldig for andre, er det jo fint. Og så er det å ha blikket og litt nostalgia, hvis jeg ikke skriver det fram går det tapt på et vis.
Hva blir det neste?
– Det er vanskelig å si, jeg er alltid veldig tom etter en utgivelse, det er en elendig tid å gå inn i. Å våkne om morgenen å tenke hva skal jeg gjøre nå? Det blir ikke roman på en stund. Jeg er opptatt av noe som er et slags ekko fra den siste romanen. Jeg har en mor som har blitt dement, og det er en ting som har slått inn i meg, når noen gradvis og ugjenkallelig blir borte. Jeg har begynt å notere noe. Du er den første jeg sier det til, bortsett fra samboeren min. Jeg vet ikke om det blir bok, vi får se hva det blir.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Bøker som har hatt stor betydning både lesemessig og som et ekko i skrivingen, da må jeg tilbake til en barnebokserie, om indianeren Hjortefot. Og hopper jeg fram til vår tid, blir det franske Patrick Modiano med boken Dora Bruder. Begge de har en sterk atmosfære og sitter dypt i meg.
Hva gjør deg lykkelig?
– På et eller annet vis er jeg i nærheten av lykke når jeg skriver. Og å være på reise, komme til nye steder. Å være nord i Østerdalen, det landskapet, bringer også lykke. Mona og jeg har et lite hus der, og å være der og skrive er en fantastisk kombinasjon.
Hvem er din barndomshelt?
– Den første som dukket opp er Beppe Wolgers, han som spiller pappaen til Pippi. Han hadde et program på TV og var så utrolig kul. Og Pippi og farbror Melker, det koker nok ned til Astrid Lindgren, universet rundt henne. Og for meg står TV-seriene sterkere enn bøkene.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Den store «evnen» jeg har til å bekymre meg og stresse og å være utålmodig. Det som plager meg mest, er at jeg har lett for å bekymre meg, over alt fra små til store ting.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– Jeg er fremdeles medlem i Fremtiden i våre hender og Greenpeace. Jeg synes for eksempel det er problematisk med måten oppdrettsfiske drives. Naturvern er viktig og det er et godt ord – klima og miljø er blitt politikerspråk.
Er det noe du angrer på?
– Ja, men det blir altfor privat. Det er noe jeg bekymrer meg over, men jeg prøver å løse det ved å gå videre og lære av det.
Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Jeg skulle gjerne hatt en samtale med forfatteren Patrick Modiano.
