Det var bare et forspill. Der de brenner bøker, ender de opp med å brenne folk, skrev den tysk-jødiske dikteren Heinrich Heine i 1823, i verket Almansor. Det berømte utdraget er mest kjent for å være så fremsynt i forbindelse med nazistenes omfattende bokbål på 1930-tallet og grusomhetene som fulgte. Selve sitatet refererer faktisk til koranbrenning under den spanske inkvisisjonen, i Heines litterære verk.
Det er også nærliggende å se det som en aggresjon og hatytring mot norske muslimer, som symboliserer hva SIANS mål er – et muslimfritt Norge.
Det er ikke forbudt å brenne bøker eller flagg i Norge. Det begrunnes i at det å for eksempel brenne Bibelen eller Koranen, er et angrep på de maktinstitusjonene som organisert religion er. Men hva når Koranen brennes i sammenheng med hatytringer som dehumaniserer og demoniserer en minoritetsgruppe i det norske samfunnet, og til og med tar til orde for deportasjon? Er det da like selvsagt at brenningen av Koranen er en maktkritisk handling eller er det også nærliggende å se det som en aggresjon og hatytring mot norske muslimer, som symboliserer hva SIANS mål er – et muslimfritt Norge?
Den antimuslimske hatgruppen SIAN har de siste årene hyppig gjennomført ulike stunt og markeringer for å fremme sin antimuslimske agenda. Noen medier beskriver fortsatt SIAN som islamkritikere, men SIAN selv har gjort det tydelig at det er norske muslimer som er fienden, som må deporteres fra landet. Ergo er dette ikke religionskritikk.
I henhold til straffelovens paragraf 185, er det forbudt å fremme hat, forfølgelse og ringeakt ovenfor noen på bakgrunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne. Leder i SIAN, Lars Thorsen, er blant annet dømt for ytringer om at muslimer er «en trussel mot rikets sikkerhet», og at muslimer «må deporteres eller interneres på livstid».
I tillegg til å reise fysisk rundt i landet og iscenesette koranbrenning-ritualer i kombinasjon med hatytringer, iført militære effekter, er SIAN aktive på sosiale medier. Thorsen følges av over 2000 personer på Facebook. Der postes det flittig innhold som engasjerer følgerne. Et eksempel på en slik post er en 15-sekunders video av en mann som snakker utydelig norsk. I kommentarfeltet kan man lese at «Slike skapninger egner seg ikke til noe annet enn å plukke bomull. Dem skulle ikke fått lov å bevege seg fritt i samfunnet». Skrevet under fullt navn. Personen har fått likes av hele 7 andre. «Søppel er du!!! Å søppel kommer dere alltid til å være!». En annen person kommenterer bare «Skyt». Videre poster noen 15 pistoler. For de som måtte være i tvil om SIAN bedriver religionskritikk eller renspikket rasisme, er det bare å ta en titt på deres egne publiseringer på sosiale medier, flere av dem med mange hundre grovt dehumaniserende kommentarer. En av de siste postene til Thorsen i skrivende stund, harselerer med at muslimske graver i Sverige har blitt rasert.
[ Dagsavisen mener: Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte ]
I Norge har to terrorister hatt en eksplisitt antimuslimsk voldsideologi og til sammen tatt livet av 78 mennesker. Anders Behring Breivik var også inspirasjonen til Brenton Tarrant, som drepte 51 muslimer i terrorangrepet på New Zealand i 2019. Drapene ble direktesendt på sosiale medier for hele verden. Det gjør SIANs turné med hatpropaganda rundt i norske byer og tettsteder med høy andel muslimske innbyggere, enda mer alvorlig og skremmende. Det skaper frykt og utrygghet, og polarisering. Forsøk på å fjerne muslimer fra et europeisk land har skjedd i vår samtid. I opptakten til folkemordet på bosniske muslimer på 1990-tallet, ble over 1,5 millioner bøker brent og ødelagt av serbiske styrker. Målet var å slette den muslimske tilstedeværelsen i landet og fornekte muslimenes lang historie og tilknytning til Bosnia.
SIAN har blitt stadig mer oppsøkende til muslimske samlingssteder, som moskeer under fredagsbønn og ramadan. Utenfor moskeen på Mortensrud har SIAN brent koranen flere ganger de siste ukene. Foreldre forteller at de ikke tør å la barna sine gå til moskeen som følge av dette. Det er enkelt å diskutere ytringsfrihet som en teoretisk øvelse, det er noe helt annet å føle på uro, stress og frykt for at ens nabolag blir oppsøkt av en hatgruppe som ønsker skremme og provosere muslimer, kun fordi en er muslim.
SIAN er profesjonelle konfliktingeniører, som iscenesetter et teater av hatpropaganda og konspirasjoner, med formål å skape reaksjoner. Hvorpå når de lykkes med å skape bråk, og enkeltindivider har reagert med sinne og opprør, føres det som bevis på at et flerkulturelt samfunn ikke er mulig. Men det er ikke nok å ikke la seg provosere. Som samfunn må vi ta tydelig avstand fra de ideene som SIAN forfekter. SIANs hatytringer og koranbrenningsritualer må etterforskes og tas på alvor av myndighetene – i lys av den ideologiske og politiske kontekst de forekommer.
Som medborgere må vi ta et aktivt oppgjør med hatet som forsøkes spres. Det innebærer å benytte enhver mulighet til å styrke samhold og medmenneskelighet, og motarbeide at hatefulle ideologier og farlige konspirasjonsteorier får feste iblant oss. Vi har dessverre nok av eksempler gjennom historien, som viser hvor galt det går hvis gruppebasert hatretorikk og konspirasjonstenkning om minoriteter normaliseres.
