Vil de ha et «mannetog»? Da får de arrangere et, da

Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.

– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen på den norske ambassaden i Brussel.

Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.

Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.

– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.

Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.

I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.

(NTB)

Barn under to år bør unngå skjerm, mens barn i alderen 2–5 år bør begrense skjermbruken til en halvtime til én time, lyder Helsedirektoratets nye skjermråd.

Samtidig bør skjermbruken begrenses til 1-1,5 time for barn i alderen 6–12 år, ifølge rådene. For ungdommer opp til 18 år bør skjermbruken ligge på rundt 1,5-3 timer.

Disse rådene gjelder altså for fritid utenom skolesammenheng.

– For å fremme best mulig utvikling hos små barn er det viktig at de får mulig til å utforske miljøet sitt på en trygg måte og bygge erfaringer med omsorgspersoner og andre gjennom å være fysisk aktive i utendørs og innendørs lek, snakking, lesing, synging og lignende, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes.

Helsedirektoratets nye skjermråd understreker også at foreldre bør begrense sin egen skjermbruk når de er sammen med barn og unge.

– Som rollemodeller påvirker skjermbruken til foreldrene skjermbruken til barnet. Skjermbruken til foreldre kan svekke kvaliteten på relasjonen til barnet ved at den voksne blir mindre tilgjengelig for barnet, sier Hornnes.

Man bør også unngå at skjerm benyttes under måltider i hjemmet. De råder også til at barn bør unngå skjerm den siste timen før leggetid og at de ikke har tilgang til skjerm ved senga.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) påpeker at det er foreldrene som selv avgjør hva som er best for sine barn.

– Jeg har stor forståelse for at dette kan være en krevende balanse for foreldre som står midt i tidsklemma og en hektisk hverdag. Samtidig har mange etterspurt tydeligere faglige råd, og jeg håper skjermrådene kan være et nyttig verktøy, sier Vestre i en pressemelding.

(NTB)

Nord-Koreas leder Kim Jong-un har lovet «betingelsesløs støtte» til Russlands krigføring i Ukraina, opplyste nordkoreanske statlige medier torsdag.

– Nord-Korea vil betingelsesløst støtte Russlands standpunkt og utenrikspolitikk i alle avgjørende internasjonale saker, inkludert Ukraina-spørsmålet, sa Kim, ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA.

Uttalelsen kom under et møte med Russlands sikkerhetsrådsleder Sergej Sjojgu onsdag, og markerer en ytterligere styrking av det samarbeidet mellom de to nabolandene.

Møtet kom etter at de to landene i april bekreftet at nordkoreanske soldater for første gang deltar på russisk side i kamphandlinger – nærmere bestemt i Russlands grenseprovins Kursk.

Dette er Sjojgus andre besøk til Pyongyang på under tre måneder.

Under samtalene i Pyongyang diskuterte Kim og Sjojgu også styrkingen av det strategiske partnerskapet mellom Russland og Nord-Korea.

Ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass skal partene også ha diskutert gjenoppbygging av Kursk-regionen, samt planer for å hedre nordkoreanske soldaters innsats.

Russland hevdet i april å ha gjenvunnet full kontroll over Kursk-regionen, men Ukraina bestrider dette. Ukrainas øverstkommanderende Oleksandr Syrskyj sa nylig at ukrainske styrker fortsatt holder posisjoner i området.

Nord-Korea og Russland har ikke offentliggjort hvor mange nordkoreanske soldater som er utplassert i Russland. Etterretningskilder i USA, Sør-Korea og Ukraina har tidligere anslått at mellom 10.000 og 12.000 nordkoreanske soldater ble sendt til Russland høsten 2024.

I tillegg skal Nord-Korea ha levert store mengder konvensjonelle våpen til Russland.

Rundt 600 nordkoreanske soldater har blitt drept og tusenvis såret i kamp for Russland, ifølge sørkoreanske myndigheter.

(NTB)

USAs president Donald Trump har signert en ordre som stanser innreise for utenlandske statsborgere som ønsker å studere eller delta i utvekslingsprogrammer ved Harvard universitetet.

Ordren instruerer også utenriksdepartementet om å «vurdere å tilbakekalle» eksisterende studie- og utvekslingsvisum for nåværende Harvard-studenter som omfattes av kriteriene i kunngjøringen, opplyser Det hvite hus.

Tiltaket kommer samtidig med en eskalerende konflikt mellom presidenten og den prestisjetunge institusjonen.

Allerede forrige måned beordret utenriksdepartementet sine konsulære kontorer i utlandet til å skjerpe visumkontrollen for alle som søker innreise til Harvard, uavhengig av formål.

Harvard mener tiltakene er gjengjeldelse etter at universitetet nektet å etterkomme krav fra Trump-administrasjonen om å få innsyn i skolens styring, læreplan og ideologiske rammeverk for ansatte og studenter.

I den to sider lange presidentordren heter det at Harvard har «vist en historie med urovekkende utenlandske forbindelser og radikalisme».

Den viser også til FBI-advarsler om at utenlandske aktører forsøker å utnytte det åpne amerikanske utdanningssystemet til å stjele informasjon, undergrave forskning og spre feilinformasjon.

Videre anklages Harvard for ikke å ha formidlet informasjon til sikkerhetsmyndighetene om utenlandske studenters påståtte «ulovlige eller farlige aktiviteter».

Administrasjonen hevder videre at Harvard har omfattende økonomiske bånd til utenlandske motstandere, og viser til at universitetet alene fra Kina har mottatt over 150 millioner dollar. I tillegg kobles utenlandske studenter til antisemittiske hendelser på campus, ifølge kunngjøringen.

Trump har gjentatte ganger hevdet at ledende amerikanske universiteter fungerer som arnesteder for antiamerikanske bevegelser. Forrige måned ble Harvards mulighet til å ta imot nye utenlandske studenter midlertidig trukket tilbake, men denne beslutningen ble senere stanset av en føderal domstol.

Visumstansen er det siste i rekken av tiltak mot USAs eldste og rikeste universitet. Trump-administrasjonen har tidligere forsøkt å fryse milliarder i støtte og stipendmidler, kutt i skattefritak og har åpnet etterforskning av påstått diskriminering mot hvite, asiatiske, mannlige eller heterofile ansatte og søkere.

(NTB)

En mann er til fire og et halvt års fengsel for voldtekt av en 15 år gammel jente som jobbet på en restaurant han var sjef.

Hendelsen fant sted i 2003. Den da 15 år gamle jenta jobbet som ekstrahjelp på restauranten hvor den dømte mannen var sjef og kokk, skriver Drammens Tidende.

Voldtekten fant sted på en vakt hun var alene med mannen. Da skal han ha servert jenta mat og en drink. Ifølge jenta skal mannen så ha kysset henne i nakken, dyttet henne på gulvet og holdt hendene hennes fast mens han forgrep seg på henne.

Etter hendelsen dro jenta overgrepsmottaket der det ble sikret DNA fra sjefen på jentas kropp.

Mannen nektet først for at det hadde vært noen seksuell omgang mellom ham og 15-åringen. Etter å ha blitt konfrontert med DNA-funnet innrømmet han seksuell omgang, men hevdet at det var frivillig.

Retten trodde ikke på mannens forklaring og dømte han til fire og et halvt års fengsel for voldtekt. I tillegg er han dømt til å betale 285.000 kroner i oppreisningserstatning. Mannen er tidligere dømt for seksuell handling og seksuelt krenkende atferd mot en 17 år gammel jente.

(NTB)

USAs president Donald Trump har signert en ordre som begrenser eller forbyr innreise fra en rekke land i Asia, Afrika og Karibia til USA.

Det melder CBS News onsdag med henvisning til kilder i administrasjonen.

Forbudet omfatter statsborgere fra totalt tolv land: Afghanistan, Myanmar, Tsjad, Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Libya, Somalia, Sudan og Jemen.

For flere av disse landene gjelder et fullstendig innreiseforbud, ifølge CBS.

– President Trump holder sitt løfte om å beskytte amerikanere mot farlige utenlandske aktører som ønsker å komme til landet vårt og skade oss, sa Abigail Jackson, talsperson for Det hvite hus, på X.

Ifølge Det hvite hus gjelder totalforbudet land som er vurdert som «mangelfulle når det gjelder screening og kontroll», og som «utgjør en svært høy risiko for USA».

I tillegg til forbudet, som trer i kraft klokken 00.01 mandag, innføres skjerpede restriksjoner for reisende fra Burundi, Cuba, Laos, Sierra Leone, Togo, Turkmenistan og Venezuela.

– Jeg må handle for å beskytte USAs nasjonale sikkerhet, nasjonale interesser og det amerikanske folk, sa Trump.

Han sier reiseforbudet ble utløst av Colorado-angrepet søndag.

– Det nylige terrorangrepet i Boulder, Colorado har understreket de ekstreme farene vårt land utsettes for ved innreise av utenlandske statsborgere som ikke er skikkelig kontrollert, sa Trump i en videomelding.

Listen over land er basert på en presidentordre Trump utstedte 20. januar. Den påla utenriksdepartementet, innenriksdepartementet og direktøren for nasjonal etterretning å utarbeide en rapport om «fiendtlige holdninger» mot USA, og om innreise fra enkelte land kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Under sin første presidentperiode innførte Donald Trump et innreiseforbud for borgere fra sju land med muslimsk flertall. Forbudet ble justert flere ganger før det ble opprettholdt av Høyesterett i 2018.

Trumps etterfølger Joe Biden, opphevet forbudet i 2021 og kalte det «en skamplett på vår nasjonale samvittighet».

(NTB)

Politiet fikk onsdag kveld kontroll på en mann i Lørenskog som hadde opptrådt aggressivt og truende med øks på en bensinstasjon.

Politiet fikk melding om mannens truende atferd på en bensinstasjon på Skårer og rykket ut.

Hendelsen skal ha funnet sted inne i en bil på Esso Skårer og ble fanget opp på en livestream, skriver operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt i politiloggen.

Politipatruljen som kom til stedet fant en øks i bilen etter at de hadde fått kontroll på mannen.

(NTB)

Freddy Sobin er ferdig som sjef i XXL med umiddelbar virkning, opplyser selskapet. Sportsutstyrskjeden har over flere år slitt med økonomien.

Nyheten kommer kort tid etter at britiske Frasers Group sikret seg full kontroll over XXL i forrige uke, da storeierne Altor og Ferd kastet kortene. Planen er å ta selskapet av børs.

Sobin, som har vært toppsjef siden 2022, erstattes av Nicolas Fox på midlertidig basis.

– Fox har mer enn 18 års erfaring fra ulike lederstillinger innen detaljhandel og sportsbransjen, sist som administrerende direktør i Sports Directory, opplyser XXL i en børsmelding onsdag kveld.

Det står ingenting i meldingen om hvorfor Sobin går av.

– Sobin har ingen kommentarer til saken, skriver XXLs kommunikasjonsdirektør Jan Christian Thommessen i en SMS til E24.

Sports- og friluftslivskjempen varslet i slutten av mai at de på nytt hadde behov for påfyll av penger etter turbulente år.

(NTB)

Innbyggere og turister sør i Europa kan vente intens varme i ukene som kommer. I blant annet Spania og Portugal er det så langt varslet opptil 42 grader.

Varmen som kommer nå, rammer blant annet den sørlige regionen Andalucia i Spania. De første dagene er det ventet 42 grader i byene Córdoba og Sevilla, skriver den meteorologiske nettsiden WXCharts. Det samme gjelder kystbyen Faro som ligger sør i Portugal, her fryktes det 41 grader når vi nærmer oss midten av juni, skriver den britiske avisen Daily Express.

– Denne varmen vil holde seg i hvert fall til midten av juni. Foreløpig er det ikke noe i våre prognoser som viser at det vil bli kjøligere, sier meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt til NTB.

– Hetebølge er noe vi må vente oftere på grunn av klimaendringene, sier hun.

I Spania opplevde man temperaturer på rett under 40 grader flere steder allerede i mai. Myndighetene har sendt varmevarsel som gjelder Sevilla-regionen, om at man må passe på spesielt barn og personer med svekket helse.

I byen Cádiz, som ligger på atlanterhavssiden, ble det notert en varmerekord på 24,4 grader den 30. mai. Det er 10 grader over det som er normalen, ifølge det spanske meteorologiske instituttet AEMET. Årsaken er varm vind fra nordlige Afrika.

Nordmenn som skal ut på reise til Sør-Europa, bør følge med på advarsler og meldinger fra myndighetene i landet man skal til.

I tillegg til at heten har rammet land i Vest- og Sør-Europa som Spania, Italia, Hellas og Balkan, strekker varmen seg også østover. Blant annet er det høye temperaturer i deler av Ukraina og Russland.

Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.

– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.

Ifølge Al Jazeeras kilder ble minst 18 mennesker drept i angrepet. Minst åtte andre ble drept i andre israelske angrep i Gaza mandag morgen, melder TV-stasjonen.

Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet.

Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.

Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.

Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.

Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.

Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.

Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.

De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.

Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.

Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.

For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.

– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.

– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.

De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).

I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.

(NTB)

President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.

De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.

Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.

Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.

USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.

At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.

Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.

– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.

Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.

Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.

Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.

EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.

– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.

EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.

(NTB)

Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.

En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.

Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.

GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.

Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.

Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.

Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.

Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».

GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.

– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.

– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.

FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.

Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.

En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.

FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».

Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.

Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.

Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.

Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.

Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.

(NTB)

Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.

Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.

Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.

Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.

Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.

– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.

I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.

(NTB)

USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.

Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.

CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.

Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».

Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.

USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.

Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.

(NTB)

Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».

– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.

– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.

Det hvite hus forsvarte på sin side planen.

– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.

(NTB)

Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.

– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).

Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.

– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.

Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.

Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.

I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.

Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.

– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).

Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.

(NTB)

Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.

Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».

Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.

Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.

Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.

Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.

Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.

Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.

Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,

I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.

(NTB)

OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.

Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.

I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.

I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.

Beskjeden vekst

Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.

– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.

De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.

Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.

– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.

Dystert i USA

Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.

Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.

Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.

– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.

Lavere inflasjon

Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.

Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.

Kina og Japan

OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.

Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.

Svak europeisk vekst

Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.

I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.

Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.

– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.

Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.

– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.

– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.

Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.

(NTB)