Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Kommentar
Å slippe å slåss som en mann
At gutter og menn mellom 18 og 60 år ikke får forlate Ukraina, kan virke forståelig. Men det bryter med menneskerettighetene deres.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
«Det er bare kvinner og barn som kommer gjennom her, for menn er det forbudt. Vi etterlater våre fedre, menn og ektemenn hjemme og føles bare drit, fortalte 30 år gamle Ludmila over grensen til Polen. Deretter brøt hun sammen i gråt overfor journalisten.
Det er ikke bare kvinnene som gråter. Også menn gråter på grensen.
En mann fortalte til Washington Post i mars at han hjemsøkes av den voldsomme gråten til vennene sine, da de sa farvel til koner og barn ved grensen. «Jeg hadde aldri sett dem gråte før», sa han.
Alle skal ha mulighet til å flykte om de vil, eller å kjempe om de vil
Selv i kriser, enten det er naturkatastrofer, pandemier eller kriger, er det et mål å overholde rettigheter som er signert og erklært og omfavnet i roligere tider. Nettopp da settes stater på prøve, og nettopp da må erklæringer vise seg sterke nok til å stå imot panikk og kaos. At Ukraina stengte grensene for mannlige borgere, var en verkebyll for folk som er opptatt av menneskerettigheter helt i starten, men debatten kom aldri. I en krig blir det fort helter og skurker, det blir svart og hvitt.
Men for ukrainske familier er det ofte bare grått og gråt. Hva velger du? Å bli for å holde familien sammen? Å sende de yngste ut alene? Hva sier du til han som verken vil, tør, eller ønsker å delta i væpnet kamp, mens han kan lese på internett at ukrainere slåss for demokrati, europeiske verdier og landets eksistens?
Hva tenker den faren som sender ut kone som eneforsørger for barna alene, til fremmed land, uten verken penger, språk eller nettverk? Går det en grense for hvor sterk en fars bekymring kan bli?
Det angår også oss. Når regler brytes i krise, kan nye paradigmer og normer oppstå. Å stenge inne en bestemt del av befolkningen i en krig, er ikke en sjarmøretappe vi bør overlate til neste krig i historien. Denne bestemmelsen er verdt en kritikk, selv om vi rystes av lidelsene i Ukraina og støtter dem i kampen.
Krigen kan fort bli en langvarig hengemyr, og løsninger kan ligge andre steder enn i bakkekrigen. De løsningene må ukrainske menn få aksjer og eierskap i, også om de vil ha denne utenfor selve kampsonen, i et annet land.
Hvem vet hva mang en mann kunne utrettet i trygghet utenfor grensene, i form at digital krigføring, nettverking og diplomati, pengeinnsamlinger og pengeoverføringer eller humanitært arbeid for hjemlandet? At det er mulig å drive motstandsarbeid, på tvers av kjønn, i andre land enn der konflikter pågår, finnes det utallige eksempler på.
Saken er: Ukraina har et imponerende hav av frivillige, kvinner og menn, som ønsker å bli i landet, og bidra med væpnet eller annen motstand. De trenger egentlig ikke dem som ikke vil, tør eller ønsker, eller som har egne private og grunner for å rømme vekk, eller som vil drive motstandsarbeid på andre måter. Regelen virker derfor unødvendig.
Utreiseforbudet har ikke i seg en instruks om å delta i militær kamp. Men nesten: Innenriksminister Denys Monastyrsky skrev på Telegram da unntakstilstanden ble innført 24. februar i år: «I dag er øyeblikket da alle ukrainere som kan beskytte hjemmet sitt, må ta til våpen. Ikke bare for å hjelpe soldatene våre, men for å rense Ukraina for fienden en gang for alle».
FN gikk umiddelbart ut og ba Ukraina vise humanitet og omsorg ved innføringen av utreiseforbudet, som Ukraina informerte FN om i et eget skriv. Men det ble med oppfordring og orientering.
Det er innbakt i menneskerettighetene at alle skal kunne velge å forlate en krigssone, for eksempel i artikkel 13 paragraf 2. I artikkel 14 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er det etablert at ingen skal diskrimineres på grunn av kjønn.
FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) skriver at det er forståelig at den eksistensielle trusselen mot Ukraina har utløst unntakstilstand og utreiseforbud for menn. Men dette betyr samtidig en farligere flukt for de kvinnene og barna som drar, skriver de. Den humanitære krisen blir med denne regelen større.
Noen menn er unntatt utreiseforbudet, eksempelvis alenefedre, eller de som er syke. Men du slipper ikke ut på pasifistisk grunnlag, eller om du rett og slett vil vekk i skrekk for å ende livet som kanonføde.
I tillegg har det også kommet for en dag at ikke-binære og transkvinner diskrimineres på grensen, fordi de fremdeles står som «mann» i passene sine.
Mange ukrainere kan velge, om de vil bli og kjempe for landet sitt der, med eller uten våpen. Det er rett og riktig. Men alle som juridisk sett er menn, har ikke noe valg. Det er galt.
I en New York Times podkast forteller tegneserieskaperen Tyhran om hvordan han ble stanset på grensen til Polen: «Jeg klarer ikke å forstille meg å gjøre militære ting (…) Jeg har ingen erfaring i det (…) Jeg er redd for å holde i et gevær (…) Jeg kan ikke forestille meg å holde et gevær».
Saken fortsetter under videoen
Tyhran fortalte videre at han ble ydmyket på grensen av vaktene og andre som forsøkte å komme seg vekk. Han, som andre ukrainske menn, forsøker dermed å flykte ulovlig over grensen. Problem: De får ikke utreisestempel i passet sitt. Kan de da komme seg inn igjen senere?
Likestilling i krig, som i fred, må bety at alle kjønn skal ha mulighet til å flykte om de vil, eller å kjempe om de vil. Å nekte menn denne rettigheten er et alvorlig brudd på internasjonal rett.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
